Lokal kompetanseutvikling og videreutdanning – svar på oppdrag 2023-013

Utdanningsdirektoratet har i besvarelsen av dette oppdraget bygd videre på Faglige vurderinger og anbefalinger – om videre arbeid med forslag i NOU 2022: 13, som ble oversendt til departementet 30. mars 2023, som en del av direktoratets oppdrag med å administrere og følge opp høringsprosessen for NOU 2022: 13 Med videre betydning – et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole.

I løsningen av oppdraget har vi involvert eksterne parter så bredt som mulig i diskusjoner om alternative modeller og innspill om fordeler og ulemper. Oppdraget har vært tema på flere nettverksmøter og samlinger i de aktuelle fora som har hatt møter i denne perioden, inkludert samarbeidsgruppen for Kompetanse for kvalitet, nettverkssamling for kompetanseutvikling i fag- og yrkesopplæring, samlinger for koordinatorene i UH-regionene og referansegruppen for lokal kompetanseutvikling. Vi har også involvert statsforvalterne i arbeidet med oppdraget.

NOU 2022: 13 baserer seg på et bredt kunnskapsgrunnlag og beskriver også dagens forvaltning av de ulike ordningene. I svaret på oppdraget har vi derfor valgt ikke å bruke mye plass på beskrivelser av dagens forvaltningsløsninger. Vi har heller ikke utarbeidet nye økonomiske og administrative beregninger, men viser til vedlegget til våre Faglige vurderinger og anbefalinger, jfr. oppdragsbrev 2022-036.

I oppdragsbrevet framgår det at målet med eventuelle endringer i dagens forvaltning eller en ny forvaltningsmodell skal være å forenkle søknads- og oppfølgingsprosesser for barnehage- og skoleeiere, og legge til rette for bedre sammenheng mellom etter- og videreutdanning, slik at de statlige kompetansetiltakene bedre kan inngå i det systematiske arbeidet med barnehage- og skoleutvikling lokalt. For Utdanningsdirektoratet har det vært viktig å anbefale forenklinger til beste for brukerne av våre forvaltningssystemer, dvs. både deltakere i etter- og videreutdanning, ledere og eiere.

Vi har valgt å skissere noen hovedalternativer for forvaltningsløsninger for ordningene for etter- og videreutdanning, uten å gå altfor mye ned i detaljene. Det er behov for å beslutte noen hovedretninger både for innretning av ordningene og for valg av forvaltningsløsning før vi kan utarbeide mer detaljerte modeller, inkludert behov knyttet til teknisk(e) løsning(er). Det vil uansett være behov for å samarbeide tett med berørte parter for å komme fram til den beste innretningen.

Når det gjelder behov for tekniske løsninger knyttet til de ulike alternativene, viser vi til at det allerede eksisterer omfattende forvaltningssystemer (for søknad, opptak, utbetaling, rapportering mv.), både sentralt i Utdanningsdirektoratet, i UH-sektoren, på barnehage- og skoleeiernivå og hos statsforvalterne. Avhengig av valgte modell for framtidig system for etter- og videreutdanning, må det vurderes om det er hensiktsmessig å gjøre justeringer i en eller flere av dagens tekniske systemer eller om det bør utvikles noe helt nytt. Det er viktig at det settes av tilstrekkelig med tid til utvikling av ev. nye tekniske løsninger. Erfaring tilsier at det tar om lag 1,5 år å utvikle en ny teknisk løsning som er nøye brukertestet og klart til å tas i bruk.

I NOU 2022: 13 ligger det flere prinsipielle forslag til innretning av ordningene som vi ikke omtaler videre her, blant annet om andel frikjøp av arbeidstid for videreutdanning og om en eventuell videreføring av stipendordningen til videreutdanning. Dette er eksempler på overordnende og prinsipielle beslutninger som vil ha konsekvenser for utarbeiding av den endelige forvaltningsordningen.