Ny opplæringsforskrift og privatskoleforskrift

Du finner Opplæringsforskriften og Privatskoleforskriften på våre nettsider.

Nye forskrifter viderefører i stor grad reglene fra tidligere forskrifter.

Se også oversikt over de viktigste endringene i opplæringsloven

Noen av endringene

Noen av de største endringene i opplæringsforskriften (heretter forskriften) henger sammen med ny og utvidet rett til videregående opplæring. 

Det er presisert i forskriften at

• de som har gjennomført en vesentlig del av opplæringen, men ikke har bestått faget, har rett til meropplæring frem mot en standpunktkarakter (ny forskrift § 5-2 første ledd)
• meropplæringen skal være i samsvar med læreplanen i faget, men fylkeskommunen kan komprimere opplæringen og fravike ordinært timetall (ny forskrift § 5-2 første ledd)
• de som stryker til fag- eller svenneprøven, har rett til et opplæringstilbud på vg3 som bygger på gjennomført programområde på vg2 (ny forskrift § 5-2 tredje ledd)
• fylkeskommunen skal så langt det er mulig sørge for at de som har strøket til fag- eller svenneprøven får mer opplæring i samme lærefag (ny forskrift § 5-2 tredje ledd)
• elevene skal kunne melde seg til mer opplæring i fag som ikke er bestått (utenom ordinære søknadsfrister). Det er fylkeskommunen som fastsetter fristen, men fristen kan ikke være tidligere enn minst én uke etter siste mulige sensur i faget (ny forskrift § 4-3)
• elever beholder retten til ny, utsatt eller særskilt eksamen dersom de stryker i standpunkt eller til eksamen, eller er syke på eksamen. Dersom de står på eksamen, faller retten til meropplæring i faget bort (ny forskrift §§ 9-36, 9-37 og 9-38)
• reglene om førstegangsvitnemål forenkles og utvides til fem år for alle elever (ny forskrift § 9-47)

Alle elever har rett til opplæring frem mot studie- og yrkeskompetanse. Private skoler har imidlertid ingen plikt til å gi meropplæring. Når private skoler velger å gi meropplæring er innholdet, organiseringen og inntaket noe annerledes (se privatskoleforskriften §§ 3-3, 3-4 og 4-2).

Se mer på sidene om retten til videregående opplæring

Andre viktige endringer

• Det er gjort flere endringer i reglene om klage på standpunktkarakterer, eksamen og fag- og svenneprøve. Statsforvalterne er bl.a. klageinstans for flere sluttvurderinger (ny forskrift kap. 10).
• Det åpnes for at fylkeskommunene kan tilby planlagte, tilpassede løp som avviker fra det normale antall år i videregående opplæring dersom hensynet til eleven tilsier det (ny forskrift § 5-1 tredje ledd).
• Det er innført en formålsbestemmelse om skolebibliotek for å tydeliggjøre skolebibliotekets betydning og støtte opp under skolens arbeid med lesing (ny forskrift § 11-2).
• Opplæringskontor kan fremdeles bistå lærebedriftene med opplæring etter avtale (ny forskrift § 6-17). Se mer om dette på Kunnskapsdepartementets sider. 
• Det blir krav om at opplæringskontorene skal ha vedtekter og styrerepresentasjon, og skal godkjennes av fylkeskommunen etter vurdering fra yrkesopplæringsnemnda (ny forskrift § 6-18).
• De som ikke får læreplass får rett til et annet opplæringstilbud på vg3 «så snart som mulig, og senest innen 1. oktober» (ny forskrift § 6-2).
• Samarbeidende lærebedrifter skal avtale ansvarsfordelingen seg imellom, slik at det blir tydelig hvem som har ansvar for hva (ny forskrift § 6-14).
• Dersom lærebedriften har avdelinger i flere fylkeskommuner, er det fylkeskommunen der den aktuelle avdelingen ligger og har adresse, som avgjør om avdelingen kan godkjennes. Det stilles ikke krav til at hver enkelt underenhet i lærebedriften må ha egen godkjenning for å kunne motta lærlinger (ny forskrift § 6-13).
• Det innføres moduliserte læreplaner for voksne i forberedende opplæring og i 13 ulike lærefag i videregående opplæring. Det er også fastsatt innføringstakt og overgangsordninger (ny forskrift §§ 14-1, 23-6, 23-7 og 23-8).