Individuell vurdering Udir-2-2020

Foreldrene kan avgjøre om en elev i grunnskolen som har individuell opplæringsplan (IOP) skal ha vurdering med karakter eller ikke. Det er en forutsetning at det aktuelle faget eller fagene fremgår av enkeltvedtaket om spesialundervisning, fordi enkeltvedtaket gir rammene for IOP-en. Foreldrene kan samtykke til fritak, eller søke om fritak på eget initiativ. Hvis faget inneholder både skriftlige og muntlige karakterer, som i norsk eller engelsk, kan foreldrene velge om eleven bare skal ha en av karakterene. I norsk skriftlig kan de velge å få vurdering med karakter i den ene eller begge målformene.

I andre ledd blir det understreket at elever i videregående opplæring ikke kan få fritak fra vurdering med karakterer i fag, selv om de har IOP i faget. Vitnemålet for videregående opplæring skal uttrykke elevens faktiske kompetanse.

I tredje ledd står det at skoleeier skal sørge for at elever og foreldre i grunnskolen får nødvendig veiledning om hva vurdering uten og med karakter innebærer. Dersom det er valgt bort kompetansemål i enkeltvedtaket om spesialundervisning, vil læreren mest sannsynlig ikke ha grunnlag for vurdering med karakter. Elevene har likevel rett på vitnemål fra grunnskolen.

Det er presisert i siste ledd at elever som er fritatt fra vurdering med karakter skal ha halvårsvurdering og annen underveisvurdering uten karakter opp mot målene i IOP-en, hvis den avviker fra læreplanen. Et fritak fra vurdering med karakter fritar ikke fra vurdering uten karakter.

Endret i 2020: Fritak fra vurdering med karakter for elever med individuell opplæringsplan, som tidligere var regulert i § 3-20 og § 3-22 andre ledd, er flyttet til § 3-17.

Teksten i bestemmelsen er omstrukturert, tydeliggjort og forenklet.

Legg merke til at det er presisert at elever i videregående har rett til fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål.

§ 3-17 på Lovdata.no

Minoritetsspråklige elever i grunnskolen som begynner opplæringen i Norge i siste halvdel av et opplæringsår, skal få fritak fra vurdering med karakter i alle fag dette opplæringsåret dersom foreldrene ber om det. Elevene har ikke rett til fritak utover det halvåret de starter opplæringen i Norge. Minoritetsspråklige elever skal ikke automatisk bli fritatt fra vurdering med karakter. Foreldrene skal ha mulighet til å velge om de vil ha vurdering med karakter eller ikke.

Andre ledd viser til at elever i grunnskolen og videregående opplæring som har et enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringsloven § 2-8 og § 3-12 og hvor eleven mottar hele eller deler av opplæringen i et innføringstilbud, skal fritas fra vurdering med karakter dersom foreldrene ber om det. Fritaket gjelder kun for den perioden eleven er i innføringsklassen. Elever i videregående opplæring kan ikke bli fritatt fra standpunktkarakterer.

I tredje ledd er det presisert at elever som er fritatt, skal ha halvårsvurdering og annen underveisvurdering uten karakter.

Skoleeier må aktivt informere foreldrene om muligheten for fritak fra vurdering med karakter og konsekvensene av dette fritaket for eleven.

Endret i 2020: Fritak fra vurdering med karakter for minoritetsspråklige elever som nylig har kommet til Norge, som tidligere var regulert i § 3-21, er flyttet til § 3-18.

Teksten i bestemmelsen er omstrukturert, tydeliggjort og forenklet.

§ 3-18 på lovdata.no

Elever og privatister kan søke om fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål dersom de

• a. har problemer med å lære begge målformene på grunn av dokumentert sykdom, skade eller dysfunksjon, eller
• b. ikke har gått i norsk grunnskole på ungdomstrinnet, eller
• c. i løpet av ungdomstrinnet eller videregående opplæring har hatt rett til særskilt språkopplæring, eller
• d. i løpet av ungdomstrinnet eller videregående opplæring har gått i internasjonal eller utenlandsk skole i Norge som er godkjent for å ikke gi vurdering med karakter i sidemål.

For å få unntak etter punkt a holder det ikke med legeattest som for eksempel dokumenterer at eleven har dysleksi. Dokumentasjonen må si noe om at eleven har problemer med å lære begge målformene.

Punkt c og d må ses i lys av opplæringsloven §§ 2-8 og 3-12 om særskilt språkopplæring, og forskriften § 1-11 første ledd bokstav d. Grunnen er at de som får særskilt språkopplæring ikke må ha opplæring i skriftlig sidemål. Elevene kan ikke få fritak fra å lese tekster på sidemålet sitt.

Elevene må ha gått i internasjonal eller utenlandsk skole hele ungdomstrinnet for å få fritak etter punkt d.

I andre ledd er det presisert at elever som er fritatt fra vurdering med karakter skal få underveisvurdering uten karakter.

I tredje ledd står det at fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål kan gis selv om en ikke lenger er elev i faget. Hvis fritak blir innvilget, skal skoleeier stryke standpunktkarakter og eksamenskarakter i faget. Dette gjelder også for elever som oppfylte vilkårene for fritak i skriftlig sidemål i grunnskolen, men som på grunn av dokumentert saksbehandlingsfeil ikke fikk det.

I fjerde ledd er det presisert at avgjørelsen er et enkeltvedtak. Det er den skolen som har ansvaret for å skrive ut vitnemål, som også skal fatte enkeltvedtak om fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål. Se § 3-39. Det er den skolen/fylkeskommunen som har ansvaret når retten inntrer, som har ansvaret for å fatte vedtaket.

Det er PP-tjenesten som er å anse som sakkyndig for fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål, og lærere kan ikke være sakkyndig selv om de har sertifisert seg innenfor dysleksi. Se tolkningsuttalelse om sakkyndig her.

Endret i 2020: Fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål, som tidligere var regulert i § 3-22, er flyttet til ny § 3-19.

Teksten i bestemmelsen er omstrukturert, tydeliggjort og forenklet.

Legg merke til at formuleringen i bokstav a er endret fra å «greie» til å «lære». Dette er ingen realitetsendring.

§ 3-19 på Lovdata.no

Elever som ikke kan følge opplæringen i kroppsøving skal få tilrettelagt opplæring så langt det er mulig. Hvis den tilrettelagte opplæringen ikke kan vurderes med karakterer, kan eleven få fritak fra vurdering med karakter i kroppsøving. Dette gjelder både elever i grunnskolen og i videregående opplæring.

Bestemmelsen er først og fremst aktuelt for elever som ikke har spesialundervisning i kroppsøving. Fritaket gjelder hele faget, både den teoretiske og den praktiske delen. Når rektor skal ta stilling til om fritak bør gis, er det viktig å få klarlagt hva som er årsaken til at den tilrettelagte opplæringen ikke kan vurderes med karakter. Avgjørelsen er et enkeltvedtak som det kan klages på.

Elever som er fritatt skal ha halvårsvurdering og annen underveisvurdering uten karakter. De er altså ikke fritatt fra opplæring. Fritak fra opplæring i kroppsøving er fastsatt i § 1-12 i forskriften.

Endret i 2020: Fritak fra vurdering med karakter i faget kroppsøving, som tidligere var regulert i § 3-23 er flyttet til ny § 3-20.

Det er presisert i bestemmelsen at søknaden skal rettes til rektor.

Teksten i bestemmelsen er omstrukturert, tydeliggjort og forenklet.

§ 3-20 på lovdata.no

Elever som er fritatt fra vurdering med karakter skal ikke trekkes ut til eller delta på eksamen. Kandidater som har fritak for vurdering med karakter i skriftlig sidemål skal kun ha en eksamensdag i norsk hovedmål. Se nærmere om dette i retningslinjene om føring av vitnemål og kompetansebevis for grunnskolen.

Rektor kan frita elever i grunnskolen fra eksamen etter søknad fra foreldrene, hvis det foreligger tungtveiende grunner. Dette gjelder uavhengig av de andre fritaksreglene. At det må foreligge tungtveiende grunner innebærer at det skal svært mye til for å gi fritak fra eksamen. Det er rektor som avgjør om grunnene er sterke nok til å gi fritak, og som må fatte enkeltvedtak om fritak som det kan klages på til statsforvalteren. Denne kompetansen kan ikke delegeres.

Endret i 2020: Fritak fra eksamen, som tidligere var regulert i § 3-24, er flyttet til ny § 3-21.

§ 3-21 på Lovdata.no