Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever

Regelverk

Rettigheter til opplæring

Nyankomne barns rett og plikt til grunnskoleopplæring (1.–10. trinn)

Barn i grunnskolealder har rett til grunnskoleopplæring hvis det er sannsynlig at barnet skal være i Norge i mer enn tre måneder. Retten til grunnskoleopplæring skal oppfylles så raskt som mulig og senest innen en måned. Når oppholdet har vart i tre måneder, har barnet plikt til å motta grunnskoleopplæring. (Opplæringsloven § 2–1)

Rett til å gå på nærskolen

Grunnskoleelever har rett til å gå på nærskolen sin. Nyankomne elever i grunnskolealder har rett til å gå på nærskolen, med mindre de velger å takke ja til et innføringstilbud for nyankomne elever på en annen skole enn nærskolen. Når grunnskoleeleven ikke lenger går i et innføringstilbud, har eleven rett til å gå på nærskolen. (Opplæringsloven § 8–1)

Et ekstra opplæringsår

Kommunen kan innvilge eleven et ekstra år i grunnskolen etter samtykke fra foreldrene. Det er for eksempel mulig å la en elev begynne på et årstrinn lavere enn alderen skulle tilsi. (Opplæringsloven § 2–1, jf. Ot. prp. nr. 46 (1997–98) side 135.)

Nyankomne ungdommer som har rett til videregående opplæring

Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har etter søknad rett til videregående opplæring. Ungdom som er nyankomne, og som har lovlig opphold i Norge, kan ha rett til videregående opplæring hvis de har gjennomgått allmenn grunnopplæring i utlandet i minst ni år, eller har kunnskaper og ferdigheter på nivå med norsk grunnskole.

For ungdom som oppholder seg lovlig i landet mens de venter på å få avgjort søknad om oppholdstillatelse, gjelder retten til videregående opplæring kun dersom de er under 18 år, og det er sannsynlig at de skal være i Norge i mer enn tre måneder. De som søker om oppholdstillatelse og som fyller 18 år i løpet av et skoleår, har rett til å fullføre skoleåret de har begynt på. Ved avslag på søknad om oppholdstillatelse gjelder retten fram til dato for endelig vedtak. (Opplæringsloven § 3–1 første og tolvte ledd, jf. forskrift til opplæringsloven § 6–13)

Rett til inntil to år ekstra opplæring

Elever i videregående opplæring, som har rett til spesialundervisning, har rett til inntil to års ekstra opplæring når eleven trenger det, ut fra opplæringsmålene for den enkelte. Før fylkeskommunen fatter vedtak om utvidet opplæringstid, må det foreligge en sakkyndig vurdering av elevens særlige behov. Retten gjelder også blant annet elever som har rett til særskilt språkopplæring etter § 3–12. Kravet om sakkyndig vurdering gjelder ikke for elever med rett til særskilt språkopplæring. (Opplæringsloven § 3–1 femte ledd)

Innføringstilbud er ikke et år 0

Elever som går i et innføringstilbud, bruker av retten sin til videregående opplæring. Det betyr at de ikke automatisk har rett til et ekstra opplæringsår. Innføringstilbudet er med andre ord ikke et år 0. Det gjør at elevene har rettigheter etter opplæringsloven også når de er i et innføringstilbud. Fylkeskommunene kan imidlertid velge å tilby elevene et år 0, men det vil da være utenfor tilbudsstrukturen. Eleven bruker i så fall ikke av sin rett til videregående opplæring og har ikke rettigheter etter opplæringsloven.

Hvis eleven har rett til videregående opplæring, bør fylkeskommunen opplyse om at eleven kan velge ordinær opplæring fremfor et tilbud utenfor tilbudsstrukturen, og om konsekvensene av valget.

Innføringstilbud

Innføringstilbud er omtalt i

Under går vi nærmere inn på bestemmelsene for innføringstilbud.

Mulighet til å gjøre avvik fra læreplanverket

Opplæring i norsk skole skal følge læreplanverket, inkludert læreplanene i fag og fag- og timefordelingen. I et innføringstilbud er det mulig å gjøre unntak fra dette, så lenge det er nødvendig for å ivareta elevens behov. Dette gjelder både kompetansemålene i læreplanene for fag og fag- og timefordelingen. Unntakene gjelder bare den aktuelle eleven, og kan bare gjøres hvis det er nødvendig for å ivareta elevens behov. Det er ikke begrensninger for hvor store unntakene kan være, og skolen vil derfor måtte avgjøre dette for hver enkelt elev. 

Det er frivillig å gå i et innføringstilbud

Selv om en elev får tilbud fra kommunen eller fylkeskommunen om et innføringstilbud, kan eleven og elevens foresatte takke nei til tilbudet, og si ja til et ordinært opplæringstilbud. Også elever som velger et ordinært opplæringstilbud har rett til særskilt språkopplæring hvis eleven ikke har tilstrekkelige norskferdigheter til å følge den ordinære opplæringen.

Det er viktig at kommunene og fylkeskommunene gir nyankomne barn eller unge og deres foresatte god informasjon om muligheten til å velge mellom et innføringstilbud og et ordinært tilbud. De må også informere om mulige konsekvenser ved å velge det ene tilbudet fremfor det andre.

Rett til særskilt språkopplæring

En elev som ikke kan norsk, eller som har svake norskferdigheter, har rett på særskilt språkopplæring. Dette gjelder uavhengig av om eleven får opplæring i et innføringstilbud eller ikke.

Særskilt språkopplæring er en samlebetegnelse på særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Særskilt norskopplæring innebærer forsterket opplæring i norsk. Morsmålsopplæring er opplæring i morsmålet, mens tospråklig fagopplæring betyr at eleven får opplæring i ett eller flere fag på to språk. Retten til særskilt språkopplæring krever et enkeltvedtak.

Elever har rett til særskilt norskopplæring hvis de har et annet morsmål enn norsk eller samisk, og de ikke har tilstrekkelige norskferdigheter til å følge ordinær opplæring. Elevene har rett til særskilt norskopplæring frem til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen.

Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Nyankomne og andre minoritetsspråklige elever kan i en overgangsperiode ha rett til dette, hvis norskferdighetene ikke er gode nok til at de kan følge opplæring gitt på norsk. Morsmålsopplæringen kan legges til en annen skole enn den eleven til vanlig går på.

Hvis kommunen eller fylkeskommune ikke kan skaffe egnet undervisningspersonale som kan gi morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring, skal kommunen eller fylkeskommunen så langt som mulig legge til rette for annen opplæring tilpasset forutsetningene til elevene. Innenfor gitte rammer er det opp til den enkelte kommune eller fylkeskommune å bestemme hvordan de vil tilby særskilt språkopplæring.

Kartlegging av elevenes norskferdigheter

Kommunen og fylkeskommunen har plikt til å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk før de fatter vedtak om særskilt språkopplæring og eventuelt opplæring i et innføringstilbud.

Kommunen eller fylkeskommunen skal også kartlegge underveis i opplæringen for elever som får særskilt språkopplæring, også for elever i et innføringstilbud. Underveiskartlegging er et grunnlag for å vurdere om elevene har tilstrekkelig ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen.  

Varighet

Opplæring i et særskilt opplæringstilbud for nyankomne kan vare i inntil to år, hvis det anses som det beste for eleven.

  • Et vedtak om opplæring i innføringstilbud kan fattes for ett år av gangen.
  • Ny kartlegging av elevens norskferdigheter må gjøres i forkant av hvert vedtak og underveis.
  • Når det ikke lenger er til elevens beste å motta opplæring i et innføringstilbud, skal eleven motta ordinær opplæring, selv om eleven har gått i en innføringsklasse/innføringsskole i mindre enn ett år.

Av hensyn til integrering er det viktig å få denne elevgruppen så raskt som mulig inn i ordinær skole og ordinær klasse. Innføringstilbudet skal bare være et overgangstilbud, der målet er å lære eleven norsk så raskt som mulig.

Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring og innføringstilbud

På bakgrunn av kartleggingen skal kommunen eller fylkeskommunen fatte et enkeltvedtak, i samsvar med reglene i forvaltningsloven.

Enkeltvedtaket er individuelt og skal inneholde:

  • elevens navn
  • hva det fattes vedtak om, inkludert
    • om eleven har rett til særskilt språkopplæring eller ikke
    • hjemmelen
    • hva som tilbys
    • hvor det tilbys
    • hvor mange timer som tilbys
    • eventuelle avvik fra fag- og timefordelingen
  • hvorfor det er fattet vedtak
    • vise til kartleggingen og si hva den viste
    • hvis innføringstilbud tilbys, må det fremgå at dette er vurdert å være til elevens beste
  • vedtakets varighet (maksimalt ett år)
  • klageadgang
    • frist
    • klageinstans
    • innsynsmuligheter

Statsforvalteren er klageinstans.

Saksbehandlingsreglene er nærmere omtalt i vedlegget.

Beskriv tilbudet til eleven i vedtaket

Før kommunen eller fylkeskommunen fatter vedtak om rett til særskilt språkopplæring, må skolen kartlegge elevens behov. Hvis kommunen eller fylkeskommunen har tilbud om innføringstilbud, skal de også kartlegge om det vil være best for eleven å gå i en gruppe, klasse eller skole særskilt organisert for nyankomne elever, eller ikke.

Hvis eleven skal gå i innføringstilbud skal dette fremgå særskilt av vedtaket.

Hvis eleven skal motta opplæring i ordinær klasse i deler av opplæringen, for eksempel i noen fag, skal det også gå fram av vedtaket. Selv om kommunen eller fylkeskommunen vurderer det til å være det beste for eleven å gå i et særskilt innføringstilbud, kan eleven og foresatte likevel takke nei til et slikt tilbud.

Fritak fra kravene til vurdering

Alle elever har rett til underveisvurderinger og sluttvurderinger. Minoritetsspråklige elever med vedtak om særskilt språkopplæring og innføringstilbud, kan i visse tilfeller få fritak fra vurdering med karakter dersom elever eller foresatte ber om det.

Minoritetsspråklige elever i grunnskolen skal få fritak for vurdering det første halvåret etter at de er kommet til Norge, hvis det er den siste halvdelen av et opplæringsår, og foresatte ber om det. Dette gjelder både for halvårsvurdering med karakter og standpunktkarakterer.

Minoritetsspråklige elever skal ikke fritas fra vurdering med karakter automatisk. De foresatte skal ha mulighet til å velge om de ønsker fritak fra vurdering med karakter eller ikke. Skolen har ansvaret for å informere de foresatte og eleven om muligheten for fritak fra vurdering med karakter. Fritaket vil ikke automatisk gjelde for alle fag, men de fagene hvor de foresatte ber om det. Rektor må i så fall fatte enkeltvedtak om at eleven skal ha fritak fra vurdering med karakter, og i hvilke fag. Fritaket gjelder bare for vurdering med karakter. Elever som får fritak etter denne bestemmelsen, vil fortsatt ha krav på underveisvurdering uten karakter, også halvårsvurdering uten karakter. (Forskrift til opplæringsloven § 3–18)

Elever i grunnskolen som får hele eller deler av opplæringen i et innføringstilbud, skal få fritak fra vurdering med karakter i hele perioden han eller hun er i innføringstilbudet. De foresatte må samtykke til fritaket. Grunnskoleeleven kan fritas fra både halvårsvurdering med karakter og standpunktvurdering. Det skal likevel gis halvårsvurdering og annen underveisvurdering uten karakter. Kommunen skal sørge for at eleven og de foresatte får nødvendig veiledning om hvilke konsekvenser valget mellom vurdering med og uten karakter har for en elev i offentlig grunnskole. (Forskrift til opplæringsloven § 3–18)

 

Elever i videregående opplæring som får opplæring i innføringstilbud skal få fritak fra vurdering med karakter i underveisvurderingen, inkludert halvårsvurderingen, i hele perioden han eller hun er i innføringstilbudet. Eleven må samtykke til fritaket. Eleven kan ikke fritas fra kravene til standpunktvurdering. Fylkeskommunen skal sørge for at eleven og de foresatte får nødvendig veiledning om hvilke konsekvenser valget mellom vurdering med og uten karakter har for en elev, som mottar videregående opplæring. (Forskrift til opplæringsloven § 3–18)  

Rett til spesialundervisning

Elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, har rett til spesialundervisning. Dette gjelder også elever som får opplæring i et innføringstilbud. Vurderingen av at eleven ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen er individuell. Det er behovet for spesialundervisning, ikke årsaken til behovet, som er vurderingstemaet.

Når kommunen eller fylkeskommunen tar stilling til elevens rett til spesialundervisning, er dette et enkeltvedtak. Eleven eller de foresatte kan klage til statsforvalteren. Før det fattes enkeltvedtak om spesialundervisning, skal det foreligge en sakkyndig vurdering. Det er PP-tjenesten som er sakkyndig instans. Hvis kommunens eller fylkeskommunens enkeltvedtak avviker fra den sakkyndige vurderingen, er det krav til utfyllende begrunnelse. (Opplæringsloven kap. 5)

Neste
Forrige
Til toppen