Inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass - Udir-2-2021

§ 6-18 Fortrinnsrett for søkere med rett til opplæring i eller på tegnspråk etter opplæringsloven § 3-9

Det følger av opplæringsloven § 3-9 at søkere med ungdomsrett kan velge opplæring i og på tegnspråk i et tegnspråklig miljø, det vil si en knutepunktskole, eller opplæring med tolk i en ordinær videregående skole.

Vilkårene for fortrinn

Bestemmelsen åpner for at fylkeskommunen kan plassere elever som oppfyller vilkårene i opplæringsloven § 3-9 og som ønsker videregående opplæring i ordinær videregående skole med tolk, på en skole som er tilrettelagt etter elevenes behov. Dette følger av første og fjerde avsnitt. Det avgrenses mot inntak til knutepunktskoler som er regulert i §§ 6-40 – 6-43.

I og med at søkeren etter opplæringsloven § 3-9 kan velge mellom ordinære videregående opplæring med tolk eller videregående opplæring ved en knutepunktskoler, er det fastsatt at søkeren må oppgi hva hun eller han prioriterer høyest i søknaden.

I andre avsnitt er det fastsatt krav om en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal brukes for å avgjøre om søkeren skal gis fortrinnsrett. Kravene til den sakkyndige vurderingen er for øvrig den samme som ved søknad om inntak til knutepunktskole, se § 6-41.

Det følger av bokstav a at PP-tjenesten skal utrede og ta stilling til behovet søkeren har for opplæring i og på tegnspråk. Dersom dette er en søker som i dag har tegnspråk som førstespråk, vil søkeren alltid ha et behov for opplæring i og på tegnspråk. For søkere som ikke har tegnspråk som førstespråk, må behovet vurderes konkret. For de aller fleste søkerne vil behovet være utredet i grunnskolen, jf. opplæringsloven § 2-6.

Etter bokstav b skal PP-tjenesten utrede og ta stilling til om søkerens behov best ivaretas gjennom opplæring i et tegnspråklig miljø eller gjennom opplæring med tolk i en ordinær videregående skole. Her kan det opplæringstilbudet søkeren har hatt i grunnskolen ha betydning. I tillegg må søkerens egen mening tillegges vekt, og PP-tjenesten må sikre at søkeren blir hørt, jf. bl.a. Grunnloven § 104.

Til slutt skal PP-tjenesten utrede og ta stilling til om søkeren har tilleggsvansker utover hørselnedsettelsen som gjør at det kan være behov for spesialundervisning, jf. bokstav c. Dette vil også ha betydning for hvilket opplæringstilbud som vil være best for søkeren.

I den sakkyndige vurderingen skal PP-tjenesten ikke ta stilling til språkvalget til eleven, jf. tredje avsnitt. Dette er også forutsatt i Ot. prp. nr. 78 (1998-1999) punkt 3.2.3. Det vil si at språkvalget er det søkeren som avgjør, men PP-tjenesten skal vurdere hvilke opplæringsbehov søkeren har på grunnlag språkvalget.

Dersom PP-tjenesten ikke selv har tilstrekkelig fagkompetanse, må det innhentes slik fagkompetanse utenifra, for eksempel fra Statped.

Den sakkyndige vurderingen skal vedlegges søknaden om inntak.

Sakkyndig instans

I tredje avsnitt er det fastsatt at sakkyndig instans er den fylkeskommunale PP-tjenesten.

Mulighet for skoleplassering

I fjerde avsnitt fremgår det at fylkeskommunen kan plassere søkere som oppfyller vilkårene for fortrinn etter denne bestemmelsen på en videregående skole som er tilrettelagt søkerens behov. Dette kan f.eks. være en skole som har teleslynger og tegnspråklig kompetanse.

Det er videre presisert at disse søkerne, som andre søkere, har rett til inntak til ett av tre valgte utdanningsprogram. Fylkeskommunen kan derfor ikke ta søkeren inn til et annet utdanningsprogram enn det søkeren har ført opp i søknaden etter § 6-9.