Februar 2022: Smitteverntiltak i barnehager og skoler – månedlig rapport om status og konsekvenser

Svar til Kunnskapsdepartementet på oppdragsbrev 2022-013

Udirs vurderinger og tiltak

Basert på dagens smittesituasjon i sektor, utfordringer knyttet til driftssituasjonen og kunnskap om pandemiens konsekvenser for barn og unge, foreslår Udir følgende prioriteringer fremover:

  • Alle barn og elever har blitt påvirket av pandemien, og alle har behov for å reetablere barnehage- og skolehverdagen både sosialt og faglig. Det bør utarbeides universelle tiltak for å sikre gode læringsmuligheter i et sosialt fellesskap. Langsiktige tiltak, i tråd med pågående utviklingsarbeid i barnehager og skoler, er viktige for dette. Avlysning av eksamen kan frigjøre tid i skolene til slikt arbeid.
  • Mange barn og elever har blitt hardere rammet av pandemien enn andre. Det er fare for at de langvarige konsekvensene kan bli alvorlige for flere av disse, hvis ikke gode tiltak settes inn raskt. Disse barna og elevene trenger målrettede tiltak og ekstra oppfølging.
  • Barnehagene og skolene må så raskt som mulig identifisere barn og unge som trenger målrettede tiltak som følge av pandemien, og få på plass gode kompenserende løsninger, både faglig og sosialt. Både når det gjelder identifisering, tiltaksutvikling og oppfølging er det viktig å mobilisere hele laget rundt barn og unge, og å sikre medvirkning fra barn, unge og foreldre.
  • Kommunene må få handlingsrom til å iverksette både kortsiktige og langsiktige tiltak for å identifisere barn og elever som har behov og raskt realisere tilpassede tiltak. Det kan være behov for midler til kommunene til dette arbeidet, og eventuelt vurdere ekstra støtte til geografiske områder som har vært hardest rammet av smitteverntiltak.
  • Det bør vurderes tiltak for å hjelpe kommunene med å etablere og videreutvikle samordningsstrukturer og tverrsektoriell samhandling. Noen av direktoratene i 0-24 samarbeidet har levert felles satsingsforslag knyttet til dette tidligere, senest høsten 2021.
  • Vi må løpende vurdere om vi har behov for å innhente mer kunnskap om langsiktige konsekvenser, enn det forskningsprosjektene som er igangsatt allerede gjør.