Skolemiljø Udir-3-2017

7. Å melde saken til statsforvalteren (håndhevingsordningen)

7.1 Muligheten til å ta opp saken med statsforvalteren

Statsforvalteren er statens representant i fylket. Hvis en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, bør eleven eller foreldrene gi beskjed til rektor på skolen. Hvis en elev eller foreldrene ikke er fornøyd med hvordan skolen følger opp saken for at eleven skal få det trygt og godt, kan de melde fra til statsforvalteren (håndhevingsordningen). Å melde fra til statsforvalteren er aktuelt hvis saken allerede er tatt opp med rektor. Se punkt 7.2.

Muligheten til å melde saken til statsforvalteren, som er omhandlet her, gjelder elevens psykososiale skolemiljø. Det fysiske skolemiljøet er regulert i oppll. § 9 A-7.

Hensikten med muligheten til å melde saken til statsforvalteren, og få den behandlet der, er å sikre elever og foreldre en mulighet til å få sin sak prøvd av en myndighet utenfor skolen. Statsforvalteren har virkemidler og myndighet til å sørge for at elevens skolesituasjon endres når det er nødvendig, og skal utgjøre et sikkerhetsnett som kan fange opp de sakene skolen selv ikke klarer å løse raskt og riktig, jf. Prop. 57 (2016-2017) punkt 6.5.1. Håndhevingsordningen er ment å være enklere, raskere og tryggere enn ordningen frem til 01.08.2017, men statsforvalteren er ikke ment å skulle opptre som lokale ambulerende team, beredskapsteam o.l. Håndhevingsordningen skal være brukerorientert, lett tilgjengelig og føre til reell endring der det trengs. Håndhevingsordningen er en rettslig overprøving av om skolen har oppfylt sin plikt overfor enkeltelever i skolemiljøsaker, og statsforvalteren har mulighet til å sørge for at loven oppfylles. Eleven/foreldrene kan melde fra til statsforvalteren muntlig eller skriftlig, på papir eller elektronisk. Hvis eleven/foreldrene melder fra muntlig, skal statsforvalteren skrive ned hva eleven/foreldrene melder fra om og alle opplysninger av betydning for saken, jf. fvl. § 11 d og Prop. 57 L (2016-2017) punkt 6.5.2.

For at statsforvalteren skal kunne behandle saken, må eleven og skolen være navngitt, jf. merknad til oppll. § 9 A-6 under punkt 10.1 i Prop. 57 (2016-2017). Eleven/foreldrene trenger ikke å bruke ord som «melding til statsforvalteren», «aktivitetsplan», «krenkelser» osv. Statsforvalteren skal vurdere innholdet og kan komme frem til om det er en melding om at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø.

7.2 Når skal statsforvalteren realitetsbehandle saken?

Statsforvalteren må først vurdere om vilkårene for å realitetsbehandle saken er oppfylt, jf. oppll. § 9 A-6 andre ledd. Hvis ikke vilkårene er oppfylt, kan ikke statsforvalteren behandle realiteten i saken. Vilkårene for at statsforvalteren skal realitetsbehandle saken er:

  • Det er den eleven som ikke har det trygt og godt på skolen som har meldt saken til statsforvalteren. Det kan også være foreldrene til elever under 18 år som saken gjelder, eller en fullmektig de utpeker. I noen tilfeller kan også barnevernstjenesten melde saken. Se nærmere omtale under pkt. 7.3.
  • Saken er tatt opp med rektor for mer enn én uke siden, med mindre det foreligger særlige grunner. Se nærmere omtale under pkt. 7.4.
  • Saken gjelder elevens psykososiale skolemiljø på den skolen eleven går, skulle ha gått på eller midlertidig har byttet fra. Se omtale under pkt. 7.5.

Hvis statsforvalteren ikke kan realitetsbehandle saken, skal de avvise den. Når statsforvalteren avviser en sak, fatter de et enkeltvedtak om avvisning og eleven/foreldrene kan klage på avvisningsvedtaket til Utdanningsdirektoratet, jf. fvl. § §§ 2 og 28. Statsforvalteren har et veiledningsansvar også i saker de avviser, jf. fvl. § 11. Dette inkluderer hjelp til elever og foreldre med å forstå regelverket, å legge frem saken og å gi råd om videre prosess.

7.3 Hvem kan melde fra til statsforvalteren?

Det er bare eleven saken gjelder, foreldrene til eleven under 18 år, eller en fullmektig de utpeker (se fvl. § 12), som kan melde saken til statsforvalteren. Elever kan, uavhengig av alder, melde saken sin til statsforvalteren uten at foreldrene vet det og uten samtykke. Én forelder kan også melde saken alene, uavhengig av hvem barnet bor fast hos, jf. Prop. 57 (2016-2017) punkt 6.5.2. Ved omsorgsovertakelse (barnevernloven §§ 4-8 eller 4-12), flytteforbud (barnevernloven § 4-8) og akuttplassering (barnevernloven § 4-6 andre ledd) kan også barneverntjenesten melde saken til statsforvalteren, jf. oppll. § 15-6. Når et barn er plassert i fosterhjem eller institusjon, er det barneverntjenesten som har omsorgen for barnet og det må avklares mellom fosterhjemmet/barneverninstitusjonen og barnevernstjenesten om fosterhjemmet eller barneverninstitusjon kan melde en sak til statsforvalteren. Denne avgjørelsen må tas i den enkelte sak og ut fra hva som er til barnets beste. Les tolkningsuttalelsen «Svar på spørsmål om fosterforeldre kan melde skolemiljøsak etter opplæringsloven § 9 A-6». 

Hvis andre tar kontakt med statsforvalteren, vil henvendelsen inngå i statsforvalterens informasjonsgrunnlag.

Når det gjelder retten til å melde en sak, må det skilles mellom saker der foreldre har delt foreldreansvar og der bare en av foreldrene har foreldreansvar. Når begge foreldrene har foreldreansvar, har de begge en selvstendig rett til å melde saken. Den andre forelderen kan ikke motsette seg dette, og statsforvalteren trenger derfor heller ikke å innhente samtykke til meldingen. Les tolkningsuttalelsen «Foreldres rett til informasjon og deltakelse i skolemiljøsaker».

Foreldre har altså en selvstendig rett til å melde en sak etter kapittel 9 A. Retten ligger til det å ha foreldreansvaret og at du har ansvar for omsorgen for barna frem til de er 18 år. Det er ikke et tilsvarende krav om samtykke fra elever over 15 år i skolemiljøsaker som ved spesialundervisning. I alle saker må imidlertid hensynet til barnets beste vurderes. En må også huske på barnets rett til å bli hørt og at en skal legge vekt på hva barnet selv mener om saken.

Selv om en forelder ikke kan motsette seg at den andre forelderen melder en sak til statsforvalteren, kan denne forelderen ha rett til informasjon. I tilfeller hvor begge foreldre har foreldreansvar, har begge lik rett til å få informasjon. I utgangspunktet bør en kunne overlate til forelderen som meldte saken å videreformidle dette til den andre, særlig vil dette være tilfelle der foreldrene bor sammen. Hvis statsforvalteren er usikker på om dette blir gjort, for eksempel der foreldrene bor hver for seg, bør statsforvalteren selv gi den andre forelderen informasjon. Statsforvalteren kan for eksempel sette den andre forelderen som kopimottaker av vedtaket og andre brev i forbindelse med saken. Statsforvalteren må også vurdere om det er nødvendig å innhente informasjon fra denne forelderen for å opplyse saken.

Selv om det ikke foreligger unntak fra retten til informasjon for en forelder som har foreldreansvar i opplæringsloven eller barneloven, må det antakelig kunne tas et forbehold i retten til informasjon etter forskrift til opplæringsloven § 20-3 og § 20-4 dersom det kan tenkes at informasjonen kan brukes til å skade barnet indirekte eller direkte. Hensynet til barnets beste skal også vurderes i alle saker som vedrører barn, og kan også gi grunnlag for unntak.

Foreldre uten foreldreansvar kan ikke melde en sak om skolemiljø. Statsforvalteren må i slike tilfeller avvise saken.

Offentlige myndigheter kan etter oppll. § 15-9 innhente opplysninger fra folkeregisteret uten hinder av taushetsplikten, dersom det er nødvendig for å utføre oppgavene knyttet til opplæringsloven.

 

7.4 Saken er ikke tatt opp med rektor eller ble tatt opp for under én uke siden

Saken skal være tatt opp med rektor, eventuelt med den som har fått delegert oppgaven med å motta henvendelser fra rektor, før den meldes til statsforvalteren. I saker der rektor delegerer oppgaven med å motta, behandle henvendelser og følge opp sakene til en annen ansatt på skolen, vil ansvaret fremdeles ligge hos rektor.

Eleven og foreldrene trenger ikke å vise frem sikker dokumentasjon på at saken er tatt opp med rektor, men må kunne vise statsforvalteren at det er sannsynlig at saken er tatt opp med rektor. At statsforvalteren ikke kan kreve sikker dokumentasjon skyldes at eleven/foreldrene kan ha tatt opp saken muntlig med rektor.

Hvis eleven/foreldrene ikke har tatt opp saken med rektor, eller det er under én uke siden rektor fikk vite om saken, er hovedregelen at statsforvalteren ikke skal behandle saken. Én uke tilsvarer fem arbeidsdager i tilfeller med offentlige fri- og helligdager. At det som hovedregel skal gå minst én uke før saken meldes til statsforvalteren, gir skolen mulighet til å ta tak i saken og til å trygge eleven og foreldrene om at det nå vil skje noe, jf. Prop. 57 L (2016-2017) punkt 6.5.2. Dessuten vil det avlaste statsforvalteren saksbehandling at saken som hovedregel ikke behandles der samtidig som på skolen. Skolen vil også ha mulighet til å hente inn faglig støtte fra skoleeier eller andre kommunale tilbud eller tjenester før statsforvalteren behandler saken.

Hvis særlige grunner gjør det urimelig at statsforvalteren ikke kan behandle saken med én gang, kan statsforvalteren behandle saken selv om det ikke er gått en uke siden rektor ble informert. Dette unntaket knytter seg kun til vilkåret om tid. Unntaket tar høyde for at det i enkelte tilfeller vil være viktig og riktig at saken tas opp med statsforvalteren med en gang. Særlige grunner kan være alvorlige voldshandlinger, seksuelle krenkelser, eller at statsforvalteren av andre grunner mener at det er hensiktsmessig å gå inn i saken med én gang. Elevens beste skal være et grunnleggende hensyn i statsforvalteren vurdering av om de skal gå inn i saken før det har gått én uke. Unntaket om saker der det foreligger særlige grunner ble tatt inn i forbindelse lovforslaget behandling i Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité, se Innst. 302 L (2016-2017) s. 8.

7.5 Saken gjelder en annen skole enn der eleven går nå

Saken som meldes til statsforvalteren må gjelde aktuelle saker om skolemiljøet. Det vil si skolemiljøet på:

  • skolen der eleven går nå,
  • skolen eleven skulle gått på, men eleven blir hjemme på grunn av at skolemiljøet ikke er trygt og godt, eller
  • skolen eleven har byttet fra, som et midlertidig og kortvarig tiltak, for å være i et tryggere miljø

Som hovedregel skal altså sakene statsforvalteren behandler være aktuelle saker, jf. oppll. § 9 A-6 andre ledd. Hvis eleven slutter på skolen eller bytter skole underveis mens saken behandles hos statsforvalteren, skal saken realitetsbehandles ferdig, jf. Prop. 57 L (2016-2017) punkt 6.5.2.

Det er tidspunktet for meldingen til statsforvalteren som er avgjørende. Saker som ikke er aktuelle på meldingspunktet skal statsforvalteren avvise.

Det er elevens opplevelse av skolemiljøet som er avgjørende, og ikke årsakene til at eleven ikke opplever at det er trygt og godt å være på skolen. Forhold i fortiden, også forhold som har skjedd på andre skoler, kan føre til at eleven ikke opplever å ha et trygt og godt skolemiljø på sin nåværende skole, jf. Prop. 57 L (2016-2017) punkt 6.5.2. Saker der en elev ikke har det trygt og godt på sin nåværende skole, skal altså ikke avvises selv om årsaken stammer fra forhold på en tidligere skole.

7.6 Hva vurderer statsforvalteren i sin realitetsbehandling?

Når statsforvalteren skal realitetsbehandle saken, må statsforvalteren utrede fakta og finne ut hva som er elevens subjektive opplevelse av skolemiljøet. Elevens subjektive opplevelse av skolemiljøet skal alltid legges til grunn, og statsforvalteren skal ikke vurdere om elevens rett til et trygt og godt skolemiljø er oppfylt, jf. Prop. 57 L (2016-2017) punkt 6.5.3.

I forbindelse med utredningen av faktum kan statsforvalteren finne ut at eleven har et trygt og godt skolemiljø hvis eleven selv sier det og andre forhold støtter dette, selv om foreldrene er uenige og har meldt saken til statsforvalteren. I noen saker kan det imidlertid være grunn til å tro at eleven ikke har det trygt og godt, selv om eleven selv sier det. Statsforvalteren må i slike saker utrede faktum godt, og legge det mest sannsynlige faktum til grunn.

Når statsforvalteren skal vurdere om skolen har oppfylt aktivitetsplikten, skal statsforvalteren vurdere det skolen har gjort for å sikre eleven et trygt og godt skolemiljø, opp mot hva som er rimelig å forvente at skolen etter en faglig vurdering burde ha gjort for å hjelpe eleven. Dette ble også vurdert av Høyesterett da de kom til at det var riktig å tilkjenne et tidligere mobbeoffer erstatning, Rt. 2012 s. 146 (3).

Statsforvalteren må vurdere om skolen har gjort det som på ethvert tidspunkt er rimelig å kunne forvente ut fra en faglig standard, tilgjengelig kunnskap og kravene i regelverket. Også ytre omstendigheter, som tidsrommet skolen handlet innenfor, kan vektlegges, jf. Prop. 57 L (2016-2017) punkt 6.5.3. Når statsforvalteren vurderer tiltaksplikten må statsforvalteren vurdere om tiltakene skolen har satt inn egnede. Tiltakene må være lovlige og de må etter en faglig vurdering være egnet til å sikre eleven et trygt og godt skolemiljø. Statsforvalteren skal vurdere om skolen har sørget for å sette inn slike tiltak og om skolen eventuelt vil fortsette å sørge for dette. Statsforvalteren vil i denne forbindelse måtte utrede og vurdere

  • forhold som har vært,
  • undersøkelser som er gjort,
  • tiltak som er satt inn,
  • skolens oppfølging og evaluering av tiltakene,
  • skolens planer for videre tiltak og arbeid for å trygge eleven.

Statsforvalteren skal i sin vurdering legge til grunn sakens faktum slik det fremstår på vedtakstidspunktet (4). Det betyr at statsforvalteren kan komme til at tiltaksplikten er oppfylt, selv om den var brutt på meldetidspunktet.


3) Prop. 57 L (2016-2017) s. 43
4) Se blant annet Rt. 2013 s. 1187

 

7.7 Taushetsplikt hindrer ikke skolen i å gi statsforvalteren opplysninger

Skolen skal sende over alle de opplysningene statsforvalteren mener at de trenger for å utrede saken, jf. oppll. § 9 A-6 tredje ledd første punktum. Statsforvalteren velger selv om pålegget om å sende inn opplysninger skal rettes til skolen eller skoleeier, og om skolen/skoleeier skal overlevere opplysningene muntlig eller skriftlig. Statsforvalteren kan sette en frist for når opplysningene skal være overlevert dem. Den taushetsplikten som skolens ansatte eller skoleeier har etter forvaltningsloven er ikke til hinder for overlevering av informasjon til statsforvalteren i saken. På den måten får statsforvalteren tilstrekkelig og sikker nok informasjon til å kunne vurdere saken, jf. Prop L (2016-2017) punkt 6.5.5.

For at statsforvalteren skal få opplysninger fra skolehelsetjenesten, fastlegen eller andre med taushetsplikt etter helsepersonelloven, forutsetter det imidlertid samtykke fra den opplysningene gjelder, jf. helsepersonelloven §§ 21 og 22. Vi viser også til det som står under punkt 6.4.3.

7.8 Elevens beste og elevens rett til å bli hørt

Hva som er best for elevene, skal være et grunnleggende hensyn også i statsforvalterens behandling av saken, jf. oppll. § 9 A-6 tredje ledd tredje punktum. Kravet skal tolkes i samsvar med Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen art. 3. For mer informasjon om dette, se pkt. 6.7.

Statsforvalteren har en plikt til å utrede saken, jf. fvl. § 17, og skal sørge for at alle involverte elever blir hørt, jf. oppll. § 9 A-6 tredje ledd andre punktum. Eleven som har meldt saken til statsforvalteren, andre involverte elever og de elevene som er direkte påvirket av saken skal gis anledning til å uttale seg. Hvis eleven ikke er hørt tidligere i saken eller hvis elevens oppfatning og mening ikke kommer godt nok frem i sakens dokumenter, må statsforvalteren selv høre eleven eller få en objektiv person til å høre eleven på statsforvalterens vegne. Vi viser for øvrig til omtalen av elevens rett til å bli hørt tidligere i rundskrivet, se pkt. 6.7.

7.9 Statsforvalteren kommer til at skolen har gjort det de skal

Det vil kunne være tilfeller der statsforvalteren kommer til at aktivitetsplikten er oppfylt, selv om eleven ikke har et trygt og godt skolemiljø enda. Dette fordi vurderingstemaet er om skolen har gjort det som med rimelighet kan forventes, se punkt 7.6 om rimelighetsvurderingen. Selv om skolen så langt har gjort det en kan forvente, betyr ikke det at skolen kan avslutte saken. Skolen må fortsette å sette inn tiltak, følge opp tiltakene, evaluere dem og justere eller sette inn nye tiltak, helt til eleven opplever å ha det trygt og godt på skolen. Skolen kan ikke avslutte saken før eleven opplever å ha et trygt og godt skolemiljø.

At saken er til behandling hos statsforvalteren setter heller ikke skolens plikt i bero. Skolen må, så lenge eleven opplever å ikke ha et trygt og godt skolemiljø, fortsette sitt arbeid med å vurdere, prøve ut og evaluere tiltak som kan hjelpe.

7.10 Statsforvalteren kommer til at skolen ikke har gjort det de skal

Hvis skolen ikke har gjort det som er rimelig å forvente for å sikre at eleven får et trygt og godt skolemiljø (har ikke oppfylt aktivitetsplikten etter oppll. §§ 9 A-4 og 9 A-5), blir statsforvalterens konklusjon at skolen ikke har oppfylt aktivitetsplikten. Eleven som har meldt inn saken, vil da i et enkeltvedtak få medhold i saken, jf. Prop. 57 L (2016-2017) punkt 6.5.3.

Hvis skolen ikke i tilstrekkelig grad har satt inn egnede tiltak som sørger for at eleven får et trygt og godt skolemiljø, kan statsforvalteren bestemme hva skolen skal gjøre for at eleven får et trygt og godt skolemiljø, jf. oppll. § 9 A-6 fjerde ledd. Statsforvalteren kan enten stille krav til at skoleeier finner en løsning på saken, som sikrer eleven et trygt og godt skolemiljø, eller selv vedta hvilke tiltak som skal settes inn. Hvilken av disse løsningene statsforvalteren velger, må vurderes konkret og bero på sakens omstendigheter og graden av tiltro til skolen og skoleeier, jf. Prop. 57 L (2016-2017) punkt 6.5.4. Om skolen ikke har oppfylt aktivitetsplikten, og eventuelt hva skoleeier skal gjøre, tar fylkesmannen inn i et enkeltvedtak. Det er skoleeier som i enkeltvedtaket får ansvar for at tiltak settes i verk, men ofte vil tiltakene kreve aktivitet på skolenivå.

7.10.1 Hvilke tiltak statsforvalteren kan sette inn

Statsforvalteren kan sette inn de samme tiltakene som skolen kan sette inn. Dette kommer frem i Kunnskapsdepartementets tolkningsuttalelse «Svar om det rettslige grunnlaget for skolemiljøtiltak», men det kan også utledes av Prop. 57 L (2016-2017) punkt 6.5.4. Se punkt 6.4.5.

Unntaksvis kan det være aktuelt at statsforvalteren ikke fatter vedtak om hva skolen skal gjøre. Dette kan blant annet være aktuelt dersom eleven som har meldt saken, har sluttet på den aktuelle skolen. Statsforvalteren må likevel realitetsbehandle saken og fatte vedtak om aktivitetsplikten er oppfylt eller ikke, jf. Prop. 57 L (2016-2017) punkt 6.5.4.

7.10.2 Statsforvalteren må følge opp saken

Statsforvalteren skal også sette en frist for når skoleeier skal ha gjort det statsforvalteren vedtar, og fristen skal angis presist, og ikke ved formuleringer som «snarest mulig». Statsforvalteren skal følge opp saken, og bør gi skoleeier en frist for når statsforvalteren skal ha tilbakemelding om at vedtaket er gjennomført.
Statsforvalteren kan be om dokumentasjon på det.

Selv om hverken loven eller forarbeidene angir konkret hvordan statsforvalteren skal følge opp vedtakene sine, må oppfølgingen skje på en måte som ivaretar formålet bak oppll. § 9 A-6 fjerde ledd andre punktum. Plikten til å følge opp saken skal sørge for at skoleeier faktisk gjennomfører det statsforvalteren har vedtatt. Dersom skoleeier ikke gjennomfører vedtaket innen nærmere angitte frister, skal statsforvalterens oppfølgning kunne legge grunnlaget for eventuelt å fastsette tvangsmulkt, jf. oppll. § 9 A-12 andre ledd. Les tolkningsuttalelse datert 01.10.2018, «Svar på spørsmål om kapittel 9 A i opplæringsloven».

Tvangsmulkt er en slags bot som løper hvis skoleeier ikke holder fristen for gjennomføring av enkeltvedtaket etter oppll. § 9 A-6 fjerde ledd. Hensikten med tvangsmulkten er å legge et økonomisk press på skoleeier for å oppfylle vedtaket. Tvangsmulkt kan være både en enkeltsum eller dagbøter som løper frem til vedtaket er oppfylt. Det er ikke gitt nærmere retningslinjer for størrelsen på tvangsmulkten. Størrelsen på tvangsmulkten må derfor vurderes konkret ut fra sakens alvorlighet, hvor lenge skolen har arbeidet med saken, m.m.

Når saken blir avsluttet fra statsforvalteren sin side, tilsier god forvaltningsskikk at foreldrene og skoleeier får informasjon om dette. Statsforvalteren bør avslutte saken med et brev til foreldrene/eleven med kopi til skoleeier og skolen når fristene som er satt er oppfylt og statsforvalteren anser saken avsluttet.

7.11 Hva betyr det at statsforvalterens saksbehandling følger forvaltningsloven?

Statsforvalteren skal følge forvaltningsloven når de behandler saker om elevenes skolemiljø. Det betyr blant annet at de må utrede saken, forhåndsvarsle der det er behov, fatte enkeltvedtak og opplyse om klagemuligheter. Forhåndsvarsling er f.eks. ikke nødvendig til de som har meldt saken til fylkesmannen, og dermed kjenner til at de behandler saken, eller til de som ikke blir direkte berørt av de tiltakene statsforvalteren fastsetter.

Et enkeltvedtak er et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer, se fvl. § 2. Statsforvalterens avgjørelser om hvorvidt skolen har oppfylt aktivitetsplikten, og eventuelt hvilke tiltak som skal settes inn, er enkeltvedtak. Statsforvalteren skal følge forvaltningslovens saksbehandlingsregler og forvaltningens ulovfestede prinsipper når de behandler saker om enkeltelevers skolemiljø. Det innebærer blant annet at statsforvalteren må veilede, forhåndsvarsle ved behov, innhente opplysninger, utrede saken, begrunne enkeltvedtaket og opplyse om klageadgang, klagefrist, klageinstans, om hvordan man klager og om retten til å se sakens dokumenter.

Statsforvalteren skal fatte enkeltvedtak uten ugrunnet opphold, se fvl. § 11 a. Det er viktig at saksbehandlingstiden holdes kort, jf. Prop. 57 L (2016-2017) punkt 6.5.5.

I forarbeidene nevnes at saker om skolemiljø og skolens aktivitetsplikt typisk vil inneholde opplysninger med særlig sensitive personopplysninger, både i innhentet dokumentasjon og i statsforvalterens saksdokumenter og enkeltvedtak, jf. Prop. 57 L (2016-2017) punkt 6.5.5. Offentlighetsloven og forvaltningsloven inneholder regler om hvem som kan få innsyn i slike opplysninger. Partenes rett til innsyn er særskilt regulert i fvl. §§ 18 og 19, og i forarbeidene fremheves § 19 andre ledd om begrensninger i partsinnsyn som aktuell å bruke slik at elever og foreldre ikke får innsyn i opplysninger om elever og andre personer. Dette kan gjelde private forhold og tiltak overfor andre elever.

{{ settings.title }}

{{ settings.thankYouPlaceholder }}