Forskningsartikkel: Samarbeidet mellom hjem og skole

I følge Nordahl (2007) eksisterer det tre ulike scenarioer for skole–hjem samarbeidet. Disse scenarioene er ikke dokumentert, men basert på en vurdering av utviklingstrekk innen samarbeid mellom hjem og skole de senere årene.

Outsourcing av barndommen

Foreldre har generelt stor tillit til de pedagogiske samfunnsinstitusjonene, det gjelder både barnehage og skole. Dette kan føre til at foreldrene ønsker å overlate flest mulig av oppdragelsesoppgavene til skolen. En travel hverdag i moderne barnefamilier kan forsterke dette ønsket. De pågående diskusjonene om frukt på skolen, skolemat, leksehjelp og så videre kan blant annet forstås i lys av dette. En slik tilnærming til barnas skolegang vil føre til liten grad av involvering fra foreldrenes side. Den vil også føre til at hvis det oppstår misnøye med barnas skoletilværelse, vil foreldrene se det som skolens ansvar å ordne opp i dette.

Delt ansvar for eleven

I dette ligger at skolen tar ansvar for oppgaver knyttet til læring og faglig utvikling, mens foreldrene tar ansvar for oppdragelse og sosial utvikling. Man har altså ansvar for ulike utviklingsområder, selv om det blir vanskelig å forholde seg til dette i praksis. Heller ikke denne tilnærmingen vil føre til særlig grad av samarbeid mellom hjem og skole. Det vil lett bli slik at man stiller krav til den andre arenaen, uten at man er særlig kritisk til sitt eget bidrag.

Felles ansvar for eleven

Her vil hjem og skole ha et uttalt felles ansvar for elevens utvikling og læring, og de må samarbeide for å finne ut hvordan de kan løse dette som likeverdige partnere. Det krever en dialog partene imellom der de forsøker å komme fram til en felles enighet om hva som skal gjøres. Partene vil støtte hverandre og fokusere på elevens behov. Foreldrene vil få større grad av medvirkning i det som foregår i skolen. Man deler på oppdragelsesoppgavene på en hensiktsmessig måte, noe som blant annet vil fremme læringsutbyttet for eleven.