Innspill til strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage, grunnskole og videregående opplæring 2023–2030

Et godt kunnskapsgrunnlag er viktig både for utvikling av praksis, lokal kvalitetsutvikling og for nasjonale beslutningsprosesser. Dette gjelder for alle aspekter ved barnehage og grunnopplæring. Det som er spesielt for det digitale området, er at teknologiutviklingen medfører en endringstakt som ikke er like tydelig på andre områder. Dette påvirker både behovet for oppdatert kunnskap, og hvordan kunnskapen utvikles.

Ambisjoner

• Sektorene har tilgang til forskning som gir mer informasjon om beste praksis for digital pedagogikk og didaktikk etter hvert som nye praksiser blir testet ut og analysert.
• Sektorene har tilgang til løpende informasjon om status for digitaliseringsarbeidet i sektoren, basert på definerte måleindikatorer, som danner grunnlag for en kunnskapsbasert utvikling av sektoren.
• Sektorene har tatt i bruk individdata og stordata for i større grad å kunne analysere langtidseffekter av tiltak og hendelser.
• Nasjonale myndigheter har et godt kunnskapsgrunnlag basert både på nåsituasjonen og utviklingen over tid.

Utfordringer

Det mangler en helhetlig strategi for å styre kunnskapsproduksjon i barnehage og grunnopplæring. Mye av forskningen både, nasjonalt og internasjonalt, er basert på enkelttema og mye av forskningen ser på de samme fenomenene, samtidig som det er uutforskede områder. For å drive utviklingsarbeid og forbedre praksis, trenger aktørene i sektorene forskjellig type kunnskap. Å vurdere store mengder statistikk, forsknings- og praksisbasert kunnskap er utfordrende for den enkelte barnehage, skole og innen yrkesopplæringen. Det er derfor behov for at gode nasjonale fagmiljøer sammenstiller og formidler slik kunnskap.

Rammeplan for barnehagen beskriver digital praksis som en arbeidsmåte knyttet til barns lek, kreativitet og læring. Digitale verktøy kan bidra i didaktisk planlegging og pedagogisk utførelse generelt og mer spesifikt for at barn skal få gjøre seg erfaringer med bruk av teknologi og redskaper. Det mangler i dag et kunnskapsgrunnlag som gir god nok innsikt i de muligheter og utfordringer som avdekkes i den pedagogiske praksisen, slik at tiltak og rammebetingelser best mulig kan støtte opp under nasjonale mål.

Resultater fra ulike undersøkelser som gjennomføres i sektorene kan gi indikasjoner på hvordan digitale ferdigheter oppleves av barn i barnehage, elever, lærlinger, lærere og skole, eiere og lærebedrifter. Videre kan slike undersøkelser gi et bilde av digital dømmekraft og negativ bruk som for eksempel digital mobbing. Et forskningsprosjekt initiert av Utdanningsdirektoratet som avsluttes i november 2022 (GrunnDig), har som mål å få oversikt over forskning og erfaring på digitaliseringsområdet og identifisere hull i kunnskapsgrunnlaget. Prosjektet skal bidra til mer enhetlig begrepsbruk, forberede et større forskningsprosjekt på effekter av bruk av læringsteknologi og bidra til bedre formidling av nyere forskning.

Myndighetene og partene i arbeidslivet samarbeider om å utvikle tilbudet for fag- og yrkesopplæring. For å sikre at yrkesopplæringen får riktig nivå og innhold er det nødvendig med kontinuerlig kunnskapsutvikling. Det mangler i dag kunnskap om elever og lærlingers bruk av digitalt innhold og utstyr, samt kunnskap knyttet til den fagspesifikke kompetansen som er relevant for hvert lærefag. Den digitale utviklingen i samfunnet avspeiles på den enkelte arbeidsplass, enten det er i helse- og omsorgssektoren med videre utvikling av digitale journaler og teknisk utstyr eller innen produksjon med digitalt styrte maskiner, roboter og droner. For å kunne følge denne utviklingen trengs både forskning, statistikkproduksjon og systematisering av erfaringer.

Gjennom de siste årene har bruken av teknologi i læringsarbeidet i skolen økt betydelig. Dekningsgraden av digitale enheter øker, og digitale læremidler brukes i stor grad. Samtidig er kunnskapsgrunnlaget knyttet til effekten av bruk av læringsteknologi fortsatt utilstrekkelig for å gjøre gode, kunnskapsbaserte vurderinger og beslutninger på alle nivåer.

Et annet viktig tema er teknologiens innvirkning på hvordan fagene forstås og bør forstås. Vi mangler kunnskap om hvordan bruk av teknologi påvirker læring og vurdering. Det er behov for empirisk kunnskap om hvordan digital læringsteknologi endrer fagenes innhold og opplæringen i fag. Det gjelder særlig hvilke muligheter som ligger i bruk av digitale læringsressurser og materiell og hvilke krav vi bør stille til gyldig og pålitelig vurdering av elevens kompetanse. Det er et stort behov for å forstå hvordan vi kan benytte teknologi i opplæringen for å øke alle elevers lærelyst og læringsutbytte, gjennom systematiske utprøvinger/forsøk, og ved å lytte til elevens stemme om bruk av digitale ressurser og egen læring, mestring og trivsel. Det finnes lite systematisk forskning på dette feltet. Dette bør ses i sammenheng med forskning på hvordan læreres forståelser av fagenes egenart påvirker lærernes opplæring og vurderingspraksis. Hva vil det for eksempel si å være kompetent i morsmål, fremmedspråk og matematikk når teknologien endrer vilkårene for hvordan kompetansen kan utvikles, anvendes og vurderes?

Aktuelle tiltaksområder

Forskning og systematisk innhenting av data

For å sikre en kunnskapsbasert politikkutforming er det behov for forskning på effekter av bruk av læringsteknologi og systematisk innhenting av data i barnehage og grunnopplæring. Eksempler på tiltak:

• Utarbeide en nasjonal strategi for kunnskapsproduksjon, som prioriterer mellom ulike tema og skaper et mest mulig helhetlig bilde av den digitale utviklingen i sektoren. Her er det viktig med langsiktige effektstudier, definisjon av klare indikatorer og avklaring av rammene rundt utnyttelse av stordata, aktivitetsdata og individdata.
• Bygge sterke fagmiljøer gjennom å bestille forskningsprosjekt i henhold til ny nasjonal strategi, som blant annet dekker hvordan bruk av digitale ressurser påvirker fagenes utvikling, vurderingspraksis, læringsanalyse, kommunikasjon og samhandling, og pedagogisk og didaktisk praksis og dermed bidra til læring, mestring og trivsel for barn i barnehage, elever og lærlinger.
• Etablere sandkasser for systematisk utprøving/forsøk på ny praksis i skolen, for å innhente empiriske data før ny praksis rulles ut gradvis i større deler av sektoren.
• Kartlegge bruken av avansert digitalt utstyr ute i arbeidslivet og etablere jevnlige spørringer for å kartlegge utviklingen over tid.
• Definere tydelig hvilken informasjon barnehager, skoler, opplæringskontor, lærlingebedrifter, kommuner, lærerutdanningene og lederutdanningene skal levere til nasjonal statistikkproduksjon.
• Igangsette forskning rundt hvordan bruk av teknologi påvirker lek, læring og innhold, arbeidsmåter og vurdering i barnehage og skole inklusiv fag- og yrkesopplæringen.

Arenaer for erfaringsdeling

Arenaer for erfaringsutveksling er viktig for å få til samhandling på tvers av nivåer i sektorene og mellom sektorene og eksterne aktører. Eksempler på tiltak:

• Videreføre rundbordskonferanser for og med forskere og etablere nye arenaer for utveksling av forskningserfaringer.
• Etablere nasjonale arenaer hvor det skapes og deles ny kunnskap om bruk av digital teknologi for læring, mestring og trivsel (for eksempel forskernettverk, nasjonalt nettverk av Future Classroom Labs/fremtidsklasserom, nasjonalt senter for yrkesfag).
• Styrke deltagelsen i internasjonale forskningsnettverk og nettverk for digitalisering i utdanningssektoren (som European Schoolnet, European Commission JRC-Seville, EECERA)

Formidling av forskning

For å sikre en kunnskapsbasert tilnærming til utviklingen av digital kompetanse og infrastruktur er det behov for å styrke formidlingen av forskningsresultater. Eksempler på tiltak:

• Gjøre forskningen mer tilgjengelig for beslutningstakere på alle nivå.
• Samarbeid mellom myndigheter og forskningsmiljøer/ UH om formidling av forskningsresultater.

Forutsetninger

Nasjonale myndigheter må stille tilstrekkelige midler til rådighet for forskning, utvikling av statistikk og arenaer for erfaringsdeling, samt styrke forvaltningen av de sektorielle fellesfunksjonene og -løsningene på området.

En strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage, skole og fagopplæring må lenkes sammen med planer og utvikling på andre felt som for eksempel Nasjonal strategi for kunstig intelligens, Nasjonal strategi for barnehagen, Nasjonal strategi for lærerutdanning, Nasjonal strategi for høyere utdanning og Digital21 (NFD).