Fullføringsreformen

Arbeidet med fullføringsreformen har en tidshorisont på ti år og omfatter om lag 100 tiltak som både Utdanningsdirektoratet og andre skal jobbe med. Tiltakene handler om alt fra regelverk og rettigheter til innhold, organisering og kompetanse.

Artikkel
Sist endret: 14.06.2023

Fullføringsreformen skal bidra til at ungdom og voksne blir kvalifisert til å møte kravene i videre utdanning og arbeidsliv, og at de kan oppdatere sin kompetanse gjennom hele livet.

Hver femte elev fullfører ikke videregående, og mange er ikke godt nok forberedt til utdanning og arbeid. Det er alvorlig fordi det begrenser ungdom og voksnes muligheter til å velge sin vei i livet.

Hva er utfordringene?

Fullføringsreformen som ble vedtatt av Stortinget i 2021, skal bidra til å løse fem gjenstridige problemer:

  • Videregående opplæring er i for liten grad tilpasset elever med svake faglige forutsetninger.
  • Elevene får ikke det de trenger for å bli best mulig studieforberedt.
  • Fagopplæringen dekker ikke elevenes og arbeidslivets behov godt nok.
  • Videregående opplæring er i for liten grad tilpasset den mangfoldige elevgruppa.
  • Videregående opplæring er ikke godt nok tilpasset voksne.

Hva må vi lykkes med?

Kort fortalt kan vi si at det er særlig to ting vi må lykkes med for å skape et samfunn der alle får mulighet til å skape seg gode liv:

  • Et fleksibelt opplæringsløp som tar hensyn til ungdom og voksnes ønsker, erfaringer og livssituasjon
  • En videregående opplæring som er preget av mestring, motivasjon og læring og gir relevant kompetanse til videre utdanning og arbeid

Mange tiltak i fullføringsreformen

Her kan du se tiltak som vi har begynt å jobbe med.

Modulstrukturert opplæring innebærer at opplæringen blir bedre tilpasset voksnes behov, utgangspunkt og livssituasjon, slik at det blir det enklere å veksle mellom opplæring, arbeid og andre forpliktelser.

Opplæring i moduler kan foregå på ulike arenaer, slik som i bedrift og virksomhet, men også innen introduksjonsprogrammet, i arbeidsmarkedstiltak og i skoler.

Utdanningsdirektoratet (Udir) og Direktoratet for høyrere utdanning og kompetanse (HK-dir) har fått oppdraget med å lage modulstrukturerte læreplaner.

I første rekke handler Udirs oppdrag om å lage modulstrukturerte læreplaner for de 13 lærefagene som i dag inngår i modulforsøket for fag- og yrkesopplæringen:

  • Bygg- og anlegg: betongfaget, maler- og overflatetekknikkfaget, renholdsoperatørfaget, rørleggerfaget og snekkerfaget.
  • Helse- og oppvekst: helsefagarbeider
  • Naturbruk: fiske- og fangst
  • Restaurant- og matfag: ernæringskokkfaget og kokkfaget
  • Salg, servise og reiseliv: salgsfaget
  • Teknologi- og industrifag: gjenvinningsfaget, logistikkfaget og produksjonsteknikkfaget

Arbeidet med disse læreplanene startet høsten 2022. Nå kan du se utkast til læreplanene: Høring av modulstrukturerte læreplaner for voksne

Udir og HK-dir har også fått i oppdrag å utrede hvilke øvrige lærefag som kan moduliseres på et senere tidspunkt. Forsøket med modulstrukturert fag- og yrkesopplæring foregår mellom 2017-2024. Vi publiserer informasjon om overgangsordninger fra forsøkslæreplaner til ny læreplaner på et senere tidspunkt.

Våren 2024 får videregående skoler mulighet til å prøve ut en langtidsoppgave i tre fag. På sikt kan en langtidsoppgave bli et alternativ eller supplement til dagens eksamensformer, men først må det prøves ut.

Utdanningsdirektoratet er sekretariat for Råd for studieforberedende utdanningsprogram som ble etablert i februar 2023. Les mer om Rådet. 

Til toppen