Januar 2022: Smitteverntiltak i barnehager og skoler – månedlig rapport om status og konsekvenser

Svar til Kunnskapsdepartementet på oppdragsbrev 2022-013

Kunnskapsgrunnlaget om barn og smitte

Vi er et annet sted i pandemien nå, enn vi var i begynnelsen av 2020. Vi vet mye mer om smitte, sykdomsbyrde og vaksinebeskyttelse. Tallgrunnlag og vurderinger i dette kapittelet er fra FHI.

FHI forventer at vinterbølgen med omikronvarianten vil gi betydelig økende smitte også blant barn og unge. Inntil videre anbefaler FHI noen tiltak for å begrense smittespredningen i barnehager og skoler. Hensikten er å understøtte forsøket på å bremse epidemien slik at ikke toppen av den omikrondrevne vinterbølgen blir for høy. Også i perioden etter vinterbølgen vil koronaviruset være til stede, og sannsynligvis vil de fleste barna før eller senere bli smittet. Tiltak for å begrense smitte i skoler og barnehager vil derfor i hovedsak bare utsette smittetidspunktet for barn og unge.

FHIs vurdering er at tiltak for å bremse smittespredningen i barnehager og skoler i liten grad er begrunnet i hensynet til barna selv. Hensikten er å redusere det samlede smittetrykket i samfunnet og dermed antall sykehusinnleggelser totalt. Barnehager og skoler er trygge steder å være, også når smittetallene er høye. Barn og unge smitter i begrenset grad andre på skolen eller i barnehagen. De fleste av smittetilfellene har skjedd hjemme, og ikke i barnehager og skoler. I tillegg er erfaringen at det kan være større smittespredning i sosiale situasjoner.

Barna påføres dermed en tiltaksbyrde i hovedsak for å redusere risiko for andre. Tiltakene ovenfor barn og unge bør derfor være så milde og så kortvarige som mulig. Når belastningen på grunn av covid-19 i helsetjenesten er håndterbar må tiltakene avvikles, selv om det fortsatt er smitte i barnehagene og skolene.

Det er ikke vesentlig mer smitte blant ansatte i barnehager og skoler, enn blant andre yrkesgrupper

I aldersgruppen 20 til 70 år, var smitteforekomsten under deltabølgen 22 per 1000. For barnehagelærere, grunnskolelærere og assistenter var dette tallet henholdsvis 28, 29 og 32 per 1000 i samme periode, altså noe høyere. Blant lærere i videregående var smitteforekomsten noe lavere, 20 per 1000. Tallene sier ikke noe om hvor smitten har skjedd.

Vaksinen gir veldig god beskyttelse mot alvorlig sykdom

To doser med koronavaksine gir veldig god beskyttelse mot alvorlig sykdom, også mot omikron.

92 prosent av ansatte i barnehager og skoler har fått to vaksinedoser. Per 9. januar har også 40 prosent av ansatte i skoler og barnehager fått oppfriskningsdose; 61 prosent i aldersgruppen 45-70 år og 23 prosent i aldersgruppen 18-44 år. De fleste ansatte i barnehager og skoler vil ha fått tredje dose i løpet av januar.

Risikoen for å bli lagt inn på sykehus er generelt lav for vaksinerte under 65 år, og vaksinerte er kortere på sykehus enn uvaksinerte.

Svært få ansatte i barnehager og skoler har vært lagt inn på sykehus under deltabølgen. Foreløpige data viser at omikron sjeldnere fører sykehusinnleggelser enn tidligere virusvarianter.

Tidlig på høsten 2021 fikk barn ned til 12 år tilbud om en vaksinedose. Per 9. januar er totalt 82 prosent av 16-17 åringer og 52 prosent av 12-15 åringer vaksinert med én dose. 35 prosent av 16-17 åringer vaksinert med andre dose.

Barn og unge blir sjelden alvorlig syke av korona

Barn og unge blir i liten grad syke av korona, og det er svært lav risiko for at de blir lagt inn på sykehus. Det er for eksempel langt færre barn som har blitt lagt inn på sykehus med korona i løpet av pandemien (cirka 200), enn det er barn som blir lagt inn for influensa i en normal influensasesong (cirka 500). Median liggetid for et barn med korona er ett døgn, noe som tyder på lite alvorlig sykdom selv om de havner på sykehus. Selv om det har vært svært mange smittede barn og unge høsten 2021, har det ikke ført til økning i innleggelser av barn. Foreløpig informasjon tyder på at omikron ser ut til å redusere risikoen ytterligere for å bli lagt inn på sykehus.