Februar 2022: Smitteverntiltak i barnehager og skoler – månedlig rapport om status og konsekvenser

En betydelig andel barn og unge kan av ulike årsaker har blitt ekstra utsatt for pandemiens konsekvenser. For disse barna og elevene kan utfordringene ha oppstått som følge av pandemien, eller det kan det være eksisterende utfordringer som har blitt forsterket, f.eks. for elever som allerede hadde store faglige utfordringer før pandemien inntraff, eller at de hadde helsemessige vansker som i utgangspunktet gjorde skolehverdagen utfordrende. 

Arbeidsgruppen for skolen etter korona var opptatt av at pandemien kan ha forsterket forskjellene som allerede er i skolen. Dette støttes også av en større undersøkelse blant grunnskoleelever høsten 2020 som så på konsekvenser av koronapandemien i grunnskolen. Denne studien viser en tendens til at de elevene som opplevde den digitale hjemmeskolen som utfordrende, var de elevene som også hadde utfordringer i klasserommet. Forskerne konkluderer derfor med at pandemien ser ut til å forsterke eksisterende sosiale forskjeller (Caspersen mfl. 2021).

I videregående skole oppga et stort flertall av lærerne høsten 2020 at overgangen til digital undervisning var mest utfordrende for elever på et lavt faglig nivå og for sårbare elever. De fleste lærerne opplevde at toveiskommunikasjonen med elevene ble dårligere. Tilsvarende opplevde et flertall av elevene at den faglige oppfølgingen ble dårligere (Andersen mfl. 2021). Elever på et høyt faglig nivå ble ikke særlig påvirket av nedstengingen faglig sett. Elever med faglige eller andre utfordringer forteller derimot at stengte skoler påvirket dem negativt (Andersen mfl. 2021).

Det er elever som ikke har fått spesialundervisningen de har krav på, både som følge av perioder med hjemmeskole og bemanningsutfordringer. Tall fra Udir viser at mange elever har mistet spesialundervisningen de har hatt krav på. 20 prosent av grunnskoleelevene som er tildelt timer med spesialundervisning, fikk færre timer enn normalt. Tidlig på høsten 2020, da smittenivået på landsbasis var lavere, var andelen 10 prosent. Andelen som fikk færre timer enn normalt vinteren 2021, var imidlertid lavere enn rett etter gjenåpningen av skolene i mai 2020. Da fikk 1 av 3 med vedtak om spesialundervisning færre timer.  En grunn til at noen elever fikk færre timer med spesialundervisning enn normalt selv om skolene ikke var stengt over lengre tid, kan være at ressursene ved skolen ble omdisponert, for eksempel i forbindelse med sykefravær blant ansatte eller mindre kohorter som følge av rødt smittenivå. Innspillsmøte med organisasjonene den 01.02.22 bekreftet dette; spesialundervisning har falt bort fordi pedagogene har blitt satt til å undervise andre elever (Skolenes landsforbund).

Andre elever med særrettigheter har også mottatt færre timer enn de skulle gjennom pandemien. Elever med et annet morsmål enn norsk eller samisk kan ha rett til særskilt norskopplæring frem til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen. 6 prosent av elevene i grunnskolen fikk særskilt norskopplæring skoleåret 2020-21 (US 2021), som enten gis etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter eller ved en tilpasning av den ordinære læreplanen i norsk. Elever som har rett til særskilt norskopplæring, har ved behov også rett til morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring.

Tall fra GSI viste at 25 prosent av elevene som er tildelt timer til særskilt norskopplæring, fikk færre timer enn normalt våren 2021. Om lag samme andelen elever med vedtak om tospråklig fagopplæring og/eller morsmålsopplæring fikk færre timer til dette (Utdanningsdirektoratet 2021). Et problem for mange elever med særskilt språkopplæring, er at også foreldrene deres kan ha utfordringer med å snakke- og forstå norsk. Mange kjenner derfor ikke til at de kan kreve åpenhet og innsyn i de vurderinger og vedtak som blir gjort for barnet deres.

Alle informantene i en studie som undersøkte konsekvenser av pandemien og den påfølgende nedstengingen, fortalte at dette fikk dramatiske konsekvenser for egen hverdag da viktige tjenester falt bort. Samtlige informanter opplevde bortfallet av tjenester som meget utfordrende. Bøhler og Ugreinov 2021) I innspillsmøte 01.02.22 ble det påpekt fra Unge funksjonshemmede at det er elever som fortsatt ikke har fått tilbake sine rettigheter til ulike tjenester.

En undersøkelse gjennomført av FFO (Larsen 2022) viser at halvparten av elevene med nedsatt funksjonsevne (elever opptil 20 år) opplever at de at de har fått tapt progresjon i skolen, og 47 prosent opplever forverret psykisk helse. 22 prosent sier de har fått forverret funksjonsnivå, og hele 25 prosent av pårørende som svarer på vegne av disse barna sier de har måttet redusere jobbing på grunn av økte omsorgsoppgaver. Bare 13 prosent sier livet er tilbake slik det var før pandemien.

«Pandemien har ført til tap av venner og mindre sosial mestring. Dette er det vanskelig for min sønn å bygge opp igjen.»

I januar 2022 oppga 37 prosent av de funksjonshemmende i undersøkelsen av de har tatt kontakt med skolehelsetjenesten høsten 2021. Hele 30 prosent sier de hadde trengt psykolog eller annen terapi per januar 2022, og 24 prosent sier de kunnet hatt hjelp av en samtalegruppe. 38 prosent ønsker seg tilbud og aktiviteter tilbake, og 36 prosent sier det kunne hjulpet at uvaksinerte tok vaksinen. Dette bekreftes i våre innspillsmøter med organisasjonene i februar. Blant annet har tjenester hatt høyt sykefravær og/eller stengt ned, og dette har gått mye ut over barn med behov for tilrettelegging (Fagforbundet).

Arbeidsgruppen for skolen etter korona var også opptatt av at laget rundt eleven var svekket i løpet av pandemien. Tjenesteapparatet har blitt satt under press, og det er en fare for at det ikke har vært nok ressurser til å følge opp barn og unge. Arbeidsgruppen mente at det var en risiko for at økt bekymring for flere elvers faglige utbytte kan føre til at hjelpeinstanser som PPT må drive mye mer individrettet arbeid, noe som igjen vil føre til at PPT får mindre mulighet til å jobbe forebyggende (Arbeidsgruppen for skolen etter korona 2021).

Oslo-ungdom har vært særlig rammet av pandemien. Ingen andre steder i landet har tiltakene vært så langvarige og fått så store konsekvenser for skolehverdagen og unges muligheter til å delta i fritidsaktiviteter (se også kapitel 2). Sammenliknet med resten av Norge, er det langt flere i Oslo som har opplevd – og til dels fremdeles opplever – pandemiens negative sider. Det mest negative har handlet om sosiale begrensninger og det å ikke kunne delta i fritidsaktiviteter. 62 prosent av Oslo-ungdommen mente våren 2021 at pandemien klart hadde påvirket livet deres i negativ retning. Bare 9 prosent mente at pandemien ikke i det hele tatt hadde noen negative konsekvenser for dem. Undersøkelsen konkluderer likevel med at de aller fleste ungdommene i Oslo var godt tilfredse med livet sitt våren 2021 (Bakken og Osnes 2021).

Det er grunn til å stille spørsmål ved hvordan pandemien har påvirket elever med bekymringsfullt fravær. En utvalgsstudie (Havik og Ingul 2021) blant 248 lærere for elever på 5.-10. trinn viser at lærere opplevde hjemmeskole ulikt. Det var noen flere lærere som mente at hjemmeskole hadde flere negative konsekvenser enn positive, og noen oppgav ingen endring fra vanlig skole. De negative kommentarene handlet om at eleven ikke var pålogga, ikke svarte eller deltok, gjorde mindre skolearbeid, hadde mindre motivasjon og ikke så poenget med å delta. Videre at de gav opp eller droppa helt ut, hadde mindre struktur og fikk mindre hjelp hjemme, var passive og visste ikke hva de skulle gjøre, trengte mer hjelp, struktur og tilpasning, eller at de snudde døgnet - inkludert brukte mye tid på spill. De positive kommentarene handlet om at eleven deltok mer og gjorde mer skolearbeid, var mer motivert og positive, deltok på lik linje som medelevene (alle fikk hjemmeskole og de var ikke annerledes enn andre). Videre at læreren opplevde å ha mer tid til å følge opp, strukturere, snakke med og hjelpe eleven, eleven var mer avslappa, tryggere, det var rolig hjemme og de hadde mindre angst hjemme, eller at de fikk mer hjelp hjemme.

Lærerne i utvalget oppgav at 20 prosent av elevene ikke deltok i det hele tatt, og andelen økte med alderen. Det kan bety at hjemmeundervisning passer dårligere for eldre elever med fraværsproblematikk. Dette kan skyldes at foreldrene er mindre involverte i skolearbeidet når eleven blir eldre, at elevene trenger tett oppfølging, og/eller at foreldrene ikke fikk god nok informasjon om hvordan de kunne støtte elevene i skolearbeidet. Behovet for et nært og godt skole-hjem samarbeid kan være særlig viktig under situasjoner som hjemmeskole. Hjelp og struktur gitt av foreldre/andre varierte i stor grad, ifølge lærerne. Det kan være noe av forklaringene på at noen elever ikke deltok i det hele tatt eller at de deltok digitalt, men ikke gjorde skolearbeid. Noen få lærere nevnte at elevene ikke gjorde skolearbeid før lærerne tok kontakt med foreldrene. Det kan bety at noen foreldre måtte informeres om situasjonen og bli fortalt hva de kunne bidra med. Det var mer utfordrende for lærere å følge opp elevene tett nok når de ikke fysisk var sammen på skolen.

Lærerne ble spurt om hva som var den viktigste grunnen til elevens skolefravær. De oppgav motivasjon og angst/depresjon som viktigste grunn til elevens fravær i forkant av nedstengningen. De minst viktige grunnene som ble oppgitt var forhold i skolemiljøet eller forhold blant venner. For elever med motivasjonsproblemer kan det være vanskelig å gjøre skolearbeid hjemme, og dette kan være enda vanskeligere for eldre elever som oftest får mindre hjelp og struktur fra foreldrene. Funnene kan indikere at de som ikke deltok i det hele tatt, hadde noe mer motivasjonsproblemer enn de som deltok. Når elever har motivasjonsproblemer, er hjemmeskole et dårlig tiltak.

For andre elever, kan hjemmeskole være en befrielse fra emosjonelle problemer som tilstedeværelsen på skolen gir, men det kan føre til at problemene øker på lengre sikt. Gradvis økning i tilstedeværelse på skolen er derfor et sentralt virkemiddel, fordi det kan redusere elevens opplevelse av å føle seg overveldet og stresset ved tilbakeføring, og de kan bedre mestre det å gå på skolen.

Noen elever som fungerte godt under hjemmeskole, opplevde at det emosjonelle ubehaget ved å være fysisk på skolen ble mindre, og at det dermed ble enklere å konsentrere seg, i tillegg til økt trivsel og livskvalitet på kort sikt. Siden sosialisering er en viktig del av skolen, og emosjonelle problemer ser ut til å øke når elevene er lenge hjemme, er forskernes vurdering at hjemmeskole ikke er en god løsning på lang sikt. En bedre løsning er heller å tilrettelegge bedre på skolen for disse elevene, slik at de opplever mindre ubehag og stress når de er der.

En longitudinell studie om ungdom viser at ungdom i familier hvor foreldre har lav utdanning eller at den unge opplever at familien har dårlig råd, har blitt mer preget av pandemien sammenlignet med andre unge. Disse ungdommene rapporterte våren 2021 om dårligere sosiale relasjoner, mer depresjon, mindre fysisk aktivitet og mer skjermtid. De unge i familiene med lav sosioøkonomisk bakgrunn fortalte også at de var mer pessimistiske med tanke på fremtiden sammenlignet med unge i familier med bedre utdanning og økonomi (VonSoest 2022).

Allerede før koronapandemien inntraff var det krevende for barn å vokse opp i dårlige boforhold som trangboddhet. Foreldre med barn i dårlige boforhold var blant annet bekymret for at dårlige fysiske forhold i boligen og trangboddhet begrenset barnas liv. De var urolige for at boforholdene skulle gi dårligere helse og begrense mulighetene for oppfølging av skolearbeid og for samvær med venner (Hansen mfl. 2011). Nedstengningen av Norge knyttet til koronapandemien i deler av mars og april 2020 førte til store endringer i hverdagslivet da de fleste tilbrakte mye mer tid hjemme enn vanlig. En studie gjennomført etter nedstengingen våren 2020 viser en tydelig opphopning av levekårsutfordringer hos trangbodde familier og at de skiller seg fra øvrige hushold på en uheldig måte gjennom et begrenset mulighetsrom for digitale møter og nettbruk, aktivisering og livsutfoldelse for barna, mobilitet, isolasjon fra naboer og bekjente og økt familiestress knyttet til trengsel og økonomiske bekymringer. Samtidig har de næreste familie- og vennebåndene blitt aktivert og styrket mer hos de trangbodde familiene enn de øvrige i en situasjon med nedstengning av velferdsstatens tilbud (Brattbakk 2020).

IMDis minoritetsrådgivere er utplassert ved utvalgte ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæringssentre over hele landet. De skal blant annet bidra til at flere barn og unge som står i fare for, eller utsettes for, negativ sosial kontroll og/eller æresrelatert vold, herunder tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, får råd, veiledning og oppfølging i tråd med sine behov og rettigheter. Ifølge statusrapport nr 14 (Bufdir 2021) erfarer minoritetsrådgiverne at pågangen har vært tiltagende i perioder etter at skolene har vært stengte og etter sommerferiene. Mange av henvendelsene dreier seg om ungdom som er utsatt for negativ sosial kontroll og ulike former for æresrelatert vold. I utkastet til koordineringsgruppas rapport som skal komme i slutten av februar 2022 melder IMDi at minoritetsrådgiverne fremdeles opplever at stadig flere barn og unge tar kontakt og det har vært en økning i antall saker på nærmere 60 prosent i første halvåret 2021 sammenliknet med første halvåret 2020. Henvendelsene dreier seg i stor grad om negativ sosial kontroll og ulike former for æresrelatert vold. Økningen i negativ sosial kontroll og æresrelatert vold ble også bekreftet i innspillsmøte 02.02.2022. 

Alle overgangssituasjoner kan være krevende for barn og unge. Med pandemiens restriksjoner kan overgangene ha blitt ekstra utfordrende. En gruppe som er berørt av dette er skolestarterne. Restriksjoner i barnehagen har ført til forberedelser til skolestart har blitt redusert, og at skolestartaktiviteter som «bli kjent-besøk» på skolen og førskolegrupper på tvers av avdelingene i barnehagen ikke har blitt gjennomført.

Forskere ved OsloMet, som var i gang med å undersøke skolehverdagen for de yngste elevene da pandemien startet (Evaluering av seksårsreformen), er bekymret for hva mangelen på skoleforberedelser gjør med barnas trygghet når de går over til skolen. Jo tryggere et barn er desto mer motivert og nysgjerrig blir det på skolen.

I intervjuer med skoleledere kom det også frem at 5. trinnselevene har blitt ekstra rammet av pandemien fordi de er nye på mellomtrinnet, og ikke er kjent med den ordinære skolehverdagen de siste årene av barneskolen. De er blant annet ikke kjent med hvordan samlinger foregår og hvordan den pedagogiske praksisen skal være (Røe m.fl 2021).

Til tross for at skolehverdagen har vært sterkt preget av koronapandemien, har progresjonen gjennom videregående skole aldri vært bedre enn høsten 2020 og høsten 2021. Sammenlignet med før pandemien andelen elever som går videre fra vg1 og fra vg2 økt. Det gjelder både på studieforberedende og på yrkesfaglige utdanningsprogrammer, og for begge kjønn.

Selv om de fleste unge har håndtert pandemien bra er det en betydelig andel som opplever negative konsekvenser. Det er noen flere som rapporterer om hodepine, psykiske plager, om skolepress og om vansker med å håndtere stress under pandemien enn før. Økningen kan spores tilbake til en bestemt gruppe: Jenter på ungdomstrinnet. Blant jentene i denne alderen har omfanget av helseutfordringer økt med 3-4 prosentpoeng sammenlignet med perioden før pandemien. I andre grupper er tallene nokså like som før pandemien, eller det har blitt noe bedre (Bakken 2021). Internasjonalt har andelen av befolkningen med lidelsene angst og depresjon økt betydelig i koronaårene 2020 og 2021. Kvinner og unge er de gruppene der økningen er sterkest. Funnene tyder på at smitteverntiltak kan forklare noe av økningen.

Det rapporteres også om en økning i spiseforstyrrelser hos barn og unge i Norge. De første resultatene fra internasjonal forskning på spiseforstyrrelser viser også en negativ utvikling i løpet av pandemien. I løpet av pandemien har andelen som sliter med alvorlige spiseforstyrrelser økt (Lin m.fl. 2021). I innspillsmøte 02.02.2022 ble det også fortalt om en økning i selvskading og selvmordstanker.

I utkastet til rapport fra koordineringsgruppa som skal komme i slutten av februar rapporterer BUP om en betydelig økt mengde henvisninger i 2021. Tjenesten rapporterer problemer med total kapasitet pga. økt mengde henvisninger i forhold til antall ansatte. For polikliniske konsultasjoner rapporteres det lengre ventetid, høy aktivitet og en økning av henvisninger med alvorlige tilstander. På døgnenheter rapporteres det stor pågang, noe overbelegg og økt ventetid. Vi vet foreløpig lite om bakgrunnen for den økte pågangen i BUP.

Restriksjoner som sosial isolasjon, begrenset bevegelsesfrihet, innskrenkninger i livsutfoldelse, økonomiske begrensninger, samt konstant endrende og usikre kjøreregler for samfunnet er blant faktorene som kan føre til mer psykisk uhelse (COVID-19 Mental Disorders Collaborators 2021).