Februar 2022: Smitteverntiltak i barnehager og skoler – månedlig rapport om status og konsekvenser

I dette kapitlet beskriver vi mulige tiltak som kan bøte på negative konsekvenser av pandemien for barn og elever. Kunnskapsgrunnlaget så langt tyder på at de fleste barn og elever har håndtert pandemien bra. Det er imidlertid mye vi ikke vet, kanskje særlig når det gjelder konsekvenser på lengre sikt. Kunnskapsgrunnlaget viser imidlertid at det er mange barn og elever som vi kan anta har opplevd større negative konsekvenser som følge av restriksjonene som pandemien har ført med seg. Det er behov for tiltak for å reetablere barnehage- og skolehverdagen for alle. Allmenne, generelle og langsiktige tiltak knyttet til å komme godt i gang igjen med den normale hverdagen, er grunnleggende for alle barn og elever. Mange av de barna og elevene som har opplevd større konsekvenser av pandemien vil ha behov for mer målrettede tiltak i tillegg. 

I møte med forskerne 28.01.22 ble det argumentert for at store mengder av tiltak for å bøte på konsekvensene som pandemien kan ha ført til, potensielt kan skape en stressende situasjon i opplæringen, som igjen vil ha negative konsekvenser. En mer hensiktsmessig måte å jobbe med de utfordringene vi har blant dagens barn og unge, er å jobbe mer systematisk og langsiktig med utfordringer, og ikke ha hovedfokus på om bakgrunnen er korona. Parr-utvalget var også opptatt av at pandemien – som andre kriser – har tydeliggjort eksisterende utfordringer.

«Mange av de som hadde det vanskelig før pandemien, har fått det vanskeligere nå, og mye av det som ikke fungerte optimalt i skolen før, har blitt tydeligere nå» (Arbeidsgruppen for skolen etter korona, 2021, s.4)

Parallelt med pandemien har et nytt læreplanverk, Kunnskapsløftet 2020 (LK20) og Kunnskapsløftet 2020 – samisk (LK20-S), blitt innført i grunnopplæringen. Sametinget, statsforvalterne og organisasjonene har vært tydelige på at pandemihåndteringen har gått utover skolenes tid til arbeid med de nye læreplanene, særlig det kollektive arbeidet. Det kan være hensiktsmessig å prioritere dette arbeidet fremover.

I juni 2021 leverte Parr-gruppen sine anbefalinger til tiltak for å kompensere for elevers tapte læring. Gruppen vurderte tiltak både rettet mot alle elever og elever som ble vurdert til å være ekstra utsatt. Også her ble tiltak som kan forstås mer som en forsterking av eksisterende praksis som følge av pandemien foreslått, fremfor nye tiltak. For eksempel mente gruppen at Fagfornyelsen og innføringen av nytt læreplanverk er gode grep når elevene fremover trenger tid med hverandre, med trygge og kompetente voksne, og å få lære på ulike måter.

Parr-gruppen foreslo følgende tiltak:

Tiltak for å sikre inkludering for alle i gode skole- og læringsfellesskap

• Laget rundt eleven må styrkes
• Økt tid til kontaktlærerrollen
• Ivareta elevers rett til medvirkning
• Legge til rette for mestring, motivasjon og fellesskap
• Samle og tilgjengeliggjøre støtteressurser for godt læringsmiljø

Tiltak for å identifisere og følge opp elever med stort faglig og sosialt læringstap

• Skoleeiers ansvar for å påse at det finnes gode rutiner for å identifisere elever med bekymringsfullt fravær
• Kritiske overganger: identifikasjon, informasjon og samhandling
• Tverrfaglige oppstarts – og overføringsmøter

Tiltak for å kompensere for tapt læring og progresjon for alle

• Ekstra timer for elever som har behov for det
• Gode vikarordninger og skjerming av ressurser for tilrettelegging
• Grunnleggende språk-, lese- og skriveopplæring
• Forsterket svømmeopplæring
• Forsterket språkopplæring for minoritetsspråklige elever
• Forsterket tilbud til elever som ikke får læreplass

I innspillsmøtene med organisasjonene i februar viste flere til Parr-utvalgets rapport og tiltakene her som relevante å «ta frem igjen». Det ble spesielt pekt på betydningen av «å komme tilbake til normalen», og å få alle godt inn igjen både sosialt og faglig. De langsiktige tiltakene, i tråd med pågående utviklingsarbeid i barnehager og skoler, er viktige for dette. Mange påpekte også betydningen av samarbeid, både mellom partene lokalt, mellom sektorene og tjenestene, og gjennom at en hører og involverer barn, elever og foreldre. Det er viktig at de som berøres av både smittevernstiltak og kompenserende tiltak blir involvert i hvordan de iverksettes, og i evalueringen av hvordan de fungerer.

Kunnskapsgrunnlaget viser at mange unge har følt på ensomhet og at de sosiale nettverkene har blitt redusert gjennom pandemien. Dette har berørt unge både på fritiden, og i skoletiden når elevene har hatt all undervisning digitalt, eller at de har vært inndelt i kohorter. Således er det behov for å gjenopprette det sosiale miljøet rundt elevene. Det kan både handle om å bygge sosiale relasjoner mellom elevene, foreldre og å bygge opp nye klassemiljø. Røe m.fl. (2021) fremhever viktigheten av å gjenetablere nettverk for både elever og foreldre. På spørsmål om hva som er viktig etter pandemien trakk en rektor frem viktigheten av å komme inn i rutiner. Nye elever og klasser må læres opp i fellesskapet på skolen. Ledelsen må ta et ansvar for å skape god trivsel, læring og motivasjon. 

Det er grunn til å tro at pandemien har gjort det vanskelig for lærere og skoler å legge til rette for læringsmiljøer som fremmer læring hos elevene. Det er viktig å få disse rammene godt på plass igjen nå, og jobbe systematisk med elevenes læring. Avlysningen av eksamen gir skolene flere skoledager for slikt arbeid frem mot sommeren.

Lærere som har blitt intervjuet om hva som er viktige tiltak for elever med fraværsproblematikk når skolene gjenåpner, foreslår noen tiltak.  (Havik og Ingul in press). De foreslår å bruke flere digitale/hybride løsninger (delvis gå på skole og få et digitalt tilbud), spesielt de dagene eleven ikke klarer å gå på skolen. Videre foreslås individuelt tilpasset tilrettelegging basert på elevenes utfordringer, styrker og interesser sammen med stor grad av struktur, rutiner og tett oppfølging av eleven, i rolige og trygge omgivelser, og mulighet for alternativ/fleksible tiltak. Lærerne foreslår også tett oppfølging av eleven, ekstra tid/oppmerksomhet, gode relasjoner lærer-elev og mellom elevene, å være en del av fellesskapet i skolen, involvering av foreldre og å fremme et tett hjem-skole samarbeid, i tillegg til koordinering og samarbeid med andre tjenester.

Både Parr-utvalget og mange i våre innspillsmøter trekker frem laget som særlig sentralt nå. Det er behov for å få innsikt i og oversikt over hvordan barna og elevene har det nå, sosialt, faglig og personlig – og på grunnlag av dette å ta grep, for at alle kommer godt i gang igjen. I innspillsmøte med organisasjonene den 1.februar trakk en del frem at enkle lavterskeltilbud kan ha stor betydning, og å sette inn ekstra personale til dette er viktig. Noen barn og unge (og familiene deres) har større behov og/eller behov for hjelp fra flere tjenester enn andre. I koordineringsgruppens arbeid (Bufdir 2020) brukes begrepet utsatte eller sårbare om denne gruppen. Med henvisning til FHI anslår en dette til å gjelde ca. 20 prosent av alle barn og unge. Det er mye som tyder på at denne gruppen har vært spesielt utsatt når barnehage- og skoletilbudet begrenses, samtidig som hjelpetjenestene er mindre tilgjengelige. Det er derfor er særlig viktig nå å få tilbudet til disse barna og eleven i gang igjen. Dette, kombinert med bemanningsproblemer på grunn av mye sykefravær gjør dette ytterligere viktig å mobilisere og bruke de ressursene som finnes i og rundt barnehage og skolen, på best mulige måte nå. Dette ble bekreftet av flere av de organisasjonene som deltok i vårt innspillsmøte med organisasjonene den 1. februar.

Hvem er «laget»?

Laget rundt eleven kan ta utgangspunkt i barnehage eller skole og samarbeidet der, mellom ulike profesjoner. Ideen er at samarbeid med andre profesjoner vil gi skolene og lærerne bedre betingelser for å følge opp elever sosialt og faglig, føre til kompetanseheving for lærere og samarbeidspartnere, og kunne gi nye og innovative tiltak, og på den måten ha positive virkninger på elevenes læringsmiljø (Malmberg-Heimonen m.fl., 2020). Laget kan også eller i tillegg defineres bredere og i større grad med utgangspunkt livssituasjonen til barn, unge og deres familier (som i 0-24 samarbeidet). Laget rundt barn og unge kan dermed bestå av familie, lærere og andre ansatte i barnehage, skole og SFO, barnehage- og skoleeiere, ansatte i PP-tjenesten - og andre relevante tjenester i kommunene og fylkeskommunene som helsestasjoner og skolehelsetjenesten, barnevern og barne- og ungdomspsykiatrisk tjeneste (BUP).

Akkurat hvilke tjenester og aktører som er relevante, samt hvordan samhandlingen organiseres varierer mellom kommunene og ut fra hvilken sammenheng det er behov for å mobilisere «laget». I en spørreundersøkelse til et utvalg kommuner høsten 2019 undersøkte Fafo hvilke tiltak kommunene har gjennomført, for å samordne tjenestetilbudet sitt til utsatte barn og unge og deres familier bedre. Tabellen under gir en oversikt (Skog Hansen, Steen Jensen og Fløtten, 2020).

Det vanligste var å etablere tverrfaglige team (45 kommuner) og ha faste ordninger for at ulike tjenester møtes (44). Det varierer hvilke tjenester som inngår i teamene, men alle teamene som nevnes, er tverrfaglige/sektorielle i betydningen at det er flere profesjoner og sektorer/enheter som arbeider sammen. Det gis eksempler på team i skolen, team for helhetlig oppfølging av barnefamilier, team som arbeider med å forebygge frafall, team for samordnet oppfølging av unge med psykiske lidelser (blant annet modellen FACT17 som inkluderer samarbeid med spesialisthelsetjenesten). Mange kommuner har også samorganisert tjenestene på oppvekstfeltet. Videre her beskriver vi noen ytterligere eksempler på bruk av «laget», som illustrerer hvordan det kan være relevant i oppfølgingen av barn og elever.

Eksempel: Helhetlig kartlegging og oppfølging

Det er særlig behov for å finne frem til og få innsikt i situasjonen for alle barn og elever nå. FFO har spilt inn til oss at pandemien ser ut til å ha store konsekvenser for barn og unge med funksjonsnedsettelse i skolen, og at det er viktig at skolene og lærerne raskt får oversikt over situasjonen i klassene, og fanger opp elever som har tapt progresjon og sliter sosialt og psykisk. De må raskest mulig få både pedagogisk og annen støtte som får dem på rett kurs igjen. «Hele laget rundt må trå til med intensiv innsats i perioden vi går inn i nå».

Et eksempel på hvordan slik kartlegging kan gjøres - for alle – er fra Klepp kommune som har utarbeidet en «modell» for tverrfaglig samhandling og tidlig innsats. Kommunen jobber systematisk for å koble alle som jobber med barn og unge, på en felles tankegang og sikre felles holdninger til arbeidet. Som del av modellen er det utviklet rutiner for tidlig identifisering og oppfølging i barnehage og skole. Hver barnehage og skole har et tverrfaglig tidlig innsats-team, i tillegg er det under utvikling et kommunalt tverrfaglig team/enhet under avdeling oppvekst som involveres ved behov (Skog Hansen, Steen Jensen og Fløtten, 2020).

Eksempel: Nærværsteam

Godt bemannede elevtjenester er et annet eksempel på «laget». I rapporten Livskvalitet, psykisk helse og rusmiddelbruk under Covid-19-pandemien tar Kjøs-utvalget til orde for at «nærværsteam» bør tilbys ved flere videregående skoler. Mange videregående skoler har ulike former for elevtjenester, med et lignende fokus og sammensetning. Nærværsteam er en samlokalisering av tjenester på videregående skole som legger til rette for bedre utnyttelse av eksisterende ressurser. Teamet består av helsesykepleiere, psykisk helserådgiver, sosialpedagogisk rådgiver og oppfølgingstjenesten (Kjøs mfl., 2021 s. 60). Ordningen ble prøvd ut i fire fylker som en del av Kunnskapsdepartementets «Program for bedre gjennomføring i videregående skole». Forskning på prosjektet viste at spesielt helsesykepleierens rolle i skolen ble styrket gjennom arbeid i teamet (Anvik & Waldahl, 2018 i Kjøs mfl., 2021). Nærværsteamets praksis med oppsøkende samarbeid og dialog med grunnskolen om overganger for potensielle frafallskandidater i VGO, har i kombinasjon med tett oppfølging i videregående, ført til at skolen har bedre oversikt over sårbare elever. Utvalget bak rapporten mener denne oversikten var svært formålstjenlig under covid-19-pandemien

Hvordan styrke laget?

Gjennom 0-24 samarbeidet er det etablert en del kunnskap om hva som er viktig på lokalt nivå, for å «bygge laget» (Skog Hansen, Steen Jensen og Fløtten, 2020 og Skog Hansen, Steen Jensen og Hansen, 2020). Det tar tid å bygge og utvikle «laget» i en kommune. Det er nødvendig med lederforankring og ledelse, å etablere gode møteplasser og strukturer – samt å utvikle praksis over tid og bygge det Fafo kaller «større relasjonell kapasitet og kompetanse» i organisasjonene og blant aktørene. Dette handler om å erfare og anerkjenne verdien av ulike typer kompetanse og innsats, og at samarbeid gir bedre løsninger og en merverdi som tjenestene ikke kan oppnå alene. Fafo mener at det pågår et omfattende utviklingsarbeid i kommunene for å tilrettelegge for mer samordnet innsats på oppvekstfeltet.

Vi har ikke god oversikt over status når det gjelder kommunenes samordningsarbeid, men vi ba Statsforvalterne rapportere på dette for 2020, jf. Tildelingsbrev til SF 3.2.1.1 «Gode og helhetlige tjenester til utsatte barn og unge». Inntrykket er at pandemien har synliggjort forskjeller mellom kommuner som før pandemien hadde gode samordningsstrukturer på plass, og de som ikke hadde det. Flere av embetene tok opp arbeidet for en helhetlig innsats for (utsatte) barn og unge som et av sine prioriterte områder innledningsvis i rapporteringen. Dette ble ofte knyttet til den ekstra utfordrende situasjonen pandemien hadde skapt for mange barn og unge, og statsforvalterne rapportere å ha fulgt kommunen særskilt opp på dette området. I forbindelse med dette rapporterte noen at pandemien har vist betydningen av å ha gode systemer på plass. Statsforvalter i Agder skrev f.eks.:

«Betydningen av et godt tverrfaglig system for identifisering av sårbare barn og unge har blitt enda tydeligere under pandemien. Da «alt» stengte ned fra 12. mars, førte det til at «alle slapp stafettpinnen». Vår erfaring er at kommuner som hadde et godt tverrfaglig system etablert før pandemien brøt ut, tidlig identifiserte sårbare barn og unge, og hadde planer for hvordan de skulle følge opp».

Andre embeter hadde lignende vurderinger.