Erfaringer og vurdering av eksamen 2014 og 2015

De tre siste årene har Utdanningsdirektoratet gjennomført forsøk med tilgang til Internett på eksamen. Hensikten med forsøket er å undersøke om Internett kan være et hjelpemiddel på linje med andre hjelpemidler. Elevene som er med i forsøket har tilgang til Internett, men kommunikasjon med andre er ikke tillatt. 

Våren 2014 var følgende fag med i forsøket: Politikk- og menneskerettigheter, Samfunnsfaglig engelsk, Kommunikasjon og kultur 2 og 3, Internasjonal engelsk, Medie- og informasjonskunnskap 2, Reiseliv- og språk 2 og Rettslære 2. Det var totalt 54 skoler, 123 sensorer, 98 lærere og omtrent 1100 elever som var omfattet av forsøket. 

Forsøket avsluttes i 2015 og sluttrapport fra evalueringen av forsøket vil foreligge høsten 2015. Sluttrapporten vil se på utviklingen og sammenfatte resultatene for de fire årene forsøket har pågått.

Endret holdning til eksamensordningen og større fokus på kildekritikk

Elever og lærere som deltok i forsøket, er i det store og hele positive til eksamen med tilgang til Internett. Evalueringen viser at holdningene til Internett på eksamen har blitt mer positive for hvert år. Særlig har lærernes holdninger blitt mer positive, mens sensorene er mer delt. Evalueringen viser videre at gjennomføringen av eksamen med tilgang til Internett, ikke innebærer flere tekniske eller praktiske problemer enn en ordinær eksamensgjennomføring. 

Lærerne ved forsøksskolene bruker i større grad enn lærerne ved referanseskolene Internett i undervisningen. Disse lærerne gjennomfører prøver og heldagsprøver hvor elevene har tilgang til Internett, og har et større fokus på kildebruk og kildekritikk i opplæringen. Direktoratet mener at det er et svært interessant funn at opplæring i bruk av kilder og kildekritikk ser ut til å aktualiseres gjennom dette forsøket. 

9 av 10 elever som deltok i forsøket opplyser at de brukte Internett på eksamensdagen, men det er kun et mindretall som bruker mer enn en time. Elevene oppgir økt informasjonstilgang, muligheten til å dobbeltsjekke informasjon, økt trygghetsfølelse i eksamenssituasjonen og mindre behov for å bruke tid på forberedelsesdagen som grunner til at Internett er nyttig. 

Dette gjelder samtlige fag i evalueringen med unntak av Rettslære 2, der Internett benyttes mindre enn i de øvrige fagene. Evalueringen peker på at dette både kan handle om fagets egenart og undervisningstradisjoner i faget. 

Elevene bruker mindre tid på forberedelsesdagen

I de fagene som har forberedelsedel til eksamen indikerer evalueringen fra 2014 at eksamen med tilgang til Internett også påvirker hvordan elevene benytter forberedelsesdagen. Elevene på forsøksskolene bruker i mindre grad enn elevene på referanseskolene tid på forberedelsesdagen. Dette kan tolkes som at tilgang til Internett gjør at elevene vet at de kan finne den samme informasjonen på eksamensdagen som på forberedelsesdagen, slik at de slipper å skrive ut og lagre ressurser i forkant. Det kan imidlertid også tolkes som at tilgang til Internett er en potensiell hvilepute, og bidrar til at elevene forbereder seg mindre enn hva de ville gjort uten tilgang til Internett. Evalueringen gir ingen klare indikasjoner på hvilken at disse tolkningene som ligger nærmest virkeligheten, men vil bli fulgt opp i det videre forsøket og evalueringen. 

Noe svakere resultater for forsøkselevene i år

Som i evalueringene av de foregående forsøkene med tilgang til Internett på eksamen, blir de sterkest presterende elevene vurdert å ha størst nytte og utbytte av denne eksamensformen. Spesielt er sensorene negative på de svakest presterende elevenes vegne. Flere sensorer mener at disse elevene har nok med å nyttiggjøre seg av de kildene som de allerede har tilgang til, at tilgang til Internett vil føre til sløsing av tid, og at elevene «roter seg bort» på eksamensdagen. Det er imidlertid ingenting ved eksamensresultatene som indikerer at tilgang til Internett utgjør en vesentlig fordel eller ulempe for en spesiell gruppe elever, verken de svakt eller sterkt presterende. 

Eksamensresultatene viser imidlertid at den gjennomsnittlige (negative) differansen mellom standpunkt- og eksamenskarakter er større blant elever ved forsøksskolene enn ved referanseskolene. Dette betyr at elevene som har hatt tilgang til Internett har gjort det litt svakere på eksamen, sammenlignet med elevene som ikke har hatt slik tilgang. Dette samsvarer ikke med funn fra de foregående evalueringene av forsøk med tilgang til Internett på eksamen, hvor det ikke har vært noen forskjell mellom forsøks- og referanseskolene med hensyn til eksamensresultater. Evalueringen gir ikke entydige svar på hva som er årsaken til at eksamensresultatene i årets forsøk skiller seg ut fra de foregående årene. Ettersom to foregående evalueringer verken har påvist negative eller positive forskjeller mellom forsøks- og referanseskoler på dette området, kan vi ikke slå fast på bakgrunn av årets evaluering alene at tilgang til Internett har en bestemt effekt på elevenes eksamensresultater. Dette vil forfølges og undersøkes nærmere i 2015. 

En god og relevant eksamensordning under gitte betingelser

Evalueringen hevder at eksamensformen med tilgang til Internett fremstår som relevant på flere dimensjoner, både når det gjelder sammenheng med undervisningen, og arbeidsmåter i arbeidsliv og samfunnet for øvrig. Samtidig peker de på at sensorene er mer delt når det gjelder eksamensformens egnethet til å vurdere elevenes kompetanse med utgangspunkt i fagenes formål og kompetansemål. vi ser imidlertid at både nærhet til forsøket, og tid bidrar til å endre holdningene i positiv retning. I den sammenheng peker evalueringen på at sensorene ikke får samme direkte erfaring med forsøket som det lærere og elever gjør. 

Det er direktoratets vurdering at tilgang til Internett under eksamen kan fungere på linje med tilgang til andre hjelpemidler, under gitte betingelser. Dette inkluderer blant annet at elevene har fått opplæring, og dermed har kompetanse i å bruke Internett i en slik sammenheng. Samtidig er det slik at dette ikke er en eksamensordning som vil passe for alle skoler eller fag. Vi vet at bruk av IKT og Internett i opplæringen varierer mye, og at synet på bruk av Internett som hjelpemiddel er delt. 

Sluttrapport fra evalueringen av forsøket vil foreligge høsten 2015. Den vil omhandle utviklingen og sammenfatte resultatene for de årene forsøket har pågått. Sluttrapporten sendes til Kunnskapsdepartementet sammen med våre vurderinger og anbefalinger.