Søke om å starte en privatskole

En skole som blir godkjent etter privatskoleloven er en skole som tilbyr grunnskole og/eller videregående opplæring på et særskilt grunnlag. Disse skolene har rett til statstilskudd.

De særskilte grunnlagene finner du i privatskoleloven § 2-1. Disse er følgende:

• livssyn
• anerkjent pedagogisk retning (for eksempel montessori- eller steinerpedagogikk)
• internasjonalt (etter internasjonale læreplaner)
• særskilt tilrettelagt videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett
• norsk grunnskoleopplæring i utlandet (etter læreplan for Kunnskapsløftet)
• særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede
• videregående opplæring i tradisjonshåndverksfag (etter læreplan for Kunnskapsløftet)

Det er styret som er ansvarlig

Skoler godkjent etter privatskoleloven skal ha et styre som øverste ansvarlige organ, og som er ansvarlig for at skolen drives i tråd med gjeldende regelverk, og at elevenes rettigheter oppfylles jf. privatskoleloven§ 5-1 første ledd. Styret skal være oppnevnt i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen er etablert i henhold til, jf. privatskoleloven§ 5-1 første ledd. Styret ved en privateskole har mye av det samme ansvaret som en kommune eller fylkeskommune.

Skolen kan ikke ha et annet styre enn rettssubjektets styre.

Styrets oppgaver og ansvar etter privatskoleloven vil bli supplert av det styreansvaret som følger av regelverket som skolen er registrert som f.eks. stiftelsesloven.

Styrets oppgaver omfatter blant annet:

• å se til at elever i opplæringspliktig alder som blir tatt inn ved skolen får oppfylt retten til grunnskoleopplæring, og melde fra til foreldrene og hjemkommunen til elever som over lengre tid ikke møter frem til undervisningen uten lovlig grunn
• å fastsette størrelsen på skolepengene
• å vedta budsjett og regnskap for skolen
• å fastsette inntaks- og ordensreglement for skolen
• å fremme saker om flytting og bortvisning
• å ha ansvar for at skolen har en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning
• å se til at offentlige tilskudd og skolepenger kommer elevene til gode
• å se til at offentlige krav og forutsetninger for virksomheten blir oppfylt
• å sørge for å ha rett og nødvendig kompetanse i virksomheten
• å sørge for at skolen har et system som gir undervisningspersonale, skoleledere og personale med særoppgaver ved skolen anledning til nødvendig kompetanseutvikling
• å tilsette daglig leder
• å ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i gjeldende lover og forskrifter, og vilkårene for godkjenningen, blir oppfylt

Elevenes rettigheter

Reglene om skolemiljø i opplæringsloven kapittel 9a gjelder også for privatskoler. Utdanningsdirektoratet har gitt ut et rundskriv om retten til et godt psykososialt miljø, som klargjør innholdet i elevens rett og skolens plikter for å oppfylle denne.

Ulykkesforsikring

Alle skoler godkjent etter privatskoleloven plikter å sørge for ulykkesforsikring for elevene. Ulykkesforsikringen må være tegnet i et selskap som har løyve etter forsikringsloven, og gi dekning for nødvendige utgifter til behandling og erstatning ved død eller varig medisinsk invaliditet, i den grad slike ytelser ikke er dekket etter folketrygdloven eller yrkesskadeforsikringsloven.

Statstilskudd

For å få statstilskudd for hele skoleåret, fra 1. juli, må vilkårene være oppfylt innen 15. juni. Hvis vilkårene oppfylles etter fristen, vil statstilskudd bli beregnet fra den første i måneden etter at vilkårene i godkjenningsvedtaket er oppfylt.

Utbetalingsdato

Statstilskudd blir betalt ut 12 ganger i året, den 10. i hver måned.

Det er begrensninger i hvordan skolen kan bruke tilskuddet og eventuelle skolepenger skolen krever inn fra elevene. Midlene skal komme elevene til gode. Det betyr at de skal brukes til opplæringsformål. Eiere eller andre aktører kan ikke ta utbytte, eller på andre måter overføre midler.

Det er også satt begrensninger til hvilke utgifter skolen kan pådra seg. Alle kostnader skal være relevante for opplæringen som gis, og ligge innenfor rammen av markedspris. Statstilskuddet som utbetales etter at skolen har startet opp, kan ikke benyttes til å nedbetale lån som er tatt opp for å dekke ekstrakostnader i forbindelse med oppstarten.

Les mer om tilskudd til privatskoler her.

Skolepenger

Skolen krever skolepenger av elevene. Skolepengene kan utgjøre inntil 15 prosent av tilskuddsgrunnlaget. I tillegg kan skolene kreve et beløp i året til dekning av husleie eller kapitalkostnader som er fastsatt i forskrift til privatskoleloven.

Privatskoler som mottar offentlige tilskudd som fullt ut dekker driftsutgiftene, dvs. skoler for funksjonshemmede som får tilskudd etter privatskoleloven § 6–1 fjerde ledd, kan ikke kreve skolepenger av elevene.

Privatskoleloven åpner for moderasjonsordninger, for eksempel søskenmoderasjon, uten at dette trenger å gå utover skolens samlede inntekter. Elever uten moderasjon vil dermed kunne ha skolepenger som er høyere enn 15 prosent av tilskuddsgrunnlaget. Skolepengene for elever uten moderasjonsordning må likevel ikke bli urimelig høye.

Skolen kan i tillegg til de 15 prosentene ta et beløp for dekning av husleie eller kapitalkostnader. Gjeldende beløp er inntil kr 3 400 per år for elever i grunnskolen og inntil kr 4 500 per år i videregående skole. Dette vil også være en del av de totale skolepengene.

Skolens grunnlag

Skolen må dokumentere at den har et særskilt grunnlag.

For skoler som skal drives på religiøst grunnlag skal verdigrunnlaget synliggjøres i stiftelsesdokumentene og i læreplanene skolen skal følge.

For skoler som skal drive på grunnlag av en anerkjent pedagogisk retning, skal det være en helhetlig sammenheng i skolens pedagogiske virksomhet. Opplæringen må bygge på et sammenhengende idé- og verdigrunnlag synliggjort i skolens læreplaner. Det stilles også krav til at skolens undervisningspersonale skal ha spesialkompetanse i den alternative pedagogiske retningen.

Skoler som driver på internasjonalt grunnlag må følge en internasjonal læreplan.

Skoler som driver særskilt tilrettelagt videregående opplæring med toppidrett må følge læreplan for toppidrett i trad med friskolelovens alternativer. I tillegg stilles det krav til at skolens personale må ha spisskompetanse i idrettene skolen tilbyr, samt krav til skolens anlegg.

Skoler som skal drive etter en særskilt profil kan deles i to hovedkategorier, der den ene kategorien omfatter skoler som ønsker å rette spesiell faglig oppmerksomhet mot et emne, og den andre kategorien omfatter skoler som ønsker å bygge på en annen pedagogikk enn det som er i bruk i offentlige skoler og skoler godkjent på andre grunnlag i loven. Skolen må i en redegjørelse vise at skolens tilbud er vesentlig annerledes enn hva som er normal praksis i offentlige og skoler godkjent på andre grunnlag i loven. Vi viser til Prop.84L (2014–2015) for nærmere beskrivelse av dette kravet.

Andre skoler enn de som er nevnt over må følge Kunnskapsløftets læreplaner fullt ut.

Skoler som driver særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede må redegjøre for hvilken sats skolen søker om, og på hvilket grunnlag.

Krav om registerutskrift fra Enhetsregisteret (Brønnøysund)

Skoler som søker om godkjenning etter privatskoleloven må være et eget rettssubjekt, for eksempel en forening, en stiftelse eller et aksjeselskap.

Skolen må være registrert i Enhetsregisteret eller tilsvarende register på søknadstidspunktet. Søknader fra skoler der registreringen ikke er på plass vil bli avslått. I og med at saksbehandlingstiden hos Brønnøysundregistrene kan variere, anbefaler vi søkere å være ute i god tid med å igangsette registreringsprosessen.

Rettssubjektet kan som hovedregel bare drive med opplæring etter privatskoleloven. Det betyr at rettssubjektet ikke samtidig kan drive barnehage, kursvirksomhet eller andre aktiviteter utover det som er en nødvendig for å oppfylle målene i skolens læreplan.

Rettssubjektets styre må være oppnevnt i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen er drevet etter, og i henhold til friskolelovens regler. Det betyr at dersom skolen er opprettet som en stiftelse, er det stiftelseslovens regler om styre som gjelder i tillegg til friskolelovens regler. Registreringen skal sikre at det er klart hvem som er økonomisk og juridisk ansvarlig for skolen.

Skolen må legge ved fullstendig registerutskrift. Nøkkelopplysninger fra Brønnøysundregistrene er ikke tilstrekkelig. Registreringen må vise hvem som utgjør styret ved skolen, daglig leder, revisor mv.

Utdanningsdirektoratet kan godkjenne annen registrering enn registrering i Enhetsregisteret forutsatt at denne gir tilsvarende notoritet.

Krav om innskuddskapital

Du må laste opp en bekreftelse fra skolens bank på innbetalt innskuddskapital på minimum 100 000 kr. der både organisasjonsnummer, kontonummer og beløp må fremgå. Bankgaranti eller kontoutskrift er ikke tilstrekkelig.

Innskuddskapitalen må være inne på søknadstidspunktet, og kan ikke brukes i perioden fra søknaden er levert til den er ferdig behandlet. Skolen som søker må sørge for å ha nødvendig kapital til å dekke eventuelle oppstartskostnader. Statstilskuddet som utbetales etter at skolen har startet opp, kan ikke benyttes til å nedbetale lån som er tatt opp for å dekke ekstrakostnader i forbindelse med oppstarten.

Ordensreglement

Ordensreglementet skal være fastsatt av skolens styre, og skal minst inneholde regler om

• elevenes rettigheter og plikter
• aktuelle tiltak mot regelbrudd
• hvilken fremgangsmåte skolen vil bruke når refsingstiltak skal settes i verk
• hvilke rettigheter eleven har dersom det fattes enkeltvedtak

Skolen har ikke anledning til å benytte andre refsingstiltak enn de som uttrykkelig er nevnt i reglementet. Ut fra hensynet til forutberegnelighet og rettssikkerhet skal reglementet beskrive de tiltakene som skolen kan bruke dersom elevene bryter reglementet.

Et eksempel på en type refsingstiltak er bortvisning. Bortvisning er enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2, og det må framgå av reglementet at vedtaket kan påklages til fylkesmannen i skolens fylke.

Reglementet må omtale elevens rett til å forklare seg muntlig for den som skal ta avgjørelsen.

Inntaksreglement

Skolen skal ha hele landet som inntaksområde, og være åpen for alle som fyller vilkårene for inntak i offentlige skoler. I søknaden skal du laste opp skolens inntaksreglement. I inntaksreglementet må det også framgå hvordan skolen skal prioritere dersom skolen har flere elver enn antall plasser. Les mer om kravene til inntak her:

Rundskrivet om inntak av elever ved friskoler med rett til statstilskudd.

Det foreligger ingen rett til inntak i privatskoler, men skolen må ta inn elever så langt den har kapasitet. Bestemmelsen innebærer også at en privatskole ikke kan stille krav utover de krav som stilles ved inntak i offentlige skoler.

Vedtekter

Skolen må ha vedtekter som er fastsatt i henhold til gjeldene regler for det registrerte rettssubjektet, og samtidig være i tråd med privatskoleloven. I søknaden må skolen laste opp sine vedtekter.

Skolen bør blant annet være oppmerksom på følgende:

Oppgaver som er tillagt styret etter privatskoleloven §§ 5-1 og 5-2 kan ikke delegeres til andre.

Det er ikke tillat å ta utbytte, og et eventuelt overskudd ved skolen må disponeres i henhold til økonomiforskrift til privatskoleloven.

Ved nedleggelse av en privatskole er det klare føringer i regelverket på hvordan gjenstående midler kan benyttes. I henhold til økonomiforskriften skal resterende statstilskudd tilbakebetales til Utdanningsdirektoratet.

Budsjett

I søknaden må du laste opp et realistisk budsjett som viser hvordan driften skal finansieres, og hvilke kostnader skolen har ved fullt utbygd skole. Se veiledning til utfylling av budsjett og budsjettmal for friskoler.

I søknaden må du oppgi om skolen skal drive internat, skolefritidsordning (SFO), utleie av tjenestebosteder ved internatet og/eller tilrettelegging i forbindelse med godkjente samarbeidsprosjekt med utenlandske skoler. Slik virksomhet anses ikke som en del av skolevirksomheten, men skolen må ikke søke særskilt om unntak. Dersom du krysser av for at skolen skal drive slik virksomhet, må du laste opp fullstendige, realistiske og separate budsjett for denne driften.

I søknaden må du redegjøre for hvordan SFO skal ivaretas for skolens elever dersom skolen ikke selv skal tilby dette.

Læreplan

Skolens læreplaner må være godkjent av Utdanningsdirektoratet. Skolen kan velge mellom følgende alternativer:

• Kunnskapsløftets læreplan

Å velge dette alternativet innebærer at skolen skal følge Kunnskapsløftets læreplaner fullt ut uten endringer. Dette alternativet gjelder kun for grunnlag d (særskilt tilrettelagt videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett – dersom skolen bruker programfaget toppidrett 1,2 og 3), e (norsk grunnskoleopplæring i utlandet), f (særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede), g (videregående opplæring i små og verneverdige håndverksfag) og h (videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram).

• Kunnskapsløftets læreplan med egne alternative tillegg og/eller alternativ fag- og timefordeling

Dette alternativet er mest aktuelt for grunnlag a (livssynsskoler), d (særskilt tilrettelagt videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett - dersom skolen bruker egne læreplaner) og i (særskilt profil). Skoler som velger dette alternativet, må laste opp læreplanen med endringene/tilleggene tydelig markert. Dersom de alternative tilleggene/ fag- og timefordelingen tidligere er godkjent av Utdanningsdirektoratet, må skolen oppgi hvem som har fått godkjenningen og når godkjenningen ble gitt.

• Alternativ læreplan

Dette alternativet er mest aktuelt for grunnlag b (anerkjent pedagogisk retning) og i (særskilt profil). Skoler som velger dette alternativet, må laste opp læreplanen i sin helhet. Dersom den alternative læreplanen tidligere er godkjent av Utdanningsdirektoratet, må skolen oppgi hvem som har fått godkjenningen og når godkjenningen ble gitt.

Se for øvrig rundskriv for hvilke krav Utdanningsdirektoratet stiller til skoler som utarbeider egne læreplaner

Vurderingsordning

Dersom skolen ikke skal følge kapittel 3 i forskrift til privatskoleloven om vurdering og vitnemål, må det gå frem av læreplanen hva slags vurderingsformer og dokumentasjon skolen skal benytte. I søknadsskjema må skolen laste opp et eget dokument som beskriver dette.

Elevtall

I søknaden må du oppgi det maksimale antallet elever, og for hvilke trinn skolen søker godkjenning for.

Grunnskoler vil ikke få godkjent elevtall per årstrinn, men for hele løpet de søker om. For videregående skoler godkjennes maksimalt elevtall på utdanningsprogram, og ikke på årstrinn eller det enkelte programområde.

Du må i eget vedlegg redegjøre for hvilket grunnlag det er for antallet elever det søkes om godkjenning for.

En privatskole i Norge må ha minst 15 elever i ett av de tre første driftsårene. Norske skoler i utlandet må ha minst 10 elever i ett av de første tre driftsårene. I særskilte tilfeller kan skoler søke om unntak fra kravet.

Søknadsskjema

For å kunne sende inn en søknad må skolevirksomheten være registrert i Enhetsregisteret, og du må være tilknyttet virksomheten i Altinn.

• Søk om ny skole 
• Søk om særskilt driftstillatelse

Søknadsfristen for å søke om ny skole er 1. februar hvert år. Det er mulig å sende inn søknader etter fristen, men vi behandler dem ikke før året etter.

Søknadsfrist for å søke om driftstillatelser er 15. juni.

Behandlingstid

Du vil motta en e-post etter at skolens søknad er mottatt. Dersom det er dokumentasjon som mangler for å kunne vurdere søknaden, vil du få brev om dette så snart som mulig og senest innen 1. juni.

Skolens vertskommune/fylkeskommune vil bli gitt anledning til å uttale seg i saken. Skolen vil få kopi av brevet som Utdanningsdirektoratet sender til kommunen/fylkeskommunen. De fleste kommuner/fylkeskommuner vil ha gitt uttalelse i saken innen utgangen av juli.

Utdanningsdirektoratet vurderer de ulike delene av skolens søknad. Dersom det er behov for endringer eller suppleringer vil du motta brev om dette før 1. november. Når endringer/suppleringer er sendt tilbake til Utdanningsdirektoratet, vurderer vi den nye informasjonen fortløpende.

Søker vil som hovedregel få avgjort sin søknad innen 1. februar året etter, forutsatt at søknad er fullstendig og all etterspurt dokumentasjon er vedlagt.

Søkere som sender inn sin søknad etter fristen kan ikke forvente å få svar innen 1. februar året etter.

Vedtaket

Du får tilsendt svar på søknaden din som et vedtak. Vedtaket sendes til e-postadressen som oppgis i søknadsskjema. Det er godkjent elektronisk og har derfor ikke signatur.

Dersom søknaden godkjennes, følger det en rekke vilkår som må oppfylles før skolen kan starte driften. Det medfører at skolen må søke om driftstillatelse.

Klage

Hvis du mener at vi har gjort en feil i vårt vedtak, kan du sende en klage til oss innen tre uker. Det er viktig at du forklarer hva som er feil. Legg gjerne ved mer dokumentasjon.

Vi vil gjøre en ny vurdering av saken din.

Hvis vi opprettholder vårt vedtak, sender vi klagen videre til Kunnskapsdepartementet for endelig behandling.

Kontakt oss

Vår saksbehandling er kun skriftlig, men vi tar imot spørsmål per telefon og e-post.

Telefon: 23 30 12 00

E-post: post@udir.no

Postadresse:

Utdanningsdirektoratet

Postboks 9359 Grønland

0135 Oslo

Du må søke om driftstillatelse

Skolen må starte opp innen de første tre årene etter at godkjenningen er gitt. Som hovedregel skjer dette på høstsemesteret, og skolen må søke særskilt dersom dette skal fravikes. Skolen kan ikke starte opp, og vil heller ikke motta statstilskudd, før Utdanningsdirektoratet har fattet vedtak om driftstillatelse.I Utdanningsdirektoratets vedtak om godkjenning, vil det alltid inneholde vilkår om skoleanlegg, men det kan også inneholde tilleggsvilkår. For å få driftstillatelse og unngå avkortning i statstilskuddet, må skolen oppfylle de vilkårene som er satt i godkjenningsvedtaket innen 15. juni det året skolen ønsker å starte opp.

For mer informasjon om søknadsprosessen, se under: 

Krav til undervisningspersonale

Utdanningsdirektoratet skal i forbindelse med søknad om driftstillatelse godkjenne den samlede lærerkompetansen ved skolen.

Undervisningspersonalet ved privatskoler skal ha kompetanse i samsvar med opplæringsloven § 10–1 med tilhørende forskrift. Se forskrift til privatskoleloven kapittel 14 jf. privatskoleloven § 4-2. For å dokumentere dette skal skolen laste opp vitnemål for relevant utdanning for den enkelte lærer i søknadsskjema, og oppgi lærerens stillingsprosent.

Minst halvparten av undervisningspersonalet i montessoriskoler og steinerskoler må ha spesialkompetanse i skolens pedagogikk, i tillegg til ordinær lærerkompetanse. Som spesialkompetanse regnes høyere utdanning innen den anerkjente pedagogiske retningen med et omfang på minst 60 studiepoeng. Departementet kan i tillegg godkjenne annen utdanning av minst ett års omfang som spesialkompetanse. Spesialkompetansen må være relevant for undervisning i den aktuelle skolen. Du finner kravene til spesialkompetanse i forskrift til friskoleloven § 8A-1 (lenke)

Realkompetanse kan ikke lenger erstatte utdanning innen den pedagogiske retningen. Undervisningspersonale som tilfredsstilte kravene til realkompetanse på minimum 5 år før 01.08.2016, vil fortsatt oppfylle kravene til spesialkompetanse. (Rundskriv Udir-5-2012 - Krav til spesialkompetanse for undervisningspersonalet i montessoriskoler gjelder ikke lenger).

For skoler som driver særskilt tilrettelagt videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett, må undervisningspersonalet, i tillegg til å tilfredsstille kompetansekravene i friskoleloven § 4-2, inneha spisskompetanse i idretten/idrettene skolen tilbyr.

Utenlandsk lærerkompetanse må godkjennes

For lærere med utenlandsk lærerkompetanse må det i tillegg foreligge en egen godkjenning av den utenlandske yrkeskvalifikasjonen. Du kan søke slik godkjenning her

Krav til skoleanlegg

Friskoleloven § 2-4 "Krav til skoleanlegg og skolemiljø" er statsforvalterens hjemmel for godkjenning av skoleanleggene. Her står det i første ledd: «Skoleanlegga må vere godkjende av departementet (delegert til statsforvalteren). Anlegga må liggje samla.»

Statsforvalteren godkjenner skoleanlegget (undervisningslokale, andre lokaler som brukes av elevene og uteareal). Før skolen søker statsforvalteren om godkjenning av sine lokaler, må den ha innhentet følgende dokumentasjon:

Dersom skolen leier lokaler til den ordinære opplæringen må avtale om leie av skolelokaler ligge ved.

For tiltak som er søkt om før 1. januar 1998 utstedes det ikke ferdigattest, jf. plan- bygningsloven § 21-10 femte ledd. I slike tilfeller, der det ikke er mulig å fremskaffe ferdigattest eller brukstillatelse, må skolen fremlegge en uttalelse e.l. om skoleanleggets befatning/karakter/status fra kommunen. Skolen må her også legge ved egen dokumentasjon på at brannsikkerhet er tilfredsstillende ivaretatt.

Skolen må ta høyde for saksbehandlingstid hos statsforvalteren og bør starte arbeidet med å få godkjent skoleanleggene i god tid før 15. juni, for å oppfylle vilkårene for driftstillatelse. Statsforvalterens vedtak legges ved søknaden om driftstillatelse.

Vurdere inntak av elever

Statstilskuddet blir utbetalt når skolen har oppfylt de vilkårene Utdanningsdirektoratet har stilt i vedtaket om godkjenning av skolen. Dersom skolen har oppfylt alle vilkårene innen 15. juni, vil første utbetaling av tilskudd være 10. juli det året skolen skal starte opp.

Dersom vilkårene ikke er oppfylt innen 15. juni, vil tilskudd bli beregnet fra den 1. i måneden etter at vilkårene er oppfylt. Tilskuddet vil bli utbetalt den 10. denne måneden.

Når utbetaler vi tilskudd?

Statstilskuddet blir utbetalt for gjeldende måned innen den 10. i hver måned. Hvis den 10. faller på helg eller helligdag, blir tilskuddet utbetalt siste virkedag før dette.

Fritak for opplæring i sidemål

Elever i grunnskoler har rett til fritak fra opplæring i skriftlig sidemål dersom elevene

• får særskilt språkopplæring etter friskoleloven
• får opplæring i samisk som førstespråk eller andrespråk
• har finsk som andrespråk
• får opplæring i tegnspråk som førstespråk

Retten til fritak fra opplæring gjelder kun for elever i grunnskolen.

Elevene har ikke rett til tegnspråkopplæring, finskopplæring og samiskopplæring. Skolene kan likevel velge å ha samisk som undervisningsspråk. Skolene kan også tilby opplæring i samisk, tegnspråk og finsk dersom de har læreplaner som er godkjent etter friskolelova § 2-3.

Fritak fra opplæring i fag i videregående skole

Daglig leder kan etter søknad gi fritak fra opplæring i fag som inngår i fagfordelingen dersom eleven tidligere har bestått det samme faget eller har bestått likeverdig eller mer omfattende opplæring i faget.

Daglig leder kan også etter søknad gi fritak fra opplæring i den praktiske delen av kompetansemålene i faget kroppsøving, dersom uttalelse fra lege dokumenterer at opplæringen er til skade for eleven, og at tilpasset opplæring ikke er mulig.

Elever som får fritak fra opplæring må omregnes til deltidselever, jf. økonomiforskrift til friskolelova § 13 fjerde ledd.