Erfaringer og vurdering av eksamen 2014 og 2015

Karakterstatistikken for både grunnskolen og videregående opplæring er preget av stabilitet. Men i matematikk i grunnskolen ser vi en nedgang i snittkarakter fra 3,4 i 2008 til 3,0 i 2014. En mulig forklaring kan være at vi har tydeliggjort hva som forventes på de ulike karakternivåene i eksamens- og sensorveiledningene, og at sensorene vurderer i tråd med dette. 

I videregående opplæring er det noe mer variasjon i eksamensresultatene i noen matematikkoder. Særlig ser vi at eksamensresultatene varierer i praktisk matematikk fellesfag (1P, 2P og 2P-Y) og i teoretisk matematikk 1T. Dette kan ha flere mulige forklaringer. 

På 10. årstrinn er det ca. 40% av elevene som får karakteren 1 eller 2 til eksamen. Fagene 1P, 2P og 2P-Y velges ofte av elever som ikke har prestert høyt i matematikk i grunnskolen. Mange av disse elevene har dermed et faglig svakt utgangspunkt for videre utdanning i matematikk. 

For at eksamen skal gi elevene anledning til å vise kompetansen sin må arbeidsmengde og vanskegrad reflektere læreplanen godt. Dette er noe direktoratet etterstreber når vi utarbeider eksamensoppgaver. I flere år har flertallet av sensorene ved forhåndssensur i matematikk gitt uttrykk for at arbeidsmengde og vanskegrad i eksamensoppgavene er rimelige. Likevel har det over tid vært mer variasjon i resultatene i noen av matematikkodene enn i andre fag. vi mener derfor det er nødvendig med en nærmere oppfølging og evaluering av om eksamensoppgavene er i samsvar med læreplanen, om eksamens vanskegrad og omfang er rimelig, og om sensuren bidrar til å gi et godt bilde av elevenes kompetanse i faget. Gjennom dette arbeidet vil vi få kunnskap om eksamen i matematikk som kan bidra til å belyse mulige årsaker til variasjonen i resultater. Arbeidet skal gjøres i 2015 av Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen.