Innspill til strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage, grunnskole og videregående opplæring 2023–2030

Utvikling av digital kompetanse i utdanningssektoren innebærer en systematisk og helhetlig tilnærming som ivaretar ulike aktører og nivåers roller og ansvar.

Ambisjoner

• Alle lærere og instruktører har god profesjonsfaglig digital kompetanse.
• Den enkelte lærer og instruktør videreutvikler sin egen digitale praksis kontinuerlig.
• Eiere, styrere, ledere og andre ansatte i laget rundt barn i barnehage, elever og lærlinger har tilstrekkelig kompetanse til å håndtere det digitale skiftet i sektoren.
• Rammeplan og læreplaner sikrer barn i barnehages, elevenes og lærlingenes digitale kompetanse og digitale dømmekraft, og tilpasses en kontinuerlig teknologiutvikling.
• Bruk av teknologi i barnehage og grunnopplæring bidrar til gode læringsprosesser, tilpasset opplæring og inkludering.

Utfordringer

Utfordringsbildet rundt digital kompetanse berører ulike områder, aktører og roller. Vi har valgt å strukturere utfordringsbildet i to deler – pedagogisk praksis og utvikling av digital kompetanse.

Pedagogisk praksis

Lærere og instruktører står overfor mange valg og vurderinger frem mot det som til slutt utrykkes som en «pedagogisk praksis». For å gjøre gode vurderinger og utvikle gode praksiser kreves kompetanse i didaktikk, fagdidaktikk og pedagogikk. Valgene gjøres ofte sammen med et profesjonsfelleskap og i et samspill med barn i barnehage, elever og lærlinger. Utfordringen er å legget til rette for at lærerne har tilstrekkelig profesjonsfaglig digital kompetanse som inngår i valg og vurderinger som fører frem til god praksis.

I Meld. St. 6 Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO legges det vekt på teknologiens betydning for inkludering og tilpasset opplæring. Inkludering gjennom digitalisering handler om å gi likeverdig tilgang til det pedagogiske tilbudet og bruke det digitale mulighetsrommet til å tilrettelegge for den enkeltes behov. God digital pedagogisk praksis kan derfor bidra til at alle barn i barnehage, elever og lærlinger får et tilrettelagt og inkluderende tilbud innenfor rammene av fellesskapet. Dette krever både kjennskap til ulike digitale ressurser og verktøy, og hvordan de kan brukes til å gi kompetanse, øke motivasjon og stimulere til kreativitet. Den teknologiske utviklingen og økt tilgang på teknologi og læringsressurser utfordrer kompetansen til lærere og instruktører. Det samme gjelder for PP-tjenesten som skal støtte barnehager og skoler i deres arbeid. Manglende kunnskap om pedagogisk bruk av digitale verktøy gjør det vanskeligere å gi barnehagene og skolene god støtte innenfor det digitale mulighetsrommet.

Både rammeplan for barnehagen og læreplanene for grunnopplæringen uttrykker ambisjoner for barn i barnehageas, elevenes og lærlingenes digitale kompetanse. Digital praksis ble innført som en av barnehagens arbeidsmåter med Rammeplan for barnehagen i 2017. Det er utfordrende for barnehagene å ivareta det digitale temaet i praksis. Kunnskapskildene viser at det digitale utstyret i begrenset grad brukes pedagogisk sammen med barna. Barnehagepersonalets manglende kompetanse på pedagogisk bruk av digitale verktøy oppleves som den største begrensende faktoren. LK20 og LK20-S har et styrket digitalt innhold og tydeligere mål for hva slags digital kompetanse elever og lærlinger skal utvikle. Blant annet ble programmering og algoritmisk tenkning innført i ulike fag. Dette er nye og ukjente områder for mange lærere og stiller nye krav til lærerkompetanse. Innen fag- og yrkesopplæringen vil det være behov for en videre innsats for at både elever og lærere kontinuerlig oppdateres på teknologiutviklingen og konkrete digitale løsninger benyttet i arbeidslivet.

God opplæring i og utøvelse av digital dømmekraft er sentralt for å få til et godt miljø for lek og læring. Utfordringene som møtes i pedagogisk praksis omhandler både personvern, kildekritikk, sosiale medier og uønskede hendelser. Barnehagen skal utøve digital dømmekraft gjennom digital praksis og bidra til at barna utvikler en begynnende etisk forståelse knyttet til digitale medier. Det vil være viktig å øke kompetansen til personalet i barnehagen, da vi vet at vaner og handlingsmønstre tar form allerede fra tidlig alder. Kritisk tenking, dømmekraft og vurderingsevne er vesentlig styrket i LK20, både som verdi i overordnet del og som kompetanse i læreplanene. Skolen og lærebedriftene har ansvar for å fremme holdninger, forebygge og håndtere uønskede hendelser som involverer elever og lærlinger. Skolen og lærebedriftene har også et skjerpet ansvar for å ivareta elever og lærlinger med særskilt sårbarhet, og digitale hendelser kan medføre en forsterket sårbarhet som lærere i skolen og instruktører må være bevisst på. I en digitalisert hverdag må lærere og instruktører kunne administrere og fremme et trygt og godt digitalt læringsmiljø som ivaretar både læring og barn i barnehages, elevers og lærlingers personvern.

Kompetanseutvikling

Lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse er avgjørende for utvikling av barn i barnehages, elevers og lærlingers digitale kompetanse gjennom lek og læring i teknologirike omgivelser. Kompetanse bygges helhetlig i grunnutdanningen, utvikles i veiledning av nyutdannede og videre i karriereløpet i form av etter- og videreutdanning.
Forskning tyder på at lærernes og instruktørenes digitale kompetanse er svakere enn ønskelig både i barnehagen, skolen, lærebedriftene og i lærerutdanningene. I nasjonale og lokale styringsdokumenter for lærerutdanninger spiller digital teknologi en lite framtredende rolle. Halvparten av nyutdannede lærere mener at deres lærerutdanning i liten grad har bidratt til å utvikle digital kompetanse. Flertallet av norske lærere mener de har behov for etter- og videreutdanning innen digital teknologi. Mange lærere etterlyser også tid til å sette seg inn i de nye digitale verktøyene og læremidlene, og ønsker økt bruk av fellestid til å forme en god digital praksis i profesjonsfellesskapet.

Barnehage- og skoleeiere har ansvar for utvikling av kompetanse i sine barnehager og skoler. Digitalisering og endringsarbeid i barnehage og grunnopplæring, er derfor svært avhengig av digitalt kompetente eiere, styrere og ledere. Støtten til eiere for å velge retning, samt hvordan lede digitalt endringsarbeid i egne organisasjoner er fragmentert og lite tilpasset barnehage- og skoleeieres ulike størrelse, ressurser og behov.

Modellen for kompetanseutvikling i utdanningssektoren er knyttet til de statlige tilskuddsordningene som skal gi støtte til kompetanseutvikling med utgangspunkt i lokale behov. Kompetansen i barnehager og skoler skal styrkes gjennom partnerskap med universitet eller høgskole. Samarbeidet skal bidra til å forbedre praksis i barnehager og skoler, samtidig som det kan videreutvikle lærerutdanningene. For fag- og yrkesopplæringen er det en egen tilskuddsordning, som skal bidra til å øke kompetansen og kvaliteten i videregående skoler, i fylkeskommuner og i lærebedrifter. Denne ordningen omfatter universiteter, høgskoler og andre kompetansemiljøer som kan brukes i kompetanseutviklingen. For at modellen skal fungere etter intensjonen, fordrer det at eiere, styrere og ledere er i stand til å identifisere og adressere behovene rundt digitalisering i partnerskapene og i samarbeid med arbeidslivet, samt at utdanningsinstitusjonene besitter tilstrekkelig digital kompetanse til å kunne svare på barnehagene og skolenes behov. Utfordringsbildet handler derfor om ulik digital modenhet og analysekompetanse blant eiere, samt stor variasjon av tilbud og kompetanse i UH-sektoren. Dette kan resultere i ulikt tilbud til lærerne og instruktører, som videre forplanter seg til det tilbudet som gis til barn i barnehage, elever og lærlinger. Utfordringene innen analysekompetanse er det samme for de som av ulike grunner står utenfor ordningene, og må ivareta kompetanseutvikling lokalt.

Aktuelle tiltaksområder

Digital kompetanse i lærerutdanning, barnehage og skole

Universiteter og høgskoler skal bidra til utvikling av digital kompetanse hos lærere, styrere og ledere. Eksempel på tiltak:

• Styrke digitalisering og ledelse som obligatorisk temaområde i videreutdanninger som eksempelvis styrer- og rektorutdanningen.
• Styrke profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK) i grunnutdanning av lærere.
• Utvikle insentiver og stimulere til at PfDK inngår i alle former for etter- og videreutdanning i lokal kompetanseutvikling.
• Utvikle retningsgivende verktøy og støtteapparat for PfDK i barnehager og skoler, for eksempel eget rammeverk i PfDK for barnehage.

Lokal kompetanseutvikling

Eiere, styrere og ledere skal i partnerskapet med UH, i samarbeid med arbeidslivet og andre kompetansemiljø ivareta utvikling av digital kompetanse i barnehage og skole inklusiv fag- og yrkesopplæring. Eksempel på tiltak:

• Støtte eiere, styrere og ledere i etablering av god digital praksis og utvikling av digital modenhet i barnehager og skoler.
• Integrere digital kompetanse i kvalitetsvurderingssystemet. For eksempel inkludere spørsmål om digital kompetanse i Elevundersøkelsen, Foreldreundersøkelsen og Lærerundersøkelsen.
• Integrere digital kompetanse og digitale perspektiver i all barnehage- og skoleutvikling.
• Styrke analysekompetansen barnehage- og skoleeiere trenger for å avdekke og prioritere kompetansebehovet i egne virksomheter.
• Utvikle digital prosesstøtte som bidrar til å synliggjøre sammenheng fra analyse av behov - til valg av kompetansetiltak og andre virkemidler.
• Etablere tilskudds- og støtteordninger innen digitalisering, rettet mot kommuner som ikke får tilbud gjennom ordningene for lokal kompetanseutvikling.

Digital pedagogisk praksis

Lærere og instruktører skal kunne vurdere og utnytte digital læringsteknologi i egen praksis, for å utnytte potensialet og inkludere alle barn i barnehage, elever og lærlinger. Eksempel på tiltak:

• Utvikle nettbaserte støtteressurser og kompetansepakker for individuell og kollektiv kompetanseutvikling innen digital pedagogisk praksis.
• Videreføre og videreutvikle tiltak for kompetanseheving innen programmering og algoritmisk tenkning utviklet ved de regionale vitensentrene.
• Etablere nettverk for kompetanseutvikling for alle aktører i laget rundt barn i barnehageet, eleven og lærlingen.
• Utvikle nettbaserte støtteressurser til foreldre rettet mot digitalisering og pedagogisk bruk.
• I samarbeid med PP-tjenesten, vurdere hvordan vi best kan støtte deres utvikling av digital kompetanse.
• Utrede ulike løsninger som kan ivareta elevenes teknologikompetanse i grunnskolen, for eksempel et eget teknologifag.
• Opprette flere alternative læringsarenaer for å bringe teknologisk kompetanse, mer praktisk læring og praksisnærhet inn i skolen.

Digital dømmekraft

Lærere og instruktører skal ivareta barn i barnehages, elevers og lærlingers digitale dømmekraft gjennom å fremme holdninger, forebygge- og håndtere uønskede hendelser på nett. Eksempel på tiltak:

• Utvikle nettbaserte støtteressurser og kompetansepakker til bruk i eller utenfor partnerskap med UH og andre kompetansemiljø.
• Etablere tilskuddsordninger koblet opp mot gjennomføring av lokale kompetanseutviklingstiltak innen digital dømmekraft.
• Utrede og vurdere ordninger rundt kompetansebevis for lærere og instruktører innenfor digital dømmekraft.
• Utrede nasjonal tjeneste for å støtte barn i barnehage, elever og lærlingers medvirkning og digitale medborgerskap.
• Utvikle og videreutvikle videreutdanninger innenfor digital dømmekraft.
• Utvikle tverrsektorielle kompetansetiltak for andre yrkesgrupper som jobber i barnehage og grunnopplæring.

Forutsetninger

Kapasitet i sektorene er en viktig forutsetning for å evne å utnytte potensialet i teknologien. Dette gjelder både på tilbudssiden fra Universitet- og høyskoler, og i barnehage, skole inklusiv fag- og yrkesopplæring. Det må finnes kvalitativt gode tilbud innen digital praksis, samtidig som sektorene må ha kapasitet til å gjennomføre utviklingsarbeid på kompetansesiden. Det kreves endringsvilje for å nå ambisjonene om en utvikling som bidrar til å øke kvaliteten på opplæring og pedagogisk praksis. For hele verdikjeden er det sentralt å utvikle støtte og ordninger som virker sammen. En viktig faktor for kapasiteten er dimensjoneringen av de nasjonale støtteordningene for videreutdanning- og lokal kompetanseutvikling.

En annen forutsetning for utvikling av digital kompetanse i sektorene er å kombinere integrering av digitale komponenter i alle etter- og videreutdanningstiltak, og å satse på mer spissede tiltak som kun har fokus på det digitale. Det store spennet i digital modenhet tilsier at det kan være hensiktsmessig å legge til rette for virkemidler der begge disse perspektivene er representert.