Innspill til strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage, grunnskole og videregående opplæring 2023–2030

I barnehage og grunnopplæring skal barn i barnehage, elever og lærlinger oppleve læring, mestring og trivsel. Gjennom et utdanningsløp som starter i barnehagen skal de erfare og utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre livene sine og delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Utdanningsløpet skal inkludere alle og bidra til sosial utjevning gjennom likeverdige tilbud uavhengig av geografi, sosial bakgrunn eller fysiske og kognitive forutsetninger. Opplæring og barnehagetilbud skal tilpasses barn, elever og lærlingers forutsetninger og behov.

Høy digital kompetanse og en robust digital infrastruktur skal understøtte målene for barnehage og grunnopplæring. En viktig kvalitet ved utdanningssystemet er at barn i barnehage, elever og lærlinger får gode digitale erfaringer og ferdigheter. For barnehagen er dette nedfelt i Rammeplanens kapittelet «Barnehagens digitale praksis». For grunnopplæringen er digitale ferdigheter definert som én av fem grunnleggende ferdigheter; Opplæringen skal bidra til ferdigheter i å kommunisere, produsere, være kreativ og samhandle i digitale omgivelser og utvikle digital dømmekraft.

Digitaliseringen på alle samfunnsområder, stiller nye krav til opplæringens innhold og form, og åpner for nye muligheter for læring. Algoritmisk tenkning er nå en del av læreplanene i tillegg til at fagene endres dynamisk i samspill med teknologiutvikling.

Det digitale er en viktig del av livene til barn i barnehage, elever og lærlingers nå og i deres fremtidige arbeids- og samfunnsliv. For at teknologien skal bidra til læring og utvikling for alle, kreves en digital grunnmur – et digitalt økosystem – som muliggjør et bredt spekter av arbeidsmåter innenfor trygge rammer. Rundt barn i barnehage, elever og lærlinger må kompetente ledere, lærere og instruktører, sammen med foreldre, gjøre kloke valg, og gi dem forutsetninger for å lykkes – også digitalt.

Digitaliseringen av barnehage og grunnopplæring berører også foreldrene, og kan være krevende å følge med på barnehagers og skolers digitaliseringsreise; Manglende tilganger, opplæring i aktuell programvare, forståelse for pedagogisk bruk, usikkerhet rundt digitaliseringens effekt, total skjermtid i hverdagen, barn og unges sikkerhet og egen kompetanse til å følge opp egne barn kan medvirke til dette.

En god digital infrastruktur er grunnmuren som muliggjør og sikrer bruken av digitale løsninger, mens høy profesjonsfaglig digital kompetanse hos lærere og ansatte er nøkkelen for å realisere potensialet i bruken av digitale ressurser. Infrastruktur består av både fysiske og digitale komponenter som bidrar til at barn i barnehage, elever og lærlinger får tilgang til gode digitale læringsressurser tilpasset ulike behov. Infrastrukturen er også avgjørende for et trygt og sikkert læringsmiljø, som blant annet sikrer stabil tilgang, nødvendige filter, personvern og universell utforming.

På flere områder i samfunnet har teknologien transformert tidligere praksis og ført til ny organisering av arbeidet. Kunnskapsutvikling som synliggjør muligheter, tester ut og legger grunnlag for kunnskapsbaserte beslutninger blir derfor viktig i tiden fremover.

En godt utbygd og stabil digital infrastruktur er også avgjørende for de andre, administrative oppgavene. Digitale løsninger kan effektivisere prosesser, øke informasjonskvaliteten og understøtte kvalitetssystemene. Dette kan forenkle driften og øke evnen til regelverksetterlevelse hos barnehage- og skoleeiere og frigjøre tid til god læringsledelse blant det pedagogiske personalet.