Januar 2022: Smitteverntiltak i barnehager og skoler – månedlig rapport om status og konsekvenser

Svar til Kunnskapsdepartementet på oppdragsbrev 2022-013

Innledning og kort om oppdraget

Denne rapporten er den første av de månedlige rapportene Utdanningsdirektoratet (Udir) skal levere til Kunnskapsdepartementet våren 2022, jf. Oppdragsbrev 2022-013 «Månedlig kunnskapsoversikt over organiseringen av barnehage- og skoletilbudet, pandemiens betydning for tilbudet i barnehager og skoler og vurdering av situasjonen og tiltak».

Om oppdraget

Bakgrunnen for oppdraget er at smitteverntiltak i skoler og barnehager går ut over kvaliteten og omfanget av tilbudene i barnehage og skole. I rapporten redegjør Udir for smitteverntiltakene i barnehager og skoler og det vi vet om tiltakenes konsekvenser for tilbudet. Vi vurderer forholdsmessigheten av smitteverntiltakene, og kommer med anbefalinger som kan begrense ytterligere negative konsekvenser for barn og unge. 

Utgangspunkt for Udirs vurderinger og anbefalinger

Det er bred enighet om at barn og unge skal skjermes fra inngripende smitteverntiltak, men omfanget av tiltak i løpet av pandemien har likevel gitt store konsekvenser. Vi har gjort oss mange erfaringer siden pandemiens start i mars 2020, og har i dag et godt kunnskapsgrunnlag om smitteverntiltak og konsekvenser av tiltakene i barnehage og skole. Vi legger følgende til grunn for våre vurderinger:

  • Begrensninger i skole- og barnehagetilbudet til barn og unge har dokumenterte store, negative konsekvenser for barn og unge. Det finnes ikke tiltak som kan bøte på disse konsekvensene i tilstrekkelig grad.
  • Barn og unge skal prioriteres høyt, det betyr at tiltakene rettet mot barn og unge må komme etter tiltak i resten av samfunnet.
  • Før det innføres tiltak som rammer barn og unge, må det gjøres grundige vurderinger av forholdsmessighet, omfang og tidsramme for tiltakene. Alle tiltak som begrenser barn og unges rettigheter må ha svært gode begrunnelser, og bør være utredet i tråd med prinsippene i utredningsinstruksen.
  • Det er store lokale forskjeller på hvordan pandemien rammer i Norge. Nasjonale tiltak er derfor ikke tilstrekkelig målrettet til å være forholdsmessig.
  • Kunnskapsgrunnlaget så langt viser at tilstedeværelse med jevnlig testing er det mest målrettede og effektive smitteverntiltaket i barnehager og skoler.

Nasjonale, regionale og lokale tiltak

Det har vært store variasjoner i smittetrykket ulike steder i landet. I Oslo og Viken, og i områdene rundt en del av de store byene, har pandemien ført til inngripende tiltak rettet mot barn og elever over veldig lang tid. Ifølge Oslo kommune har elevene i videregående skoler i Oslo hatt rødt nivå eller heldigital undervisning i 8,5 måneder de siste årene (Aftenposten 13.1.22)

Gjennom hele pandemien har det vært vekslinger mellom nasjonale, regionale og lokale vedtak om smitteverntiltak i barnehager og skoler. Vi har ikke en detaljert oversikt som gir totalbildet av smitteverntiltak rundt i landet, men gjennom jevnlig dialog med statsforvalterne vet vi at det er store forskjeller rundt om i landet. Vi viser i denne sammenheng også til den ukentlige rapporteringen fra statsforvalterne der de beskriver smitteverntiltak, konsekvenser og eventuelle utfordringer mer overordnet. Vi opplever at vi gjennom disse rapporteringene har et godt bilde av situasjonen. Sammen med innspill fra organisasjonene og forskning på konsekvenser av pandemien, har vi et godt grunnlag for beskrivelser og vurderinger av smitteverntiltakene i barnehager og skoler i denne rapporten.