Januar 2022: Smitteverntiltak i barnehager og skoler – månedlig rapport om status og konsekvenser

Vårt inntrykk fra dialogen med statsforvalterne i uke 2, er at kommunene jevnt over gjør gode vurderinger når det gjelder nivået på smitteverntiltak rettet mot barn og unge. Det er god dialog mellom helse- og utdanningslinjen i kommunene. Statsforvalteren har fremdeles en viktig rolle i å fortsette å følge opp, slik at lokale tiltak som blir innført i kommunene skjer i tråd med smittevernloven.

Både elever og lærere hadde et høyt skolefravær høsten 2021. I løpet av uke 38, da smittetrykket var i en lav periode, hadde 15 prosent av elevene minst én fraværsdag. Annen sykdom var den hyppigst registrerte årsaken til fravær, men mange elever hadde også fravær på grunn av koronasymptomer. Totalt var 78 prosent av fraværet blant elever sykdomsrelatert. Den samme uken hadde litt over 15 000 lærere minst én fraværsdag, noe som utgjør 22 prosent av lærerne. Korona eller symptomer på korona var årsaken til 25 prosent av fraværet. 43 prosent av fraværet skyldtes annen sykdom.

På innspillsmøtet med organisasjonene 06.01.22 ble det trukket frem at terskelen for å holde seg hjemme selv med milde symptomer har vært lav. Inntrykket er at karantene også er en viktig årsak til fravær blant både barn og ansatte. Ansatte har oftere enn normalt vært hjemme for å passe egne barn også. Det har vært regionale forskjeller i smittetrykket, men oppfatningen er at det utover høsten har vært en krevende bemanningssituasjon i mange kommuner.

Flere av organisasjonene ga i innspillsmøtet 06.01.2022 tilbakemelding om at fritak for karantene fører til at lærere må jobbe under forhold som noen opplever at ikke gir tilstrekkelig smittevern. Flere statsforvaltere melder om en del uro og usikkerhet knyttet til forståelsen av karantenereglene. Samtidig kan det se ut som innføring av fritak fra smittekarantene for ansatte i skole og barnehager har bidratt til å lette litt på bemanningssituasjonen (SF uke 1/22).

Organisering i kohorter på gult nivå i barnehagen fører til at barna har færre å være sammen med. Det blir også mindre samarbeid mellom de ansatte. Med gult nivå utgår planleggingstid helt eller delvis, utviklingsarbeid står på vent og det forringer det pedagogiske tilbudet. Dette gjør noe med miljøet og trivselen til barna meldes det tilbake fra en statsforvalter (SF uke 51/21). Innspillsmøtet 06.01.22 bekrefter dette. Der ble det også påpekt at mangel på kontakt med samfunnet utenfor og avlyste besøk fra fagfolk, har bidratt til å svekke språk- og identitetsutviklingen blant barn i samiske barnehager.

I innspillsmøtet 06.01.22 ble også skolens rolle som sosial arena trukket frem. Når elevene ikke kan være fysisk til stede på skolen, risikerer mange å få svekket sin tilhørighet til skolen, og å miste en viktig sosial arena. Dette blir mer prekært når pandemien varer lenge og smitteverntiltakene er omfattende. Barneombudets ekspertgruppe om koronapandemien skriver at elevdemokratiet er svekket, både for den enkelte elev og for arbeidet i elevråd. Utfordringene ble bekreftet på innspillsmøtet den 06.01.22, der flere påpekte at elevmedvirkning og skole-hjem samarbeidet gjennomgående har vært mangelfullt i perioden med pandemi (Barneombudet 2021).

Statsforvalterne rapporterer at flere av skolene i fylkene har virksomme beredskapsplaner og at de gjør gode vurderinger om hva som gir best opplæring for elevene i den gitte situasjonen. De melder også om at de fleste kommunene har god oversikt over elever med særskilte behov, og at de har oppmerksomhet om å ivareta denne gruppen. Samtidig er tilbakemeldingen fra statsforvalterne at barnehagene og skolene i en del tilfeller ikke klarer å gi et fullverdig tilbud på grunn av en krevende bemanningssituasjon (SF uke 51/21).

Ifølge Statped (2021) kan langvarig fravær fra barnehage og skole under pandemien føre til utfordringer knyttet til å komme tilbake, mindre læring, isolasjon og mangel på inkludering for barn og unge med særskilte behov. Det samme påpeker Barneombudet, som mener at manglende tiltak gjennom koronaperioden både vil kunne gi uheldige konsekvenser for barna det gjelder, og for barnehage- og skolemiljøet generelt (Barneombudet, 2021).

Tilbakemeldinger fra kommunene til statsforvalterne gir et bilde av at tilbudet til barn med særskilte behov rammes av smittevernstiltak. Det blir lite kontinuitet i den tilrettelagte undervisningen for barn og elever som har behov for spesialpedagogisk oppfølging. Det pedagogiske tilbudet til denne gruppen blir redusert, i tillegg til at graden av forutsigbarhet og trygghet svekkes (SF uke 51/21).

Både smittevern og bemanningsutfordringer er nevnt som årsaker til at barn og elever med særskilte behov ikke får ivaretatt retten til spesialpedagogisk hjelp, spesialundervisning eller særskilt språkopplæring. I tillegg kan en omdisponering av helsesykepleiere og ansatte ved helsestasjonene til vaksinering og TISK-håndtering, gå utover muligheten for å fange opp og følge opp sårbare barn og unge. Dette kan medføre at de ikke får den hjelpen de har behov for til riktig tid (Bufdir). Ifølge Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) kan en sannsynlig konsekvens av et mangelfullt og lite stabilt opplæringstilbud til barn og elever med særskilte behov, være at flere får behov for mer spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning (skriftlig bidrag til innspillsmøte 06.01.22).

Flere statsforvaltere uttrykker bekymring for kvalitetsforskjeller i undervisningen ved langvarig digital undervisning. Dette er knyttet til hvor mye kontakt eleven har med sin lærer i løpet av skoledagen og at ikke alle elevene har like god tilgang til digitale læringsplattformer (SF uke 51/21). Organisasjonene var i innspillmøte 06.01.22 også opptatt av at elever i områder med stort smittetrykk kan ha fått mangelfull undervisning i nærmere to år, og at de derfor ikke har fått den opplæringen de har rett til.

Statsforvalterne melder om at noen skoler har hatt utfordringer med å gjennomføre kroppsøving, svømmeopplæring og valgfag på grunn av smittevernregler (SF uke 51/21). Dette bekreftes gjennom en spørring til sektor høsten 2021. I underkant av halvparten av skoleeierne har planer for hvordan det skal kompenseres for den tapte svømmeopplæringen (Bergene m.fl 2021).

Det er utfordringer med å opprettholde kontinuiteten i undervisningen som følge av smitteverntiltakene i kombinasjon med høyt fravær. Det kommer frem i rapporteringen fra statsforvalterene (SF uke 51/21). I innspillsmøte 06.01.22 bekreftes dette. Det ble også formidlet at en lang pandemiperiode gjør at elevene er slitne, og at de opplever for lite forutsigbarhet i skolehverdagen.

Flere statsforvaltere fremhever at elever i videregående skole påvirkes spesielt negativt på rødt nivå. En statsforvalter melder om store forskjeller i det pedagogiske tilbudet fra gult til rødt nivå. Rødt nivå får særlig utslag på de skolene der er det lite fleksibilitet med hensyn til areal (SF uke 51/21). En statsforvalter viser til videregående skoler i fylket som understreker betydningen av at elever er på skolen, og at de frykter stort fravær og frafall. Flere statsforvaltere melder at også elevene selv gir uttrykk for et sterkt ønske om å få opplæringen sin på skolen (SF uke 1/22). Tilbakemelding fra Elevorganisasjonen i innspillsmøte 06.01.22 bekrefter dette. De etterlyser også større grad av elevmedvirkning når den praktiske gjennomføringen av tiltak i skolen planlegges. Stadige skifter mellom digital og fysisk opplæring påvirker læring og trivsel, for noen elever også den psykiske helsen.

Tall fra fylkeskommunene i september 2021 viste få permitterte lærlinger, totalt 11 på landsnivå. På grunn av nye nasjonale tiltak har Utdanningsdirektoratet startet opp igjen med regelmessig innsamling av antall permitterte fra og med uke 2. Tallene viser at permitteringene igjen øker. Det er nå totalt 126 permitterte og disse utgjør 0,3 prosent av lærlingene. Av disse er 123 lærlinger i restaurant- og matfag. Oslo har flest permitterte, alle 76 i restaurant- og matfag. Av disse er 65 lærlinger i kokkfaget.

Statistikk for november 2021 viser en liten økning i antall ungdommer i oppfølgingstjenestens målgruppe, sammenlignet med november 2020. Økningen bryter med nedgangen vi har sett de siste årene. Andelen som oppfølgingstjenesten ennå ikke har etablert noe kontakt med, status «Ukjent», har økt til 25 prosent, fra 15 prosent i november 2020 og 19 prosent i november 2019. Andelen som er i aktivitet går ned fra 35 prosent i november 2020 til 32 prosent i november 2021, som er samme nivå som i november 2019. 

Voksenopplæringene har, i motsetning til videregående opplæring, færre fag og mindre blanding mellom fag og klasser. Elevene har behov for fysisk tilstedeværelse i form av sosial kontakt og språklig erfaringer. Mange elever har ofte begrenset digital kompetanse noe som vil påvirke utbyttet av hjemmeopplæring (SF uke 1/22).