Januar 2022: Smitteverntiltak i barnehager og skoler – månedlig rapport om status og konsekvenser

Alle barn og unge har blitt påvirket av pandemien i større eller mindre grad, og opplever konsekvenser på ulike måter. Pandemien har vart lenge og smitteverntiltak har ført til inngripende begrensninger for barn og unge. Tiltaksbyrden har vært ulikt fordelt rundt i landet, grunnet ulikt smittetrykk. Til tross for at mange elever har hatt nokså normal opplæring store deler av perioden, er det mye kunnskap som dokumenterer læringstapet mange elever opplever, ensomhet og forringet kvalitet i tilbudet.

Det finnes ikke tiltak som fullt ut kan kompensere for konsekvensene av pandemien. Det aller viktigste fremover blir derfor å sikre åpne skoler og barnehager med mest mulig ordinær drift, slik at barn og unge får vanlige hverdager i tiden som kommer. For å ta igjen det som er tapt, er det også nødvendig at skolene og barnehagene er tilbake i normal drift igjen. Vi må gjennom samarbeid med alle aktører i sektoren, løfte frem og styrke de grepene som på best mulig måte gir mulighet til å ta igjen tapt læring og bygge et godt sosialt læringsfellesskap i barnehage og skole. Vi må i lang tid fremover fortsatt ha tett dialog med organisasjonen, styrke elevmedvirkning, løfte frem viktigheten av konstruktivt partsamarbeid i kommunene. Det vil være behov for kompenserende tiltak i våre sektorer i lang tid fremover. Barnehageeiere og skoleeiere må i årene fremover kompenseres for merkostnader dette fører til.

Vi er i en ny fase av pandemien der testing, sammen med de generelle rådene, er det mest effektive smitteverntiltaket. Situasjonen gir mulighet for lav tiltaksbyrde for barn og elever, men vi vil fortsatt ha mye smitte og potensielt fraværsutfordringer en tid fremover. Vi er opptatt av at barnehager og skoler gir best mulig forutsetninger for læring og utvikling, og en så normal hverdag som mulig for både barn, elever og lærlinger. Tiltaksbyrden må være lavest mulig, og alle tiltak som skal innføres må vurderes i lys av den lokale smittesituasjonen. Tiltak ellers i samfunnet må iverksettes før det innføres tiltak som går utover tilbudet i barnehage og skole.

Med bakgrunn i disse premissene og status for pandemien har Udir følgende anbefalinger:

• Mest mulig normal hverdag for barn og unge fremover
  Det finnes ikke tiltak som kan bøte på konsekvensene av begrensninger i barnehage- og skoletilbudet. Derfor må vi sørge for åpne barnehager og skoler med mest mulig normal hverdag for barn og unge.
• Styrke det faglige og sosiale fellesskapet for alle barn og unge
  Det er behov for gode tiltak for å styrke det faglige og sosiale læringsmiljøet for barn og unge i både barnehage og skole. I lang tid fremover er det behov for å følge med på om barn og elever har behov for kompenserende tiltak for tapt læring, frafall, lav motivasjon eller manglende tilknytning til barnehage og skole Det er viktig med tiltak som i størst mulig grad kan kompensere for tapt læring og progresjon for alle, og særlig viktig å identifisere barn og elever som har hatt store faglige og sosiale tap som følge av pandemien, og spesielt følge opp de sårbare.
• Styrke laget rundt eleven
  Det er viktig å styrke hjelpeapparatet rundt elever som særlig er rammet av negative konsekvenser som følge av pandemien. Ved at hele laget rundt eleven styrkes, kan det jobbes tverrsektorielt og helhetlig for å kompensere for de negative konsekvensene. En slik styrking krever tilgjengelige ressurser i hjelpetjenesten og godt tverrsektorielt samarbeid.
• Tydelig dialog om og formidling av smitteverntiltak
  Utdanningsdirektoratet mener det er behov for fortsatt tett og god dialog med sektoren for å ha en felles forståelse av hva som er viktig i håndtering av pandemien i barnehage og skole fremover. Det er viktig med tydelig formidling fra nasjonale myndigheter til sektorene om smitte, gjeldende smitteverntiltak og begrunnelser for tiltak.

Vi viser også til at Kunnskapsdepartementet har gitt Utdanningsdirektoratet oppdrag om å gjennomføre en risikoanalyse for gjennomføring av eksamen våren 2022 som hensyntar smittevern og spørsmål om elevenes læring, og vurdere om regelverket for standpunktvurdering og eksamen bør foreslås justert. Denne leveres departementet 31. januar.

I risikovurderingen vil vi se på både den praktiske håndterbarheten knyttet til gjennomføring av eksamen med smitteverntiltak, og vurdere innvirkningen tiltakene har hatt på opplæringen gjennom de siste tre skoleårene. Sentralt gitt eksamen er den samme for alle elever, mens lokale eksamener og standpunktvurdering kan i større grad ta hensyn til den opplæringen elevene reelt har fått. Eksamen er krevende for skolene både med tanke på tid til planlegging og gjennomføring, og må vurderes i lys av hvordan den gjenværende delen av skoleåret utnyttes best mulig. Samtidig er eksamen en viktig del av vårt vurderingssystem og vi må sikre elevene en best mulig sluttvurdering. Dette er krevende dilemmaer vi vil belyse nærmere i risikovurderingen.