Inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass - Udir-2-2021

Bestemmelsen gjelder fylkeskommunens mulighet til å godkjenne lærekontrakter og opplæringskontrakter som inneholder en annen organisering enn den opplæringsordningen som er fastsett i Læreplanverket for Kunnskapsløftet for faget, jf. opplæringsloven § 3-3 fjerde avsnitt.

Alle kandidater som kommer inn under denne bestemmelsen er lærlinger, praksisbrevkandidater eller lærekandidater i den tiden de er i bedrift. Siden disse kandidatene har inngått lærekontrakt eller opplæringskontrakt og dermed valgt lærefag, bortfaller kravet om prosjekt til fordypning og kroppsøving. I og med at kandidaten har valgt lærefag er det viktig at opplæringen innrettes mot det lærefaget som er valgt. Elever som har tegnet lærekontrakt etter § 6A-7 har valgt lærefag, og har ikke det samme behovet for yrkesorientering som elever som har disse fagene i skole. I disse tilfellene må innholdet i opplæringen på vg1 og vg2, og eventuelt tverrfaglig praktisk eksamen på vg2, gjennomføres slik at det sikres relevans i forhold til valgt lærefag. De fleste vg2 har kompetansemål som kan vise til flere lærefag. Også der kompetansemålene peker i retning av spesielle lærefag vil det være innholdsfrihet. Det avgjørende er at innholdet kan brukes for å vise kompetansen i forhold til kompetansemålene, ikke at innholdet er hentet fra et spesielt lærefag.

Eksempler på ulike organiseringsmåter

Bokstav a til e gir eksempler på annen organisering som kan avtales. Det kan også tenkes andre alternativer. De ulike modellene kan også kombineres ut ifra lokale behov.

Bokstav a innebærer at fylkeskommunen og bedriften kan avtale at bedriften får hele eller deler av ansvaret for opplæringen i de fagene som normalt gis i skole. Dette kan være både programfag og fellesfag. Dersom opplæringen i bedrift skal omfatte fellesfag, må bedriften gjennom avtale med fylkeskommunen kunne godtgjøre at den har undervisningskompetanse i de aktuelle fellesfagene. Lektor II-ordningen kan være aktuell, i andre programfag. Eksempler på programfag kan være fysikk og kjemi, noe som kan være aktuelt i de tilfeller der fagbrev kombineres med studiekompetanse. Opplæringen kan da gjerne foregå i bedrift, for eksempel i bedriftens kjemiske laboratorium. Se også bokstav d. Lærlingene, praksisbrevkandidatene og lærekandidatene er elever når de får opplæring i fellesfagene og eventuelle programfag, og de skal ha opplæring i henhold til årstimetallet og ha standpunktkarakter i disse fagene.

Bokstav b innebærer at fylkeskommunen og bedriften kan avtale at skolen får hele eller deler av ansvaret for opplæringen i de fagene som normalt gis i bedrift. Bokstav b åpner ikke for at verdiskapningsdelen bortfaller fra læretiden, og er derfor ikke det samme som beskrevet i opplæringsloven § 3-3 femte avsnitt som omtaler fylkeskommunens plikt til å gi tilbud om vg3 i skole dersom læreplass ikke kan formidles. Se ellers § 6A-9.

Bokstav c innebærer at opplæringen i skole og bedrift skjer i en annen rekkefølge enn det som følger av Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Dette betyr at fellesfag, felles programfag og opplæring i bedrift kan påbegynnes og avsluttes på de tidspunkter en ut ifra lokale behov finner hensiktsmessig. For eksempel kan opplæringen starte med en kort innføring i lærefaget etterfulgt av en praksis- og opplæringsperiode i bedrift, der fellesfag inkluderes i opplæringen. Fellesfagene og felles programfag kan også starte opp etter for eksempel et halvt år i bedrift og strekke seg over alle de fire årene i opplæringsløpet. Ansvaret for henholdsvis fellesfag, programfag og opplæring i bedrift er ikke endret dersom opplæringen organiseres etter punkt c.

Bokstav d tydeliggjør muligheten for at fylkeskommunen kan gi tilbud til kandidater som ønsker å gjennomføre en utdanning som fører fram til både fag-/svennebrev og studiekompetanse (YSK/TAF). Dette bør ses i sammenheng med § 6-11 andre avsnitt.

Bokstav e viser til ordningen med praksisbrev. Praksisbrevkandidaten tas først inn til ett utdanningsprogram der det tilbys praksisbrev, og deretter må det inngås avtale om formidling etter § 6A-6. Det er viktig at forholdet mellom skoleeier og bedriftens ansvar tydeliggjøres i kontrakt.

Krav til kontrakten

I andre og tredje avsnitt er det fastsatt krav til både lærekontrakter og opplæringskontrakter når det er avtalt en annen måte å organisere opplæringen på. Det skal følge av kontakten hvilket ansvar bedriften har når kandidatene er i bedrift. Det skal også følge av kontakten hvilken organisering som er valgt, dersom det er bestemt en annen rekkefølge enn det som følger av Kunnskapsløftet, slik at det også er klart når fylkeskommunen har ansvaret.

Godskriving

I fjerde avsnitt er det gitt informasjon om reglene om godskriving i §§ 11-8 til 11-15.