Framtidas videregående opplæring

Hvorfor skal vi utvikle videregående opplæring?

Arbeidet er en del av oppfølgingen av Meld. St. 21 (2020-2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden og oppdrag 2023-024 om å gjennomgå fag- og timefordelingen i videregående opplæring.

Fagtilbudet, organiseringen og strukturen i studieforberedende opplæring har ikke endret seg stort siden 1990-tallet. Liedutvalget pekte på at hverdagen for lærerne og elevene er for fragmentert, noe som hindrer målene i LK20 om dybdelæring og tverrfaglig forståelse. Strukturen i studieforberedende opplæring oppleves som lite fleksibel, med streng styring på timetall. 

Lærerne trenger bedre tid til å jobbe med opplæring, mens elevene trenger mer tid til å utvikle forståelse i fagene de har valgt. Skoleeierne trenger et rammeverk som er enklere å styre etter. Skolen skal fortsatt legge til rette for danning og utdanning, og skal støtte opp om verdier som demokrati og kritisk tenkning.

Samfunnsutviklingen og nye krav til framtidas kompetanse gjør at vi må tenke nytt rundt strukturen og innholdet i studieforberedende opplæring. Målet med vårt arbeid om å utvikle videregående opplæring er å gi elevene relevant kompetanse for deltakelse i samfunn og eget liv, men samtidig å forberede dem på kravene i høyere utdanning.

Hva er rammeverk for innhold og struktur?

I dag styres innholdet og strukturen i videregående opplæring av Læreplanverket for Kunnskapsløftet.

Dette omfatter overordnet del, læreplaner for fag, fag- og timefordelingen og tilbudsstrukturen. Fag- og timefordelingen angir hvilke fag eleven skal ha og hvor mange timer eleven skal ha i hvert fag. Til sammen styres innholdet og strukturen i videregående opplæring gjennom flere lovverk og rundskriv – i tillegg til støtte.

I 2023 satte vi i gang arbeidet med oppdrag 2023-024 om å gjennomgå fag- og timefordelingen i videregående opplæring. Oppdraget omfatter hele studieforberedende opplæring og fellesfagene i yrkesfaglige utdanningsprogram. Arbeidet skal resultere i et nytt, rammeverk for innhold og struktur i videregående opplæring. Rammeverket skal erstatte dagens fag- og timefordeling.

I utviklingen av rammeverket vil vi se på hvordan bestemmelsene og virkemidlene i fag- og timefordeling kan erstattes og beskrives på en måte som henger bedre sammen, og som legger til rette for å utforme relevante opplæringstilbud som kvalifiserer til høyere utdanning og arbeidsliv.

Målbilde for studieforberedende opplæring

Målet for utviklingen av videregående opplæring er at elevene skal kunne fullføre, bli kvalifisert og kunne komme tilbake for å få oppdatert kompetansen sin gjennom hele livet. I samarbeid med opplæringssektoren har vi laget et målbilde for studieforberedende opplæring som skal bidra til en felles forståelse mellom oss og berørte parter.

Rammeverket skal

• gjøre elevene best mulig studieforberedt
• beskrive et felles innhold som danner og gir grunnlag for aktiv deltakelse i samfunnet
• beskrive et innhold som er relevant for valgt sluttkompetanse
• legge til rette for fordypning og valgfrihet
• kunne tilpasse seg et samfunn og arbeidsliv i utvikling
• ivareta nødvendig fleksibilitet
• være et godt styringsverktøy og et godt arbeidsverktøy

Veien videre

Vi har laget en strategi som sier noe om hvordan vi skal arbeide med utviklingen av rammeverk for innhold og struktur. Strategien er utformet i samarbeid med sentrale parter. 

Fire faser i arbeidet

Selv om oppdraget har lang tidshorisont, vil endringer skje underveis. Vi har delt inn arbeidet i fire faser.

I fase 1 (2023-2027) skal vi jobbe med forarbeid og kunnskapsinnhenting. Vi skal å lytte til behovene, og å hente inn erfaringer med dagens fag- og timefordeling. Vi vil arrangere dialogkonferanser og gjennomføre møter med organisasjoner og enkeltpersoner, skoler og høyere utdanning, elever og studenter for å nevne noen. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har igangsatt et forskningsarbeid. 

I fase 2 (2025-2028) skal vi starte utredningsarbeidet, drive utvikling av prototyper og forankre oppdraget hos berørte parter. Dette er en viktig del av arbeidet og vil gi retning for den videre utviklingen av videregående opplæring. Med prototyper mener vi å utrede mulighetene for et framtidig ferdig rammeverk. Prototypen i seg selv er ikke et ferdig produkt, men vil hjelpe oss å tenke utenfor dagens fag- og timefordeling.

I fase 3 skal vi utvikle nye læreplaner og støtteressurser for framtidas studieforberedende opplæring. Denne fasen vil følges opp av fase 4; innføring og implementering.

Involvering og erfaringer

Vi vil jobbe åpent og brukerorientert. For å involvere berørte parter og samle erfaringsbasert kunnskap vil vi i 2025 arrangere flere dialogkonferanser. I januar møtte vi skoleledere og skoleeiere fra alle fylkene. I mai vil vi møte brukerstyrte organisasjoner, elev- og studentorganisasjoner og fagforeninger. Til høsten vil vi møte rektorer og skoler og representanter for høyere utdanning. Vi legger opp til at alle får mulighet til å bidra med innspill og medvirke i de ulike prosessene gjennom høringer.

Forskningsoppdrag

Som en del av arbeidet trenger vi mer kunnskap om studieforberedende opplæring. Vi har inngått en avtale med NIFU, i samarbeid med institutt for pedagogikk ved UiO, om å undersøke hvilke endringer som kan og bør gjøres i videregående opplæring for å best mulig forberede en mangfoldig elevgruppe på videre studier og samfunns- og arbeidsliv.

Forskerne har laget tre forskningsspørsmål:

1. Hva er utfordringene med dagens fag- og timefordeling i vgo for å gjøre en mangfoldig elevgruppe forberedt på videre studier og samfunns- og arbeidsliv?
2. Hvilke behov trengs å imøtegås i et nytt rammeverk for innhold og struktur, for å gjøre en mangfoldig elevgruppe forberedt på videre studier og samfunns- og arbeidsliv?
3. Hvordan bidrar dagens fag- og timefordeling i vgo til å muliggjøre eller hindre fagfornyelsens ambisjoner om dybdelæring, kritisk tenkning og tverrfaglig arbeid slik at elevene forberedes til videre studier og et arbeidsliv i stadig ending?

Forskerne har også stilt opp tre dilemmaer:

1. Obligatoriske fellesfag opp mot elevens valgfrihet
2. Høy grad av gjennomføring opp mot best mulig studieforberedt
3. Stabilitet og fordypning i fag opp mot bredde, relevans og nye tilpasninger og behov i samfunns- og arbeidsliv