Innføring og overgangsordninger for nye læreplaner
Hva gjelder for innføring av læreplaner og eksamen i overgangen mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2020? Her får du oversikt over hovedregler og unntak.
Læreplanene i grunnskolen og videregående opplæring er fornyet. Overordnet del av læreplanverket gjelder alle fag og ble innført for alle trinn skoleåret 2020–21.
De nye læreplanene for fag blir innført trinnvis over en periode på tre år slik:
Læreplanene ble innført for:
- 1.–9. trinn
- vg1
- alle valgfagene, også 10. trinn
- studieforberedende programfag – se informasjon om innføring på hver enkelt læreplan
Læreplanene ble innført for:
- 10. trinn
- vg2
- yrkesfaglig fordypning
- studieforberedende programfag – se informasjon om innføring på hver enkelt læreplan
Enkelte programfag for studieforberedende uten 1 eller 2 i navnet og som kan avsluttes på både vg2 og vg3, ble innført skoleåret 2021–22:
- sosiologi og sosialantropologi
- samfunnsgeografi
- sosialkunnskap
- politikk og menneskerettigheter
- økonomistyring (første programfag i næringslivsøkonomi)
- instruksjon og ledelse
- drama og samfunn
Læreplanene blir innført for:
- vg3
- studieforberedende programfag – se informasjon om innføring på hver enkelt læreplan
Enkelte programfag på studieforberedende utdanningsprogram som ikke bygger på hverandre kan avsluttes på både vg2 og vg3. Disse programfagene blir innført skoleåret 2022–23:
- økonomi og ledelse (andre programfag i næringslivsøkonomi)
- biologi 2
- geofag 2
- informasjonsteknologi 2
- teknologi og forskningslære 2
- entreprenørskap og bedriftsutvikling 2
- psykologi 2
- rettslære 2
- kunst og visuelle virkemidler 3
- design og arkitektur 3
- mediesamfunnet 3
- medieuttrykk 3
Se alle nye læreplaner
Innføring av nye læreplaner
Friskoler skal enten følge den læreplanen som gjelder for offentlige skoler, eller læreplaner som på annen måte sikrer elevene jevngod opplæring (friskoleloven § 2–3). Alternative læreplaner skal godkjennes av Utdanningsdirektoratet.
Eksamen og prøver
Eksamen skal følge innføringstakten for nye læreplaner, og det vil være mulighet for privatister til å ta eksamen i utgående læreplaner i tre påfølgende eksamensperioder.
Eksamener basert på nye læreplaner (LK20) blir innført slik:
- våren 2021 for fag som skal bli avsluttet på vg1
- våren 2022 for fag som skal bli avsluttet i grunnskolen og på vg2*
- våren 2023 for fag som skal bli avsluttet på vg3
* Enkelte programfag på studieforberedende utdanningsprogram som ikke bygger på hverandre kan avsluttes på vg2, men vil ikke ha eksamen etter nye læreplaner i LK20 før i 2023. Det gjelder:
- biologi 2
- geofag 2
- informasjonsteknologi 2
- teknologi og forskningslære 2
- entreprenørskap og bedriftsutvikling 2
- psykologi 2
- rettslære 2
- kunst og visuelle virkemidler 3
- design og arkitektur 3
- mediesamfunnet 3
- medieuttrykk 3
Nye læreplaner i disse fagene innføres ikke før skoleåret 2022–2023.
Enkelte programfag for studieforberedende som kan avsluttes på både vg2 og vg3 uten 1 eller 2 i navnet vil ha eksamen etter nye læreplaner i LK20 i 2022. Disse er:
- sosiologi og sosialantropologi
- samfunnsgeografi
- sosialkunnskap
- politikk og menneskerettigheter
- økonomistyring (første programfag i næringslivsøkonomi)
- instruksjon og ledelse
- drama og samfunn
Hovedregelen er at første fag- og svenneprøve etter ny læreplan blir våren 2023. Dette var tidligere våren 2024, men er nå endret i forskrift til opplæringsloven § 24-3.
Siste eksamener for elever i utgående læreplaner (LK06) er:
- våren 2020 for fag som skal bli avsluttet på vg1
- våren 2021 for fag som skal bli avsluttet på vg2
- våren 2022 for fag som skal bli avsluttet på vg3
Elever som har rett til ny, utsatt eller særskilt eksamen får siste mulighet påfølgende høst etter siste eksamen.
Privatister skal få mulighet til å ta eksamen etter utgått læreplan i tre påfølgende eksamensperioder. For disse vil siste mulighet til å ta eksamen etter utgått læreplan være:
- høsten 2021 for fag som skal bli avsluttet på vg1
- høsten 2022 for fag som skal bli avsluttet på vg2
- høsten 2023 for fag som skal bli avsluttet på vg3
Fremmedspråk med opplæring følger samme overgangsordninger som fag beskrevet over. Fremmedspråk med opplæring er: arabisk, finsk, fransk, italiensk, japansk, kinesisk, lulesamisk, nordsamisk, portugisisk, russisk, spansk, sørsamisk, tegnspråk og tysk.
Fremmedspråk uten opplæring har ingen overgangsordninger for eksamen. Siste eksamen etter gammel læreplan er samme høst som ny læreplan blir innført. Fremmedspråk uten opplæring er: albansk, amharisk, bosnisk, dari, estisk, filipino, hebraisk, hindi, islandsk, kantonesisk, koreansk, kurdisk (sorani), latvisk, litauisk, nederlandsk, nygresk, oromo, panjabi, pashto, persisk, polsk, serbisk, somali, tamil, thai, tigrinja, tyrkisk, ungarsk, urdu og vietnamesisk.
Skriftlig sentralt gitt eksamen i yrkesfag: Siste sentralt gitte skriftlige eksamen etter utgått læreplan (LK06) er høsten 2024.
Unntak fra dette er:
- For lærefag med tre års opplæring og halvannen års verdiskaping er siste eksamen våren 2025
- For lærefag med fire års opplæring og ett år verdiskaping, og lærefag med tre års opplæring og to års verdiskapning, er siste eksamen høsten 2025
Siste fag- og svenneprøve etter utgått læreplan (LK06) må være avlagt innen 31. desember 2025.
Unntak fra dette er:
- For lærefag med tre års opplæring og halvannen års verdiskaping er siste frist 31. juli 2026.
- For lærefag med fire års opplæring og ett år verdiskaping er siste frist 31. desember 2026.
Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur
Fag- og timefordelingen er i hovedsak den samme etter innføring av nye læreplaner, men enkelte justeringer er gjort. Mange fagkoder er nye. Se oversikt over nye fagkoder.
Vitnemål kan kombinere fag fra både nye (LK20) og gamle læreplaner (LK06). Utdanningsdirektoratet fastsetter nærmere hvilke fag som vil erstatte hverandre, og hvordan dette skal føres på vitnemålet.
Fag fra det utgående læreplanverket vil i de fleste tilfeller ha et tilsvarende fag i det nye. Dette betyr at elever som allerede har tatt et fag etter utgående læreplaner, ikke må ha opplæring i det tilsvarende faget etter de nye læreplanene. I engelsk programfag kan du lese om kombinasjoner mellom LK06 og LK20.
Alle fagene i videregående opplæring får nye fagkoder, og fagkoder fra utgående og nytt læreplanverk kan føres på samme vitnemål. Dette gjelder ikke fag som erstatter hverandre. For eksempel vil matematikk 1P-Y for vg1 bygg- og anleggsteknikk etter ny læreplan erstatte matematikk 1P-Y fra det utgående læreplanverket. Disse kan derfor ikke føres på samme vitnemål. Dette vil gjelde både elever og privatister.
Hvilken læreplan elevene skal følge i de ulike fagene, bestemmes av når læreplanene tas i bruk. For eksempel vil elever på vg1 studiespesialisering skoleåret 2020-2021 følge ny læreplan i samfunnskunnskap, mens elever på vg2 kunst, design og arkitektur samme skoleår følger den utgående læreplanen i samfunnsfag. Grunnen til dette er at det kun er vg1 som skal ta i bruk de nye læreplanene dette skoleåret. Endringer i fag- og timefordelingen på de enkelte utdanningsprogrammene har også innvirkning på hvilken læreplan elevene skal følge. Dette gjelder for eksempel engelsk i yrkesfaglige utdanningsprogram, der alle timene etter nye læreplaner vil bli samlet på vg1. I 2020-2021 vil engelsk undervises både på vg1 og vg2, men etter ulike læreplaner.
Vi viderefører fellesfagene i videregående opplæring med det samme totale timetallet som før. Alle fagene vil få nye fagkoder. Dette har vi gjort slik at det skal bli lettere å se endringer i navn, faglig innhold og mulige nye eksamensordninger.
Enkelte fag har også fått nye navn. Et eksempel på dette er det utgående faget matematikk 1P-Y, som vi i det nye læreplanverket har splittet i flere ulike matematikkvarianter, tilpasset hvert enkelt yrkesfaglig utdanningsprogram. Dette regner vi ikke som nye fag, og de vil tilsvare faget fra det utgående læreplanverket.
Vi har endret timefordelingen på alle yrkesfaglige utdanningsprogram, slik at alle engelsktimene samles på vg1 og alle norsktimene samles på vg2. Det totale timetallet i norsk og engelsk er ikke endret. Engelsk på vg1 etter ny læreplan vil med andre ord tilsvare engelsk på vg1 og vg2 etter den utgående læreplanen. Det samme vil gjelde for norsk på vg2 etter ny læreplan. Se fag- og timefordelingen.
Innføring og overganger for spesifikke grupper
Vi får en del spørsmål om hvordan innføringen og overgangordningene vil være for spesifikke grupper. Under finner du oversikt over hva som gjelder for disse.
- Læreplaner i særløpsfag i LK20 ble innført 1. august 2021.
- Læreplaner for vg3 i andre yrkesfag i LK20 ble innført 1. august 2022.
Lærlinger som tegner lærekontrakt før læreplanene i LK20 ble innført, skal som hovedregel ha opplæring og avlegge fag-/svenneprøve etter utgående læreplan (LK06).
Det er noen unntak fra hovedregelen:
- Særløpsfag i LK20: Elever som fullførte vg1 vår 2021 eller tidligere og startet læretiden sommeren 2021, skulle følge utgående læreplan når de startet læretiden og bytte til den nye læreplanen 1. august 2021.
- Lærefag i LK20: Elever som fullførte vg2 våren 2022 eller tidligere og startet læretiden sommeren 2022, skulle følge utgående læreplan når de startet læretiden og som hovedregel bytte til den nye læreplanen 1. august 2022.
Lærekontrakten og opplæringskontrakten skal inneholde informasjon om hvilken læreplan som skal følges når.
Lærebedriftene må følge gjeldende læreplaner. Det er fylkeskommunenes ansvar å sørge for at lærebedrifter som allerede er godkjent, oppfyller kravene til å gi opplæring også etter nye læreplaner. Både virksomheten og utstyret i bedriften må være slik at kravene i de nye læreplanene kan oppfylles. Fylkeskommunen må påse at lærebedriftene har utarbeidet en intern plan for opplæringen som sikrer at opplæringen tilfredsstiller kravene i de nye læreplanene. Mer om regelverk for godkjenning av lærebedrifter
Følgende læreplaner på vg3 for nye lærefag ble innført 1. august 2021:
- vg3 IT-utviklerfaget
- vg3 dyrefaget
- vg3 ventilasjonsteknikerfaget
- vg3 havbruksteknikk
- vg3 bilpleiefaget
- vg3 lift og truckmekanikerfaget
- vg3 anleggsrøyrleggerfaget
- vg3 veidrifts- og veivedlikeholdsfaget
I disse lærefagene kunne alle kandidater melde seg opp til sentralt gitt skriftlig eksamen med lokal sensur fra våren 2022, og deretter melde seg til fagprøve.
For fem av lærefagene, kan lærlinger med bestått vg2 fra LK06 tegne lærekontrakt slik:
- Elever som har bestått vg2 akvakultur (LK06), kan tegne lærekontrakt i vg3 havbruksteknikk (LK20).
- Elever som har bestått vg2 bilskade, lakk og karosseri (LK06), kan tegne lærekontrakt i vg3 bilpleiefaget (LK20).
- Elever som har bestått vg2 arbeidsmaskiner (LK06), kan tegne lærekontrakt i vg3 lift og truckmekanikerfaget (LK20).
- Elever som har bestått vg2 anleggsteknikk (LK06), kan tegne lærekontrakt i vg3 anleggsrørleggerfaget (LK20).
- Elever som har bestått vg2 anleggsteknikk (LK06), kan tegne lærekontrakt i vg3 veidrifts- og veivedlikeholdsfaget (LK20).
Voksne skal følge innføringstakten og overgangsordningene som er foreslått, om ikke annet er fastsatt.
Voksne som tok fag med sentralt gitt eksamen og skulle avslutte opplæringen før vi avholdt den første eksamenen etter ny læreplan, måtte følge den utgående læreplanen. Det vil si at en deltaker som startet opplæringen i norsk høsten 2020, og skulle fullføre denne høsten 2021, fikk opplæring etter utgående læreplan.
Voksne som var i et planlagt opplæringsløp på vg1, og skulle avslutte dette senest 31. desember 2020, kunne fullføre opplæringen etter de utgående læreplanene. Grunnen til dette er at vi først tok i bruk de nye læreplanene på vg1 høsten 2020.
Fag- eller svenneprøven etter nye læreplaner kan tas fra våren 2023. Det er imidlertid unntak fra denne regelen for enkelte nye lærefag. Se hvilke det gjelder under overskriften «nye lærefag».
Avvik fra ordinære opplæringsløp
Elever som har fått utvidet opplæringstid, skal følge opplæring etter gjeldende læreplan. Det innebærer at de som hadde fått innvilget vg1 over to år da vi hadde utgående læreplaner, skulle ha opplæring etter nye læreplaner fra 2020/2021.
Elever som hadde fått innvilget ett år som toårig løp på et utgående utdanningsprogram, måtte skifte til nye læreplaner midt i det toårige løpet. Elever som for eksempel hadde startet på et toårig løp i vg1 på utdanningsprogrammet service og samferdsel, måtte skifte til læreplanene i det nye utdanningsprogrammet salg, service og reiseliv.
Elever som har fått godkjent opplæring i utlandet som likeverdig med vg1 eller vg2, kan avslutte opplæringen etter det læreplanverket de har begynt opplæringen i. Det vil si at elever som tok vg1 eller vg2 i utlandet skoleåret 2019–2020, kunne følge det utgående læreplanverket når de gikk videre med vg2 eller vg3 skoleåret 2020–2021.
Elever på yrkesfag som har hatt avbrudd i opplæringen
Skoleeier har en plikt for til å sørge for at den videregående opplæringen fører frem til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse, jf. opplæringsloven § 3-3 jf. forskrift til opplæringsloven § 3-39. Dersom en elev i videregående opplæring har hatt opphold mellom to skoleår, og har tatt deler av et fag som etter innføringen av LK20 kun går over ett skoleår, må skoleeier sørge for at eleven får opplæring i de nødvendige deler av faget som sikrer eleven studie- eller yrkeskompetanse.
Dersom en elev på yrkesfag for eksempel har fulgt opplæringen i engelsk etter læreplan for ENG1001 i LK06 på vg1, men har hatt et opphold foregående skoleår, må eleven nå få sikret kompetanse etter læreplan for ENG1009 i LK20. Denne eleven mangler egentlig kun 56 timer for å ha gjennomført og ev. bestått engelskfaget etter LK06, da eleven skulle ha fulgt ENG1003 på vg2. Eleven har rett til opplæring i samsvar med læreplanverket, jf. opplæringsloven § 3-1 og forskrift til opplæringsloven § 1-3. I slike tilfeller kan derfor ikke skoleeier kreve at eleven skal ta engelsk etter LK20 som privatist, og skoleeier har en plikt til å tilby opplæring. Hvordan opplæringen skal organiseres slik at eleven får tilstrekkelig opplæring i samsvar med læreplanverket, inkl. kompetansemålene etter LK20, er det opp til skoleeier å vurdere.
Elever som har hatt andre avbrudd
Elever som har hatt andre avbrudd i opplæringen og fortsatt har rett til opplæring, skal følge de læreplanene som gjelder når de fortsetter opplæringen.
Elever som forserer i et fag vil på samme måte som andre elever følge opplæringen etter gjeldende læreplan.
Elever som tar omvalg skal i utgangspunktet følge gjeldende læreplaner. Det innebærer at sluttvurderinger i fellesfag kan godkjennes selv om man har Vg1 fra utgående læreplanverk.
Elever som tok omvalg fra vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram og begynte på et nytt vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram skoleåret 2020–2021, hadde ikke fullført hele norsk og engelskfaget. Elevene måtte derfor følge hele engelskfaget etter ny læreplan i vg1 (skoleåret 2020–2021) og hele norskfaget etter ny læreplan i vg2 (skoleåret 2021–2022).
I det nye læreplanverket har matematikk, naturfag, norsk og engelsk egne kompetansemålsett tilpasset de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Elevene bør informeres om at disse fagene vil være spesielt tilpasset det nye utdanningsprogrammet, og at de har mulighet til å ta faget på nytt som elev. Elever som har tatt disse fagene etter gamle læreplaner, eller etter ny læreplan tilhørende et annet utdanningsprogram, vil likevel få dem godkjent som likeverdige hvis de ikke vil ta fagene på nytt.
Det er mulig å periodisere opplæringen også etter innføringen av nye læreplaner. Det innebærer at elever i fag med lokalt gitt eksamen kan ta eksamen etter nye læreplaner den høsten disse blir tatt i bruk. Dette krever selvfølgelig at opplæringen i faget er gjennomført.
Dette innebærer at i fag der første eksamen var våren 2021, kunne elever avlegge lokalt gitt eksamen allerede høsten 2020. Skolen må følge regelverket for periodisering. Eleven kunne også få standpunktkarakter høsten 2020. Dette gjelder også voksne som hadde et tilpasset opplæringsløp.
Det vil ikke være mulig å periodisere opplæringen i fag med sentralt gitt eksamen.