Fylkeskommunens ansvar for tilbud om utdanningsprogram

Så lenge fylkeskommunen holder seg innenfor rammene regelverket oppstiller, står de i utgangspunktet fritt i å velge hvilke utdanningsprogram de vil tilby.

Gjelder

Vi har svart på spørsmål om fylkeskommunene plikter å tilby alle utdanningsprogram i eget fylke.

Hva sier regelverket?

Etter opplæringsloven § 3-1 sjette ledd har ungdom med rett til videregående opplæring rett til inntak til ett av tre alternative utdanningsprogram på videregående trinn 1 som de har søkt på, og til to års videregående opplæring innenfor utdanningsprogrammet. I utgangspunktet er denne retten knyttet til søkerens hjemfylke. Det finnes likevel noen unntak, blant annet ved inntak til landslinjer, jf. forskrift til opplæringsloven § 6-12.

I opplæringsloven § 13-3 femte ledd står det følgende:

Fylkeskommunen skal planleggje og byggje ut det vidaregåande opplæringstilbodet under omsyn til blant anna nasjonale mål, ønska til søkjarane og det behovet samfunnet har for vidaregåande opplæring i alle utdanningsretningar og for ulike aldersgrupper, og under omsyn til ansvaret sitt for opplæring i fengsel og i sosiale og medisinske institusjonar og behovet for spesialundervisning

Så lenge fylkeskommunene holder seg innenfor rammene som disse bestemmelsene oppstiller, står de fritt til å bestemme hvordan opplæringstilbudet skal være, herunder hvilke utdanningsprogram som skal tilbys.

Unntak for elever med fortrinnsrett til et særskilt utdanningsprogram

Det finnes likevel et unntak som kan begrense fylkeskommunenes handlingsrom. For elever som oppfyller vilkårene for fortrinnsrett til et særskilt utdanningsprogram, må fylkeskommunen sørge for at de får oppfylt sin rett, jf. opplæringsloven § 13-3 første ledd og forskrift til opplæringsloven § 6-15.

Noen fylkeskommuner inngår samarbeidsavtaler om felles opplæringstilbud, og andre inngår avtaler om kjøp av elevplasser utenfor egne fylkesgrenser. Søkere har ikke krav på at slike avtaler skal inngås. Hovedregelen er som nevnt ovenfor, at fylkeskommunene står fritt i å velge hvilke utdanningsprogram de vil tilby. Unntaksvis vil fylkeskommunen være forpliktet til å gjøre avtale om kjøp av elevplass, om det skulle være nødvendig for å oppfylle fortrinnsretten til en elev.

Særlig om voksne

Avslutningsvis vil vi nevne at voksne til vanlig skal få tilbud om opplæring i samsvar med ønsket sluttkompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § 6-45 tredje ledd.

I tillegg skal opplæringen av voksne tilpasses behovet til den enkelte, jf. opplæringsloven § 4A-3 første ledd. I dette ligger at fylkeskommunen så langt det er mulig bør tilpasse opplæringen, slik at den voksne får tilbud om opplæring i nærheten av sitt hjemsted.

Det fremgår imidlertid av rundskriv Udir-2-2008 at det ikke er slik at retten til videregående opplæring for voksne kan forstås som en absolutt rett til å få opplæring innenfor ønsket utdanningsprogram. Videre står det i rundskrivet at:

Dersom man hadde tolket retten som en absolutt rett til ønsket sluttkompetanse, vil det kunne få store økonomiske og praktiske konsekvenser. Det vil eksempelvis kunne føre til lange ventelister, noe som er i strid med loven. Det antas derfor at fylkeskommunene må utvise skjønn når de gir tilbud om opplæring til voksne med rett. I vurderingen av hvilket tilbud som gis, må den voksnes subjektive ønsker vektlegges, men muligheten til å kunne oppnå den ønskede sluttkompetansen blant annet på bakgrunn av realkompetansen, må også spille inn.

Vedlegg

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!