Januar 2022: Smitteverntiltak i barnehager og skoler – månedlig rapport om status og konsekvenser

Oppsummert viser forskning og erfaringer at pandemien har hatt store negative konsekvenser for barn og unge. Pandemien har gitt en økt forståelse for hvor viktig barnehage og skoler er i barn og unges liv. I tillegg til å være avgjørende for læring og utvikling, er barnehage og skole viktige arenaer hvor mange barn og unge får tilgang til viktige tjenester. Ved inngangen til 2022 har pandemien berørt tre skoleår, og snart to år av livet til barn og unge. Barn og unge har blitt påvirket negativt av smitteverntiltakene under pandemien, og virkningene av smitteverntiltakene har rammet ulikt gjennom hele perioden som pandemien har vart. For hver forlengelse av smitteverntiltakene rammes stadig flere barn og unge, og det blir mer krevende å kompensere for de negative følgene.

Kohortorganiseringen har skapt praktiske utfordringer som har gitt barna begrensninger i hverdagen. For noen ble det begrensinger i tilgang til fysiske lokaler som garderober, spiseplass og rom for fysisk aktivitet. Den nye organiseringen gjorde det også utfordrende å samarbeide på tvers av avdelingene. For barna var det vanskelig at de i mindre grad kunne velge aktiviteter og hvem de ville være sammen med (Os m.fl. 2021). 

Omtrent halvparten av elevene både i grunnskolen og på videregående mente selv at de lærte mindre med hjemmeskole sammenlignet med ordinær skole (Andersen mfl., 2021; Caspersen mfl., 2021). Mange av utfordringene man hadde under nedstengningen våren 2020 gjorde seg også gjeldende for elever med høy grad av digital hjemmeskole skoleåret 2020–21 (Blikstad-Balas: 2021, Utdanningsspeilet 2021).

Hovedbildet i både nasjonal og internasjonal forskning er at opplæringen har vært dårligere organisert under periodene med stengte skoler (OECD, 2021; Azevedo mfl. 2020). For elever i skoler med strenge smitteverntiltak, har skolehverdagen vært preget av mer individuell oppgaveløsning, mindre tilpasset opplæring, mindre tilbakemeldinger fra lærer og mindre samarbeid og sosialt samvær. Dette har ført til redusert motivasjon, særlig hos elevene med de største utfordringene (Mælan mfl. 2021). Det har også vært variasjoner i hvor mye kontakt elevene har hatt med læreren sin, og hva slags opplæring elevene har fått digitalt (Blikstad-Balas mfl. 2021; Roe og Blikstad-Balas, 2021).

Mye av kunnskapsgrunnlaget vi har, tyder på at et stort innslag av digital hjemmeskole gjør at elevene mister gnist og motivasjon, og at lærerne mister den kontakten med elevene som de ønsker å ha. Det kan påvirke læringsresultatene i negativ retning. Det er fortsatt for tidlig å se langsiktige konsekvenser av pandemien i den statistikken vi vanligvis bruker for å vurdere læringsresultater og gjennomføring.

I mai 2021 satte regjeringen ned en arbeidsgruppe som skulle foreslå tiltak som kan bøte på konsekvensene av pandemien for barn, unge og voksne i skolen. Arbeidsgruppen leverte rapporten «Skolen etter korona» i juni 2021. Rapporten peker på at redusert tilhørighet til det faglige og sosiale fellesskapet som følge av pandemien er en generell utfordring, men at dette særlig kan ramme elever som allerede hadde svak tilknytning til skolen. I en utvalgsundersøkelse trekker flere skoleansatte frem utfordringer med elever som har hatt bekymringsfullt høyt fravær i løpet av pandemien (Caspersen m.fl.2021).

Arbeidsgruppen for «Skolen etter korona» (2021) mente at det er de svakeste elevene som rammes av endringene/svakhetene i undervisningen, og pandemien kan på den måten ha forsterket eksisterende forskjeller i skolen. For eksempel viser en analyse av data fra Grunnskolens informasjonsstystem (GSI) at 1 av 5 elever med vedtak om spesialundervisningen fikk færre timer enn normalt vinteren 2021. Årsaker kan ha vært omdisponering av ansatte i forbindelse med sykefravær, eller mindre kohorter som følge av smittevern.

Eksisterende forskning tyder på at elevenes sosioøkonomiske bakgrunn har betydning for i hvilken grad pandemien har rammet dem. Blant annet har ulike hjemmeforhold som tilgang til utstyr og en god arbeidsplass betydning for elevenes læringsutbytte (FHI 2020).