Inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass - Udir-2-2021

I denne bestemmelsen reguleres fulltidselever og deltidselever. Inntak av deltidselever til vg1 er også regulert i §§ 6-14 og 6-27 og inntak av deltidselever til vg2 og vg3 er regulert i §§ 6-29 og 6-39. Inntak av deltidselever til vg1, vg2 og vg3 bygger på prinsippet i tredje avsnitt.   

Definisjonen av fulltidselev og deltidselev 

Første og andre avsnitt må ses i sammenheng. Første avsnitt definerer hvem som er fulltidselever. Som fulltidselev regnes en elev som er tatt inn til opplæring i et fullstendig utdanningsprogram på vg1 eller et fullstendig programområde på vg2 eller vg3.  
 
Andre avsnitt inneholder definisjonen av hvem som er deltidselev. Det er her fastsatt at en deltidselev er en elev som har mindre opplæring på et trinn i videregående opplæring enn det som er fastsatt i læreplanverket for det aktuelle utdanningsprogrammet på vg1 eller for programområdet på vg2 eller vg3. En deltidselev kan være tatt inn til ett eller flere fag, men det kan også være en elev som ikke følger opplæringen i ett fag. Det vil normalt være slik at dersom timetallet til en elev er lavere enn det som er fastsatt på det aktuelle utdanningsprogrammet/programområdet i fag- og timefordelingen, så vil hun eller han være deltidselev. En elev som har fått innvilget søknad om ikke å være elev i et fag for å melde seg opp til privatisteksamen i faget, vil være en deltidselev. Dersom eleven har det antallet fag og timer som kreves av fag- og timefordelingen, vil hun eller han kunne ta eksamen i andre programfag i tillegg og fortsatt være fulltidselev.  
 
Det er imidlertid ikke slik at en elev som har et lavere timetall enn det som følger av fag- og timefordelingen i alle tilfeller skal regnes som deltidselev og skal tas inn til neste trinn som deltidselev.  Minoritetsspråklige elever som har enkeltvedtak om innføringstilbud, vil normalt være fulltidselever selv om det er fastsatt i enkeltvedtaket etter opplæringsloven § 3-12 at han eller hun skal ha et lavere timetall. Det vil her være et særskilt hjemmelsgrunnlag for det lavere timetallet. Søkere som på ungdomstrinnet har tatt fag fra videregående opplæring etter § 1-15 vil også være fulltidselever. Her bør fylkeskommunen legge til rette for at eleven kan følge opplæringen i det eller de aktuelle fagene på neste nivå. Elever som har enkeltvedtak om utvidet tid etter opplæringsloven § 3-1 femte avsnitt og som trenger flere år på et videregående trinn og av den grunn er tatt inn til mindre opplæring enn det som er fastsatt i det aktuelle utdanningsprogrammet, skal også regnes som fulltidselever. 

Fra fulltidselev til deltidselev  

Tredje avsnitt regulerer adgangen for en fulltidselev til å endre status til deltidselev. I andre avsnitt er det fastsatt at myndigheten til å avgjøre om en fulltidselev kan endre sin status til å bli deltidselev er lagt til fylkeskommunen. Fylkeskommunen kan delegere myndighet til å treffe disse avgjørelsene til rektorene ved de videregående skolene. Forutsetningen for dette er at delegeringen skjer på riktig måte og at den er forsvarlig. Dersom fylkeskommunen delegerer denne myndigheten, kan fylkeskommunen fastsette rammene for rektors skjønnsutøvelse. Dette bør gjøres i den lokale forskriften. Eleven må søke for å få endret sin status.
 
I tredje avsnitt er et særlig tilfelle regulert. Dette er typetilfellet hvor en elev etter inntak, til for eksempel vg2, og etter at eleven har takket ja til skoleplassen, sender en søknad om å få endret sin status fra å være heltidselev til å bli deltidselev.  Det er en snever adgang for denne endringen i status. Etter at inntaket er gjennomført må det foreligge tungtveiende grunner for at søknaden innvilges. At eleven ønsker å ta faget som privatist fordi hun eller han tror at hun eller han vil kunne få en bedre karakter i faget enn som elev, vil ikke oppfylle vilkårene. Imidlertid vil elever som ønsker å bli deltidselev for eksempel fordi de har opplevd noe traumatisk, blir syke, har omsorgsansvar eller liknende kunne få innvilget en slik søknad. Overtrådt fraværsgrense i ett eller flere fag før fristen for oppmelding til privatisteksamen er ute, bør også være en slik grunn, jf. rundskriv Udir 3-2016 om fraværsgrensen. Det er eleven som må godtgjøre at hun eller han oppfyller vilkårene.  

Inntaksrekkefølgen  

Fjerde avsnitt fastsetter inntaksrekkefølgen, og hvor det går frem at fulltidselever skal tas inn til videregående opplæring før deltidselever tas inn. Dette er også eksplisitt regulert i §§ 6-29 og 6-39. Dette har sammenheng med at man etter opplæringsloven § 3-1 har en rett til tre års fulltid opplæring. Fylkeskommunen plikter også å ta inn deltidelever med rett, men dette skjer etter at fulltidselevene har fått oppfylt sin rett.  
 
I fjerde avsnitter også rangering mellom søkere som ønsker å bli deltidselever omhandlet. Her er det fastsatt samme prinsipp for deltidselever som heltidselever, nemlig at søkere med rett til videregående opplæring tas inn før søkere uten rett. Fylkeskommunen skal ikke ta inn søkere som allerede har bestått faget.  

Omvalg  

I femte avsnitt reguleres statusen til de som har fått innvilget omvalg. Den som har fått innvilget et omvalg med hjemmel i opplæringsloven § 3-1 fjerde avsnitt skal som hovedregel tas inn som fulltidselev. Eleven bør bestemme seg før skoleåret begynner om han eller hun vil ta fellesfaget på nytt, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-14 siste avsnitt. Dersom eleven ikke følger faget på nytt, vil han eller hun ha et timetall som er lavere enn det som er fastsatt på det aktuelle utdanningsprogrammet i fag- og timefordelingen. Eleven vil da måtte omgjøres fra heltidselev til deltidselev. Se ellers informasjon om omvalg.