Innspill til strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage, grunnskole og videregående opplæring 2023–2030

Et økosystem består av sentrale premissgivere, leverandører som konkurrerer, leverandører som leverer kompletterende løsninger og brukere av disse. Et økosystem kan ikke styres. Det er satt sammen av ulike aktører, med ulike mål og interesser. Et velfungerende økosystem utvikles når disse aktørene ser en felles nytte i å samarbeide – alle får og alle gir. Økosystemet krever at aktørene enes om felles bruk av standarder og fellesløsninger, slik at de ulike delene fremstår som en helhet, med økt verdi for barnehager, skoler og lærebedrifter. Dette krever som regel at en eller flere aktør(er) tar rollen som fasilitator for samarbeidet.

Ambisjoner

• Økosystemet er et samspill der felles mål, spilleregler, standarder og løsninger forenkler og gir nytteverdi for alle aktørene.
• Samspill mellom aktørenes arbeidsprosesser, data og applikasjoner bidrar til å øke kvaliteten og effektiviteten i pedagogiske og administrative prosesser. Samspillet understøtter tilpasset opplæring og prinsippet om lik tilgang til opplæring.
• Økosystemet understøtter at det utvikles og tilbys er bredt tilbud av digitale læringsressurser og administrative løsninger for barnehage, skole og lærebedrifter.
• Det er lagt til rette for at alle foreldre kan delta i sikker digital samhandling med barnehage og skole, og følge opp egne barn.

Utfordringer

Barn i barnehage, elever, og lærlinger bruker mange digitale systemer fra ulike aktører. Data mellom disse systemene deles i begrenset grad. Det er mange årsaker til dette, blant annet divergerende kravspesifikasjoner, ulik bruk av tekniske standarder, forskjellige begrepsdefinisjoner, ulik praksis og arbeidsprosesser, samt juridiske hindringer. Dette medfører at det er vanskelig å la data følge personen det gjelder, noe som blant annet er en ulempe ved overgangene fra barnehage til grunnskole og videre i skole- og utdanningsløpet. Det skaper også utfordringer knyttet til felles lagring av data i nettet, og elever kan miste data om det digitale utstyret feiler.

Manglende utveksling av data gir også varierende datakvalitet i mange systemer, både lokalt og sentralt. Det medfører ineffektive prosesser, og tjenestenes nytteverdi og pålitelighet svekkes. Et velfungerende økosystem kan gi bedre vilkår for datadeling, og dermed bidra til å øke kvaliteten på tjenestene generelt.

Mangelen på datautveksling mellom leverandørene begrenser også læreres og instruktørers evne til å gi et tilpasset tilbud til barn i barnehagen, elever og lærlinger. Bedre samhandling mellom leverandørene kunne gitt lærere og instruktører bedre informasjon om elevers progresjon på tvers av løsningene, støtte til å analysere for underveisvurdering, gjøre søk etter egnede læringsressurser og tilpasse egen veiledning til elevens forutsetninger, nivå og interesser. Bedre samhandling kan gjøre at potensialet i teknologien kan utnyttes bedre, men mulighetene reiser også prinsipielle og juridiske problemstillinger. Ekspertgruppen for digital læringsanalyse har i oppdrag å belyse disse.

Lærere og instruktører har i økende grad tilgang til et mangfold av digitalt materiell i barnehagen og digitale læremidler av høy kvalitet. Mangfold og kvalitet er viktig for barn i barnehagen, elever og lærlingers læring, mestring og trivsel. Det er derimot krevende å få oversikt over tilbudet og filtrere ut de som er egnet for gjeldende læringssituasjon. Det er krevende å finne frem til læremidler på rett målform og språk (bokmål, nynorsk, samisk, kvensk/norskfinsk og ulike morsmål). I tillegg er det utfordrende å finne frem til læremidler som er universelt utformede eller spesialtilpasset. Innsiktsarbeid har vist at leverandører løser kravene om universell utforming ulikt, noe som er lite brukertilpasset.

Foreldrene har i liten grad oversikt og tilgang til planer, læremidler og barnets progresjon, samt mulighet til en enkel digital dialog med barnehage og skole. Dette forutsetter blant annet at foreldrene kan identifisere seg digitalt slik at både tilganger og tilstrekkelig konfidensialitet blir ivaretatt. Foreldre og barn har heller ikke mulighet til å gi og trekke tilbake samtykker digitalt.

Et velfungerende økosystem vil bidra til bedre samhandling mellom aktørene og gjøre det enklere for nye leverandører å komme inn i markedet. Dette vil potensielt kunne øke tilfanget av læremidler og mulighetene for å tilpasse opplæringen til hver enkelt elev.

Én digital offentlig sektor, digitaliseringsstrategien for offentlig sektor 2019-2025, legger vekt på etablering av et nasjonalt digitalt økosystem, samhandling i felles tjenestekjeder og utnyttelse av nasjonale fellesløsninger. For at barnehagen og grunnopplæringen skal etterleve den nasjonale digitaliseringsstrategien bør det etableres mer oversiktlig informasjonsflyt, standardiserte grensesnitt, klart definerte prosesser og utnyttelse av nasjonale og sektorielle fellesløsninger.

Sektorer som har kommet lengre enn barnehage- og skolesektoren i arbeidet med å etablere et digitalt økosystem for samhandling har lykkes med å skape et samspill mellom aktørene basert på felles mål, spilleregler og tillit. En viktig forutsetning for å få til dette er at alle får og alle gir og at nasjonale myndigheter har tatt en tydelig rolle som fasilitator og premissgiver. De har investert betydelig i etablering av standarder og fellesløsninger over tid.

Utdanningssektoren har etablert noen digitale løsninger som forenkler samhandling på tvers av aktører i sektoren. Ett eksempel på dette er Feide, der alle elever og lærere får en felles pålogging på tvers av tjenester og leverandører, og hvor informasjon om brukerens tilknytning til skoleeier, skole, klasse og undervisningsgrupper deles på en sikker måte. Det er fortsatt et potensial for å etablere ytterligere standarder og fellesløsninger som gjør det enklere for aktørene i sektoren å samhandle. Konsistent bruk av standarder er også et viktig grunnlag for universell utforming.

Aktuelle tiltaksområder

Samspill basert på tillit

Etablere gjensidig tillit mellom aktørene i økosystemet og enes om de prinsippene utviklingen av økosystemet baserer seg på.

• Etablere en arena hvor aktørene formulerer felles mål og spilleregler for samhandling i økosystemet. Rammer som gir balanse og grunnlag for tillit mellom aktørene.
• Velge ut et sett med prosjekter av gangen, for en stegvis utbygging av økosystemet, der mål, spilleregler og tillitt til samspillet bygges og foredles over tid. Ny teknologi og praksis prøves ut i avgrensede skala (sandkasser) før bredere innføring. Arbeid med standarder og felleskomponenter prioriteres i takt med valgte prosjekter.

Standardisering

Ta i bruk standarder som underbygger samhandling mellom aktørene i sektoren.

• Identifisere og prioritere behov for standarder for læringsteknologi.
• Utarbeide og forvalte nye standarder for læringsteknologi i samspill med både internasjonale og nasjonale standardiseringsorganer, samt utarbeide veiledere som beskriver hvordan de skal implementeres på felles måte. Blant annet støtte standardiseringsarbeid for oppslag i elevdata, felles praksis for implementering av krav til universell utforming, best praksis for merking av læremidler og utveksling av aktivitetsdata.
• Ta i bruk nye og eksisterende standarder for læringsteknologi i sektorene.
• Opprettholde et aktivt standardiseringsmiljø innen læringsteknologi nasjonalt med aktiv deltakelse inn i internasjonale organisasjoner.

Fellesløsninger

Etablere, videreutvikle og forvalte fellesløsninger, som underbygger god samhandling i sektoren på områder der det offentlige har en rolle som nøytral part i økosystemet og hvor det ikke er ønskelig med konkurrerende tjenester.

• Øke utnyttelsen av nasjonale fellesløsninger i sektorene.
• Forvalte, videreutvikle og øke utbredelsen av sektorens eksisterende fellesløsninger (f.eks. utrede og videreutvikle kundeportalen i Feide for å understøtte skoleeieres informasjonssikkerhetsarbeid, utrede og videreutvikle veileder for vurdering av kvalitet i læremidler til å understøtte skoleeieres anskaffelse av læremidler, m.m.)
• Identifisere og prioritere behov for nye nasjonale og sektorspesifikke fellesløsninger.
• Utvikle og innføre sektorspesifikke fellesløsninger (Mulige kandidater: Nasjonal tjenestekatalog for digitale ressurser, lærings- og aktivitetsdataregister, felles lager for elevarbeider, samtykkeregister).
• Delta aktivt inn i utviklingen/videreutviklingen og innføringen av nye/oppdaterte nasjonale fellesløsninger.

Forutsetninger

Et økosystem kan ikke styres. Det vil endre seg over tid i takt med utviklingen i samfunnet, markedet, fagområdet og teknologien. Et økosystem krever stabile rammer og en tillit mellom aktørene basert på felles mål og spilleregler for samhandlingen, samt resultater over tid som viser at alle får og alle gir. Det krever at offentlig sektor greier å balansere ulike aktørers behov og selv ikke konkurrerer med markedet, men bidrar i arbeidet med overordnet arkitektur, standardisering og fellesløsninger der det offentlig har en naturlig rolle.

Etablering av et velfungerende digitalt økosystem i barnehage og grunnopplæring er avhengig av at sentrale myndigheter er villig til å ta rollen som fasilitator og premissgiver. Det krever vilje til langsiktig satsing og økt finansiering.

Sektorene trenger mangfold og innovasjon og det er derfor viktig å etablere rammer som gir en lav inngangsterskel for nye og små leverandører i markedet.