Veilederen Spesialundervisning

Enkeltvedtakets varighet må komme tydelig frem i enkeltvedtak. Dette må vurderes konkret for hvert enkeltvedtak.

Som hovedregel bør enkeltvedtaket gjelde for ett opplæringsår av gangen. Hvis elevens behov antas å være rimelig stabilt, er det mulig å treffe enkeltvedtak om spesialundervisning som gjelder for mer enn ett år. Nye individuelle opplæringsplaner kan utarbeides på grunnlag av enkeltvedtaket.

Hvis den sakkyndige vurderingen er utarbeidet for ett år må den oppdateres og det må fattes nytt enkeltvedtak når året er gjennomført. Dersom den sakkyndige vurderingen er utarbeidet for en tidsperiode, på for eksempel tre år, mens skolen har enkeltvedtak for kun ett år, må det vurderes om den samme sakkyndige vurderingen også kan legges til grunn når nytt enkeltvedtak skal fattes. Det må vurderes blant annet om eleven har utviklet seg slik at det er grunn til å tro at elevens behov har endret seg fra da den sakkyndige vurderingen ble utarbeidet.

Når det nærmer seg avslutningen av et opplæringsår bør skolen vurdere hvilke elever som skal ha enkeltvedtak om spesialundervisning før neste opplæringsår begynner.

Dette bør gjøres for at den sakkyndige vurderingen, enkeltvedtaket og den individuelle opplæringsplanen (IOP) er ferdig utarbeidet når eleven starter neste opplæringsår. Det er viktig at skolen utarbeider et godt system for dette.

Enkeltvedtakets varighet ved overganger

Et enkeltvedtak kan ikke legges til grunn ved overgangen mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet. Det samme gjelder overgangen mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring. Det er for store forskjeller mellom hva enkeltvedtaket er utformet for, og den ordinære opplæringen som eleven skal få.

Se likevel punkt om adgangen til å fatte et tidsbegrenset vedtak om spesialundervisning i en overgangsperiode under fase 3 .

For å unngå at dette skaper problemer er det nødvendig med samarbeid mellom de skolene som er involvert i overgangen. Det er viktig at den nye utredningen kommer i gang snarest mulig.