Rammeverk for nasjonale prøver i lesing på samisk

De grunnleggende ferdighetene er integrert i kompetansemål for hvert enkelt fag i Læreplanverket Kunnskapsløftet - Samisk. Disse ferdighetene er både en forutsetning for å utvikle fagkunnskap og en del av fagkompetansen i ulike fag. De inngår i fagenes egenart og er knyttet til fagkompetansen på ulike måter. De er også viktige for elevers personlige utvikling og allmenndannelse. Det er laget et eget rammeverk for grunnleggende ferdigheter.

Nasjonale prøver i lesing på samisk er prøver i lesing på samisk på tvers av fag, og ikke prøver i faget samisk.

De nasjonale prøvene i lesing på samisk på 5. og 8. trinn tar utgangspunkt i kompetansemålene etter henholdsvis 4. trinn og 7. trinn i Læreplanverket Kunnskapsløftet – Samisk, og de fagspesifikke beskrivelsene av den grunnleggende ferdigheten i lesing.

Nasjonale prøver i lesing på samisk skal utformes og tilpasses slik at de kan gjennomføres på alle de tre samiske språkene: lulesamisk, nordsamisk og sørsamisk.

Å lese handler om å kunne forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i innholdet i tekster. Tekster inkluderer alt som kan leses i ulike medier, ikke bare ord, men også illustrasjoner, grafiske framstillinger, symboler og andre uttrykksmåter. Ulike tekster krever ulike lesemåter. Å ha kunnskap om hva som kjennetegner ulike typer tekster og deres funksjon, er derfor en viktig del av det å kunne lese.

Lesing er en sammensatt og komplisert aktivitet, og god leseforståelse påvirkes blant annet av avkodingsferdigheter, lesehastighet, flyt, vokabular og begrepsforståelse. Engasjement og motivasjon for lesingen, samt hensiktsmessig bruk av lesestrategier er også avgjørende for å forstå tekster. Leseforståelse inkluderer også evne til å tilpasse lesingen til formålet og tekstens form og innhold. Noen ganger må leseren lete etter konkret informasjon i teksten, andre ganger må leseren tolke, reflektere eller foreta vurderinger av teksten for å skape mening. På bakgrunn av dette deler vi leseforståelse inn i følgende aspekter:

1. å finne informasjon i tekster
2. å tolke og sammenholde informasjon
3. å reflektere over og vurdere teksters form og innhold

«Å finne informasjon i tekster» innebærer å finne fram til informasjon som er eksplisitt eller implisitt uttrykt. Selv om informasjon i tekster er eksplisitt, kan det være vanskelig å lokalisere informasjonselementer i tekster som inneholder konkurrerende og til dels motstridende informasjon.

«Å tolke og sammenholde informasjon» innebærer å trekke slutninger på bakgrunn av én eller flere tekster. Dette leseaspektet spenner fra å trekke enkle slutninger mellom innholdet i to setninger som følger etter hverandre, til de mest kompliserte slutningene vi vanligvis forbinder med å «lese mellom linjene».

«Å reflektere over og vurdere teksters form og innhold» innebærer å forholde seg selvstendig til tekster. Dette leseaspektet spenner fra å kommentere teksters innhold med utgangspunkt i egne meninger til å forholde seg kritisk til tekster som helhet og begrunne egne synspunkter, analyser eller vurderinger av tekster.

De tre leseaspektene finnes ikke som atskilte ferdigheter hos leserne. Det er derfor ikke et mål å vurdere disse som avgrensede delkompetanser. Alle oppgavene i de nasjonale prøvene i lesing på samisk skal likevel være kategorisert etter hvilket leseaspekt som er den mest fremtredende i oppgavene. Alle de tre leseaspektene skal være representert i en prøve, men ikke nødvendigvis i samme omfang.

Prøvene skal i tråd med læreplanene i Kunnskapsløftet - Samisk inneholde tekster på det samiske språket eleven bruker, fortrinnsvis tekster skrevet originalt på ett av de samiske språkene.

Prøvene skal gjenspeile det tekstmangfoldet som elevene møter i de ulike fagene, men det er ikke plass til alle fagområdene i hver enkelt prøve. Over tid vil likevel alle fagene være representert. Tekstenes fagtilknytning kan være tematisk eller formell, og de er ofte aktuelle i mer enn ett fag.

Prøven skal inneholde både skjønnlitterære tekster og sakprosatekster. De skjønnlitterære tekstene består hovedsakelig av sammenhengende verbaltekst, mens sakprosatekstene ofte vil være sammensatt av ulike elementer, for eksempel illustrasjoner, tabeller, figurer, diagram, kart osv.