Hvordan beskytte barn mot skadelig innhold på nett?

Tekniske løsninger for skjerming

Begrenset innhold-modus er et alternativ for skjerming av barn for skadelig innhold. Begrenset innhold-modus kan brukes i søkemotorer eller tjenesteplattformer som sosiale media, underholdningsportaler, søkemotorer dedikert til barn, bloggtjenester eller andre.

På noen av plattformene er det relativt enkelt å eliminere innhold som ikke skal vises i søkeresultatene, for eksempel pornografi. De fleste populære søkemotorer og tjenesteplattformer er utstyrt med denne type filtreringsmekanismer, men ingen av mekanismene er 100 % effektive og det er relativt enkelt å omgå begrensningene.

Praktisk sett er det også umulig å utelukke at barn blir eksponert for et uønsket innhold tilfeldig, gjennom filmer, videoklipp, bilder, kommentarer til avisartikler eller blogger. Mange plattformer tilbyr muligheter for rapportering av upassende innhold. For å gjøre tjenestene bedre bør man benytte disse mulighetene.

Bruk av Begrenset innhold-modus forutsetter at plattformene administreres av ressurser med IT-kompetanse og i dialog med pedagogisk ansvarlige, gjerne sentralt hos skoleeiere.

Filtrering av innhold på internett

En annen måte å skjerme barn for skadelig innhold er ved å bruke internettfilter. Dette er et programvareverktøy som gjør at systemadministratorer kan kontrollere listen over tillatte søkeord, og blokkere bestemte søkeord, nettsteder eller programmer/tjenester. På denne måten beskyttes barna mot tilgang til pornografisk materiale og vold på internett.

Internettfilter er et av de mest omtalte tekniske hjelpemidler for å skjerme barn fra skadelig innhold på internett og de omtales som «familiefilter», «tilgangsvakt», «innholdskontroller», «innholdsfilter» eller lignende (eng. «parental control», «internettfilter»). Man skiller mellom beskyttelse på enhetsnivå og nettverksnivå.

De fleste innholdsfiltre fungerer på to måter. For der første fungerer innholdsfiltre ved å analysere adressen til siden som brukes laster opp (for eksempel enellerannentjeneste.com.) og sjekke om siden ble klassifisert av filterets leverandør som uønsket. Dette vil ikke virke hvis siden ikke er klassifisert i det hele tatt. I tillegg må listen med uønskede adresser vedlikeholdes kontinuerlig, noe som kan være ressurskrevende.

I tillegg kan innholdsfiltre fungere slik at innholdet på siden analyseres og kontrolleres for forbudte ord eller setninger. Dette kan føre til feil blokkering av sider (f. eks. navnet «Essex» inneholder det forbudte ordet «sex», eller sider med ordet «sex» som er ment til opplæring i seksualundervisning). Dette vil heller ikke virke for fremmedspråklig innhold, for eksempel film.

Hvis barnehage-/skoleeier velger å bruke programvare for innholdsfiltrering bør de være klar over at det er store forskjeller mellom kvaliteten på tilgjengelige løsninger. Innføring, bruk og forvaltning av innholdsfiltre krever ressurser og kompetanse samt gode administrative prosesser og rutiner som ivaretar både personvern og de pedagogiske premissene for undervisning. 

Ved anskaffelse av programvare/verktøy for innholdsfiltrering, kan barnehage-/ skoleeier vurdere kvaliteten av verktøyet ved å se på følgende kriterier (sjekklisten er ikke uttømmende):

  • Hvilken metode for filtrering støttes - innhold(ord), kun klassifisering av adresser eller begge metodene?
  • Hvor stor er databasen med klassifiserte adresser og hvor ofte oppdateres den? Antall nettsteder og sider på internett teller i milliarder og det kommer stadig inn nye. Store databaser med klassifiserte adresser, og hyppigere oppdateringer øker kvaliteten på løsningen.
  • Hvor fleksible er kriteriene for å blokkere sidene? De enkleste verktøyene skiller bare sider som er merket som gode eller dårlige, og det er produsenten som definerer kriteriene. De dyreste verktøy klassifiserer sider på klart definerte kategorier (f.eks. «narkotika», «pornografi»). I tillegg kan administrator selv definere hva som skal blokkeres og kan oppheve blokkering av nettsteder som har blitt feilaktig klassifisert.
  • Tillater verktøyet å blokkere sider som ikke er klassifisert? På samme måte som ovenfor kan mangelen på en blokkeringsfunksjon trekke ned på hvor god løsningen er.
  • Gir leverandøren av filteret teknisk assistanse ved kategorisering/blokkering og oppheving av blokkering?
  • Hvor enkel er tjenesten å administrere.
  • Hvor godt ivaretar løsningen den enkeltes personvern.

Innholdsfiltrering ved tilgangen til nettverket er en av de mest effektive beskyttelsesmetodene. Fordelene med denne løsningen er:

  • Mindre sjanse for at barnet deaktiverer filter selv.
  • Filtreringsprogrammet er installert av nettverksadministratoren på hele nettverket og ikke på den lokale datamaskinen.
  • Sentralisert filterstyringssystem (uansett om det er på nettverksnivå eller på enhetsnivå) gir som regel bedre filtreringskvalitet.

Det er forskjeller hvordan barnehage-/skoleeiere organiserer sin IT-funksjon og dermed nettverksadministrasjon. Det er viktig at eventuelle avgjørelser om innholdsfiltrering skjer i samarbeid med pedagogisk ansvarlige i kommunen/fylkeskommunen og med skolene.

De innebygde filtrene vil fungere i de nettverkene de er installert, for eksempel på skolens nettverk, men ikke utenfor skolens nettverk. Dette kan bety at mobiltelefoner eller andre mobile enheter som elever tar med på skolen og som gjerne er koblet opp mot mobilnettet ikke vil bli beskyttet. De er gjerne heller ikke beskyttet på enhetsnivå (barnehage-/skoleeiere kan ikke installere filtre på privat eide enheter). Derfor er også dialog barnehage-hjem og skole-hjem vesentlig som tiltak for skjerming mot skadelig innhold.

Begrensninger ved bruk av filter

Innholdsfiltre har tekniske begrensninger for bruken, og virker hovedsakelig ved å filtrere pornografi og vold på nettsteder og e-post. De kan ikke filtrere tjenester som p2p-programmer (person-til-person), online spill, chatter eller direktemeldinger. De kan bare blokkere dem helt. De beskytter heller ikke mot å etablere kontakter online.

Et filter som tar mye kontroll og som er vanskelig å omgå innebærer i praksis enten en overvåkning og analyse av nett-trafikken, eller overstyring av brukerens utstyr, og vil kunne føre til både sikkerhets- og personvernutfordringer.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!