Januar 2022: Smitteverntiltak i barnehager og skoler – månedlig rapport om status og konsekvenser

Gjennom store deler av pandemien har trafikklysmodellen og smittevernveilederne vært de mest sentrale smitteverntiltakene i barnehager og skoler. Jevnlig testing av barn og unge og ansatte i skoler og barnehager er nå et mer effektivt, målrettet og skånsomt tiltak.

Smittevernveilederne med trafikklysmodellen for skole og barnehage ble utviklet for å kunne holde skolene åpne til tross for ulikt smittenivå og strenge tiltak i samfunnet. Utenfor skolen og barnehagen gjelder fortsatt de generelle, nasjonale smittevernrådene for både barn og voksne. Ansatte må fortsatt følge smitteverntiltak som gjelder ellers i arbeidslivet.

Smittevernveilederne har graderte tiltak som tilpasses den lokale situasjonen, bygget opp som trafikklys – grønt, gult og rødt. De grunnleggende smitteverntiltakene gjelder på alle nivå; ingen syke skal møte på skolen/barnehagen, god hånd- og hostehygiene og godt renhold. Den største forskjellen mellom nivåene er kontaktreduserende tiltak.

Rødt nivå innebærer ikke at skolene stenger, men det stiller ekstra store krav til avstand. Når klasser deles i mindre grupper, finnes det ofte ikke nok rom til at elevene kan være på skolen hver dag. I praksis betyr dette ofte redusert tilstedeværelse for elevene på skolen.

Erfaringer så langt i pandemien viser at periodene da skolene var på gult smittevernnivå, kunne hele skoleklasser være én kohort, og skolene kunne drive mer normalt. Flere lærere opplevde imidlertid at det også var krevende å gjennomføre undervisning på gult tiltaksnivå, ifølge en undersøkelse om konsekvenser av koronapandemien for videregående opplæring (Andersen mfl. 2021). Det har blant annet vært vanskelig å gjennomføre praktiske fag på grunn av størrelsen på elevgruppen og bruk av utstyr, kjøkken og verksted. Også fag innenfor studiespesialisering krever samarbeid og samhandling mellom elever, noe som det kan være krevende å få til på gult nivå. Flere lærere forteller også om at det var utfordrende å gi parallell undervisning til elever som var fysisk på skolen, og elever som var hjemme i karantene (Andersen mfl. 2021).

Prinsippet for godt smittevern er å bruke mange ulike tiltak som til sammen gir bedre beskyttelse. Det er viktig at hver enkelt skole etterstreber å etterleve tiltakene i så stor grad som mulig. Det er summen av tiltak som til sammen gir effekt. Dette gjelder på alle tiltaksnivå.

Vaksinasjon har vært avgjørende for å holde pandemien under kontroll uten for inngripende tiltak. For å gi ansatte i barnehage og skole økt beskyttelse, ble kommunene i desember 2021 bedt om å prioritere disse for tredje vaksinedose.

Under et smitteutbrudd har karantenereglene betydning for hvor mange barn, elever og ansatte som kan være fysisk til stede i barnehager og skoler. Fra 15.12.2021 ble det innført unntak for barn og elever, og fra nyttår 2022 ble det også innført unntak fra det vanlige karanteneregimet for ansatte i barnehager og skoler. Fra 14.01.2022 ble smittekarantene for nærkontakter som ikke er husstandsmedlemmer eller tilsvarende nære den smittede – altså øvrige nærkontakter – opphevet for alle. Det anbefales å teste seg 3 og 5 døgn etter nærkontakten.

Ifølge FHI er jevnlig testing i skoler et tiltak med relativt lav tiltaksbyrde i forhold til andre tiltak, og det er effektivt for å plukke opp asymptomatiske tilfeller som så isoleres. Tiltaket vil fange opp en andel av smittede i hver testrunde og på den måten redusere smitten innad i gruppen og ut i samfunnet rundt. Dette hindrer videre smitte på alle arenaer, både på skolen og i fritiden. Jevnlig testing reduserer behov for kontaktreduserende tiltak, men tiltaksnivå og jevnlig testing kan gi gjensidig forsterket effekt. Ved behov kan derfor testing kombineres med heving av tiltaksnivå i trafikklysmodellen.

Jevnlig testing bør innføres i skoler og barnehager i områder der smittetrykket medfører stor belastning på helsetjenesten og/eller samfunnet ellers.

Behovet for jevnlig testing i skoler og barnehager bør løpende vurderes i tråd med ny kunnskap om sykdomsbyrde ved omikronvarianten. Overgang til kun å teste ved symptomer eller på klinisk indikasjon, må inngå i den helhetlige vurderingen på sikt.

Udir mener at i den nåværende situasjonen, vil testregimer i stor grad erstatte behov for trafikklysmodellen, men trafikklysmodellen kan være et supplement til testing. På sikt bør trafikklysmodellen avvikles og erstattes av grunnleggende smitteverntiltak, slik det var under “normal hverdag” høsten 2021.