Årsrapport 2021

Konklusjon

Riksrevisjonen har revidert Utdanningsdirektoratet årsregnskapsoppstillinger for regnskapsåret 1. januar - 31. desember 2021. Årsregnskapsoppstillingene består av oppstilling av bevilgnings- og artskontorapportering og noter, herunder sammendrag av viktige regnskapsprinsipper.

Oppstilling av bevilgnings- og artskontorapporteringen viser at 13 130 420 861 kroner er rapportert netto til bevilgningsregnskapet.

Etter Riksrevisjonens mening:

• oppfyller årsregnskapsoppstillingene gjeldende krav, og
• årsregnskapsoppstillingene gir et dekkende bilde av virksomhetens disponible bevilgninger, inntekter og utgifter for 2021 og kapitalposter per 31. desember 2021, i samsvar med regelverket for økonomistyring i staten.

Grunnlag for konklusjonen

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov om Riksrevisjonen, instruks om Riksrevisjonens virksomhet og internasjonale standarder for offentlig finansiell revisjon (ISSAI 2000–2899). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under «Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen». Vi er uavhengige av virksomheten slik det kreves i lov og instruks om Riksrevisjonen og ISSAI 130 Code of Ethics utstedt av International Organisation of Supreme Audit Institutions (INTOSAIs etikkregler), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Øvrig informasjon i årsrapporten

Ledelsen er ansvarlig for informasjonen i øvrig informasjon. Øvrig informasjon består av ledelseskommentarene (i del VI) og annen øvrig informasjon (del I–V) i årsrapporten. Riksrevisjonens konklusjon ovenfor om årsregnskapsoppstillingene dekker ikke informasjonen i øvrig informasjon.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapsoppstillingene er det vår oppgave å lese øvrig informasjon i årsrapporten. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom den øvrige informasjonen, årsregnskapsoppstillingene og kunnskapen vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapsoppstillingene, eller hvorvidt den øvrige informasjonen ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom den øvrige informasjonen fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at den øvrige informasjonen i årsrapporten:

• er konsistent med årsregnskapsoppstillingene og
• inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende regelverk

Ledelsens og det overordnede departementets ansvar for årsregnskapsoppstillingene

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapsoppstillingene som gir et dekkende bilde i samsvar med regelverket for økonomistyring i staten. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide årsregnskapsoppstillingene som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Det overordnede departementet har det overordnede ansvaret for at virksomheten rapporterer relevant og pålitelig resultat- og regnskapsinformasjon og har forsvarlig intern kontroll.

Riksrevisjonens oppgaver og plikter

Målet med revisjonen er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapsoppstillingene som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som gir uttrykk for Riksrevisjonens konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med lov om Riksrevisjonen, instruks om Riksrevisjonens virksomhet og internasjonale standarder for offentlig finansiell revisjon, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir vurdert som vesentlig dersom den, enkeltvis eller samlet, med rimelighet kan forventes å påvirke de beslutningene brukerne foretar basert på årsregnskapsoppstillingene.

Som en del av revisjonen i samsvar med lov om Riksrevisjonen, instruks om Riksrevisjonens virksomhet og internasjonale standarder for offentlig finansiell revisjon, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

• identifiserer og vurderer vi risikoene for vesentlig feilinformasjon i årsregnskapsoppstillingene, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll.
• opparbeider vi oss en forståelse av den interne kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av virksomhetens interne kontroll.
• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige, og om tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
• dersom vi gjennom revisjonen av årsregnskapsoppstillingene får indikasjoner på vesentlige brudd på administrative regelverk med betydning for økonomistyring i staten, gjennomfører vi utvalgte revisjonshandlinger for å kunne uttale oss om hvorvidt det er vesentlige brudd på slike regelverk.
• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapsoppstillingene, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapsoppstillingene gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et dekkende bilde i samsvar med regelverket for økonomistyring i staten.

Vi kommuniserer med ledelsen blant annet om det planlagte omfanget av revisjonen og når revisjonsarbeidet skal utføres. Vi utveksler også informasjon om forhold av betydning som vi har avdekket i løpet av revisjonen, herunder om eventuelle svakheter av betydning i den interne kontrollen, og informerer det overordnede departementet om dette.

Uttalelse om øvrige forhold

Konklusjon om etterlevelse av administrative regelverk for økonomistyring

Vi uttaler oss om hvorvidt vi er kjent med forhold som tilsier at virksomheten har disponert bevilgningene på en måte som i vesentlig grad strider mot administrative regelverk med betydning for økonomistyring i staten. Uttalelsen gis med moderat sikkerhet og bygger på ISSAI 4000 for etterlevelsesrevisjon. Moderat sikkerhet for uttalelsen oppnår vi gjennom revisjon av årsregnskapsoppstillingene som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi finner nødvendige.

Basert på revisjonen av årsregnskapsoppstillingene og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendige i henhold til ISSAI 4000, er vi ikke kjent med forhold som tilsier at virksomheten har disponert bevilgningene i strid med administrative regelverk med betydning for økonomistyring i staten.

Utfyllande rapportering etter likestillings- og diskrimineringslova § 26 a.

Kjønn og midlertidig tilsetting

Av dei tilsette er 7,3 prosent (27 tilsette) tilsette i midlertidige stillingar enten på engasjement eller i vikariat. Fordelinga av kvinner og menn i midlertidige tilsettingsforhold er jamn, med høvesvis 14 kvinner og 13 menn. Av dei 27 tilsette i midlertidige stillingar er 8 lærlingar. Av desse er 3 kvinner og 5 menn. Vi har ein mannleg medarbeidar på pensjonistavtale ved utgangen av 2021.

Kjønn og uttak av foreldrepermisjon

I 2021 er det teke ut i alt 162,5 veker foreldrepermisjon i Utdanningsdirektoratet, 120,8 veker for kvinner og 41,7 veker for menn. I 2021 har 10 kvinner teke ut foreldrepermisjon, og gjennomsnittleg lengd på permisjon var 12,1 veker. Tilsvarande har 5 menn teke ut foreldrepermisjon, og gjennomsnittleg lengd for permisjonen var 8,3 veker.

Kjønn og deltid

I Utdanningsdirektoratet er det få tilsette som jobbar redusert. Alle stillingar i direktoratet er i utgangspunktet heiltidsstillingar. Det må søkast om å jobbe redusert, og ved utgangen av 2021 jobba 5,6 prosent6 (20 tilsette) i reduserte stillingar. Tilrettelegging for individuelle behov ved å innvilge redusert stilling eller permisjon er ein del av personalpolitikken til Utdanningsdirektoratet. Nokre av dei tilsette har likevel behov for å jobbe i reduserte stillingar i ein periode av ulike årsaker, for eksempel delvis omsorgspermisjon, studiepermisjon eller permisjon i samband med eiga helse. Dette inneber at Utdanningsdirektoratet i utgangspunktet ikkje har nokon tilsette som jobbar ufrivillig deltid. Vi har gjennomført ei kartlegging av ufrivillig deltid i 2021, og kartlegginga viser at dei 5,6 prosentane tilsette som jobbar i reduserte stillingar, gjer dette frivillig og som følge av individuelle behov.

Kjønn og overtid

Overtid skal vere pålagt og avtalt med nærmaste personalleiar. Overtid blir rekna ut som ein prosentsats av den avtalte lønna til den tilsette. Overtidskompensasjon vil variere avhengig av kva tid på døgnet overtida blir utført, om overtida løyser ut 50 prosent eller 100 prosent godtgjering, og ut frå korleis overtida skal kompenserast – som avspasering eller som utbetaling. Generelt har overtidsbruken i direktoratet vore høgare dei siste to åra enn tidlegare år. Auken kjem som følge av oppgåver knytt til handtering av koronapandemien. Vi har sett på talet på overtidstimar og utbetaling av overtid fordelt på kvinner og menn i 2021. Det er marginale forskjellar mellom kjønna, der kvinner gjennomsnittleg jobba 20,2 timar overtid og menn gjennomsnittleg jobba 19,1 timar overtid. Også når vi ser på det gjennomsnittlege talet på overtidstimar på dei ulike stillingsnivåa, er det små forskjellar mellom kvinner og menn. På bakgrunn av at det ikkje er store forskjellar mellom kjønna, har vi ikkje gjort ytterlegare analysar av overtid i eit økonomisk likestillingsperspektiv for 2021.

Kjønn og skattepliktige naturalytingar

Det er ingen forskjell mellom kjønna når det gjeld skattepliktige naturalytingar. Alle tilsette i Utdanningsdirektoratet får tilbod om tenestetelefon. Nokre vel sjølve å ikkje ha tenestetelefon og blir tilbydde alternativ telefoniløysing.

Arbeidet vårt for likestilling og mot diskriminering

Likestillings- og ikkje-diskrimineringsperspektivet er følgt opp i personal- og rekrutteringsarbeidet i Utdanningsdirektoratet.

Prinsipp, prosedyrar og standardar for likestilling og mot diskriminering

Utdanningsdirektoratet har etablerte rutinar for handtering av mobbing og trakassering og rutinar for varsling. Direktoratet har eit IA-utval som jobbar spesifikt med inkluderande arbeidsvilkår. IA-utvalet er sett saman av to tilsettrepresentantar, HR-direktøren og ein sekretær for utvalet frå HR. Utvalet har to møte i halvåret og arbeidsmøte ved behov.

Lønnspolitikk

Leiinga og dei tillitsvalde reviderte lønnspolitikken til direktoratet i 2021. Det blei presisert at lønnspolitikken skal bidra til å vareta likelønn. Som eit ledd i arbeidet for å hindre diskriminering skal arbeidstakarar som har vore i permisjon utan lønn, vurderast lønnsmessig når dei trer inn att, jf. lønnspolitikken vår.

Retningslinjer for rekruttering

Utdanningsdirektoratet er opptekne av å vareta breidd og mangfald. Rekrutteringsprosessane våre speglar krava som følger av inkluderingsdugnaden og likestillings- og diskrimineringslovgiving, med formål om å rekruttere fleire medarbeidarar med innvandrarbakgrunn, nedsett funksjonsevne og hol i CV-en.

Livsfasepolitikk

Som eit ledd i arbeidet for likestilling og mot diskriminering inkluderer livsfasepolitikken til Utdanningsdirektoratet tilrettelegging for alle fasar i livet og arbeidslivet for at medarbeidarar skal trivast og yte sitt beste. Livsfasepolitikken inkluderer tiltak som tilrettelegging av arbeidsoppgåver, arbeidstid og arbeidsplass, fadderordning for nytilsette, støtte til etter- og vidareutdanning for etablerte tilsette, tilrettelegging for gravide og seniorar, og tilrettelegging og oppfølging av tilsette med fysiske eller psykiske plager som står i fare for å bli sjukmelde.

Pågående oppdrag 

Avslutta oppdrag

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Målene har stor innvirkning på norsk politikk - både i kommuner, lokalsamfunn og nasjonalt. I juni 2021 la regjeringen frem en nasjonal handlingsplan for målene, som beskriver våre tiltak for å få bærekraftmålene innen 2030. Handlingsplanen er nå til behandling hos Stortinget.

FNs bærekraftmål består av 17 mål og 196 delmål. I Norge har Utdanningsdirektoratet et overordnet ansvar for å iverksette utdanningspolitikken i barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Flere av målene er aktuelle, men vi har valgt å prioritere rapportering på bærekraftmål 4. Dette målet gjenspeiler Udir sitt samfunnsoppdrag. Dette målet handler om å sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle.

Delmål 4.1 – Innen 2030 sikre at alle jenter og gutter fullfører gratis og likeverdig grunnskole og videregående opplæring av høy kvalitet som kan gi dem et relevant og reelt læringsutbytte.

Regelverket på opplæringsområdet, inkludert læreplanverket, er et viktig virkemiddel for å sikre barn og unge en trygg og likeverdig opplæring av høy kvalitet, uavhengig av hvem de er eller hvor de bor. Utdanningsdirektoratet har gjennom mange år jobbet for å bidra til at regelverket blir forstått formidlet og etterlevd, blant annet gjennom tilsyn og veiledning og klagesaksbehandling.

Funn fra blant annet tilsyn og klagesaksbehandling viser at det fremdeles er utfordringer med regeletterlevelsen blant skoler og skoleeiere. Felles nasjonalt tilsyn med skoleeiernes internkontrollsystem skal bidra til å øke kompetanse og kapasitet til å etterleve regelverket. Tilsynet ble startet opp våren 2022, og knytter seg i første omgang til skoleeiernes arbeid med å sikre at barn og unge har det trygt og godt på skolen. Etter planen skal dette tilsynet med skoleeiernes internkontrollsystem utvides til andre sentrale områder, blant annet spesialundervisning.

Fullføring i videregående opplæring er et av Udirs styringsparameter, og har vært et prioritert område over lengre tid. Selv om andelen som gjennomfører nå er høyere enn noen gang, vil vi fortsette å arbeide for å nå regjeringens mål om at ni av ti fullfører videregående opplæring innen 2030. Dette innebærer bl.a. at innholdet i opplæringen i enda større grad skal gi elevene kompetanse som er god og relevant. Meld. St. 21 (2020-2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden danner grunnlaget for vårt videre arbeid for å øke andelen som fullfører og består videregående opplæring ytterligere. I 2021 gjennomførte vi et forarbeid for å sikre en helhetlig tilnærming som i tråd med ambisjonene og intensjonene til meldingen.

I 2021 har Udir styrket arbeidet med tidlig innsats og inkluderende felleskap som en videre oppfølging av Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Vi har prioritert kunnskapsutvikling, veiledning og formidling av kunnskap innenfor spesialpedagogikk og inkluderende praksis, samt kompetanseutvikling og støtte til utvikling av lokale støttesystemer i større grad enn tidligere.

Tiltakene i meldingen skal bidra til et mer inkluderende og tilpasset pedagogisk tilbud til alle barn og elever, og innebærer bl.a en stor satsing på kompetanseutvikling i barnehager og skoler og i PP-tjenesten, og på å bedre samarbeidet mellom barnehager, skoler, SFO og det lokale støttesystemet.

Delmål 4.2 – Innen 2030 sikre alle jenter og gutter mulighet for god tidlig utvikling og omsorg og tilgang til førskole, slik at de er forberedt på å begynne i grunnskolen.

Regelverket på barnehageområdet er et viktig virkemiddel for å sikre barn et trygt og likeverdig tilbud av høy kvalitet, uavhengig av hvem de er eller hvor de bor. Utdanningsdirektoratet har gjennom mange år jobbet for å bidra til at regelverket blir forstått formidlet og etterlevd, blant annet gjennom tilsyn og veiledning og klagesaksbehandling. Funn fra blant annet tilsyn og klagesaksbehandling viser at det fremdeles er utfordringer med regeletterlevelsen blant barnehager og barnehageeiere. Vi jobber fortløpende med å identifisere og iverksette tiltak for å øke regeletterlevelsen, blant annet tiltak for å bedre internkontrollen som skal sørge for at barnehageeierne sikrer at egen praksis er i samsvar med regelverket, og iverksetter tiltak ved behov.

Gjennom rammeplan for barnehagen er barnehagene forpliktet til å bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling og ikke-diskriminering. Rammeplanen skal sikre at barnehagen fremmer et inkluderende og stimulerende miljø der alle barn skal ha like muligheter til å bli sett, hørt og oppmuntret til å delta i fellesskap. Samtidig er kvaliteten på barnehagetilbudet i stor grad avhengig av kompetansen til de ansatte.

Nasjonale støtteressurser og kompetansetiltak skal understøtte lokale behov og planer for barnehagens utvikling, og det lokale arbeidet med kontinuerlig kvalitetsutvikling.

En av de viktigste forutsetningene for god kvalitet, er personalets kompetanse og deres evne til å legge til rette for barns utvikling, læring og trivsel. Ansattes kompetanse er også et viktig utgangspunkt for god bruk av våre verktøy og støtteressurser. Kompetansetiltakene er derfor en sentral del av vårt arbeid med å støtte kvalitetsutvikling i barnehagene.

For å støtte opp under det lokale arbeidet med kvalitetsutvikling er det utviklet et felles nasjonalt kunnskapsgrunnlag, og nasjonale ressurser og verktøy som kan brukes i den lokale vurderingen og utviklingen av kvalitet.

Det er også utviklet egne ressurser som har som formål å ruste barnehagene til å selvstendig å arbeide med kompetanseutvikling for gode og trygge barnehagemiljø.

I 2021 har Udir startet opp arbeidet med pilotering av modeller for mer inkluderende praksis i skole, barnehage og SFO. Dette er en oppfølging av tiltakene i Meld. St. 6 (2019-2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO.

Til tross for at retten til barnehageplass er utvidet og dekningsgraden for de yngste barna har økt, er det nå færre barn i barnehagene enn tidligere år. Det henger sammen med synkende årskull.

Delmål 4.3 – Innen 2030 sikre kvinner og menn lik tilgang til god teknisk og yrkesfaglig opplæring og høyere utdanning, inkludert universitetsutdanning, til en overkommelig pris.
og
Delmål 4.4 – Innen 2030 oppnå en betydelig økning i antall unge og voksne som har kompetanse, blant annet i tekniske fag og yrkesfag, som er relevant for sysselsetting, anstendig arbeid og entreprenørskap.

I 2021 var det flere nyutdanna fagarbeidere enn på lenge. Tallet på lærlingkontrakter har og steget fra året før. Av de som søker lærlingplass, er det samtidig en betydelig andel som ikke får plass. I 2021 ble det gitt tilskudd til fylkeskommuner for å bidra til at lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater som er/står i fare for å bli permittert eller miste læreplassen, får komme tilbake i lære eller beholde læreplassen. Dette tiltaket skal også bidra til at flere får læreplass.

Udir har en tilskuddsordning for læremidler uten markedsgrunnlag. Den skal bidra til at elever og lærlinger innenfor smale fag/ små elevgrupper får lik tilgang til gode læremidler som sikrer lik tilgang til yrkesfaglig opplæring.

Delmål 4.5 – Innen 2030 avskaffe kjønnsforskjeller i utdanning og opplæring og sikre lik tilgang til alle nivåer innenfor utdanning og yrkesfaglig opplæring for sårbare grupper, inkludert personer med nedsatt funksjonsevne, urfolk og barn i utsatte funksjoner.

Likeverd og likestilling er verdier som over tid har ligget til grunn for den norske fellesskolen. LK20 og LK20S beskriver tydelig at disse verdiene som er kjempet fram gjennom historien, fortsatt må ivaretas og forsterkes. Derfor skal skoler og lærebedrifter formidle kunnskap og fremme holdninger som sikrer disse verdiene. Elevene skal også gis likeverdige muligheter slik at de kan ta selvstendige valg. Den norske skolen preges også av at en høy andel elever går sammen i den offentlige fellesskolen og at barn og unge møtes på tvers av ulik bakgrunn.

Samene i Norge har ifølge ILO-konvensjonen status som urfolk. Utviklingen av det samiske parallelle likeverdige læreplanverket har stått sentralt i arbeidet med fagfornyelsen, og Utdanningsdirektoratet og Sametinget har hatt et tett samarbeid. Læreplanene for Kunnskapsløftet samisk er likeverdige og parallelle læreplaner for opplæring i samiske distrikt. Både i den overordnede delen og i læreplaner for fag er urfolksperspektivet styrket. Det er også videreført og styrket at alle skoler i Norge skal gi opplæring om samer og samiske forhold. Det framgår både av overordnet del og i de ulike fagene. Elevene skal blant annet lære om samenes historie og kamp for likeverd, om det samiske urfolkets rettigheter, og om mangfold og variasjon i samisk kultur og samfunnsliv. Det finnes også flere tilskuddsordninger knyttet til samisk opplæring.

Rammeplanen for barnehagen har tydelige krav til hvordan barnehager skal ivareta samisk kultur og tradisjon. Norge har en særlig forpliktelse til å ivareta samiske barns og foreldres interesser. Utdanningsdirektoratet har videreutviklet nettbaserte støtteressurser til det samiske i barnehagen, i tillegg til at vi samarbeider med statsforvalterne og Sametinget, både om rammeplanen i bruk, og om kompetansetiltak. Arbeid med samisk innhold og samiske barn, er at av områdene som løfter fram som viktig å styrke i evalueringen av implementering av rammeplanen.

Direktoratet har en tilskuddsordning for læremidler uten markedsgrunnlag. Den skal sikre at minoritetsspråklige elever og elever med behov for særskilt tilrettelegging får læremidler av høy kvalitet som gir dem et relevant og reelt læringsutbytte.

Digilær.no er en nasjonal plattform for nettundervisning med nettlærere. Plattformen eies, leveres og driftes av Utdanningsdirektoratet. Plattformen er et tilbud til skoler som ikke har tilstrekkelig med lokale undervisningsressurser og -midler. Nettsiden skal bidra til at elever i Norge får lik mulighet til opplæring uavhengig av bosted eller lokal undervisnings¬kompetanse. Elever med behov for tospråklig fagopplæring på morsmål og elever med behov for opplæring på samisk er blant målgruppene.  

Delmål 4.6 – Innen 2030 sikre at all ungdom og en betydelig andel voksne, både kvinner og menn, lærer å lese, skrive og regne.

Lesing, skriving og regning er tre av de fem grunnleggende ferdighetene (de to siste er muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter). Grunnleggende ferdigheter er viktige forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. Arbeidet med å sikre grunnleggende ferdigheter for alle er en del av Udirs samfunnsoppdrag, og dette arbeidet er forankret i læreplanverket og gjelder for hele grunnopplæringen.

Hvert år gjennomføres nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn, og prøvene i lesing og regning har som formål nettopp å måle grunnleggende ferdigheter. Nasjonale prøver er et viktig verktøy for å avdekke status for grunnleggende ferdigheter, både på individnivå og på aggregert nivå.

Delmål 4.7 – Innen 2030 sikre at alle elever og studenter tilegner seg den kompetansen som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling, blant annet gjennom utdanning i bærekraftig utvikling og livsstil, menneskerettigheter, likestilling, fremme av freds- og ikkevoldskultur, globalt borgerskap og verdsetting av kulturelt mangfold og kulturers bidrag til bærekraftig utvikling.

Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av det nye læreplanverket LK20/LK20S, og beskriver det grunnsynet som skal prege pedagogisk praksis i hele grunnopplæringen. Gjennom verdigrunnlaget i Overordnet del beskrives det hvordan skoler og lærebedrifter skal bidra til at barn og unge

• utvikler naturglede, respekt for naturen og klima- og miljøbevissthet
• får mulighet til å medvirke og til å lære hva demokrati betyr i praksis
• blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utvikler vitenskapelig og kritisk tenking og handler med etisk bevissthet
• får historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap
• får utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang, og la dem få erfaring med å se muligheter og omsette ideer til handling

I LK20/LK20S understrekes det også at grunnopplæringen skal sikre at elever og lærlinger utvikler kompetanse knyttet til de tre tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling. Elever og lærlinger skal utvikle kompetanse knyttet til de tverrfaglige temaene gjennom arbeid med problemstillinger fra ulike fag. De skal få innsikt i utfordringer og dilemmaer innenfor temaene. De skal også forstå hvordan vi gjennom kunnskap og samarbeid kan finne løsninger, og de skal lære om sammenhenger mellom handlinger og konsekvenser.

For blant annet å følge med på hvordan dette implementeres, har vi satt i gang en omfattende evaluering av fagfornyelsen. I tillegg deltar Norge i den internasjonale studien ICCS som måler elevenes kunnskaper, holdninger og vurderinger om demokrati og medborgerskap. Undersøkelsen gjennomføres våren 2022 og i år undersøkes sider ved elevenes digitale medborgerskap, og deres kunnskap om og holdninger til bærekraft og globalt medborgerskap.

Delmål 4.a – Etablere og oppgradere utdanningstilbud som er barnevennlige, og som ivaretar hensynet til kjønnsforskjeller og til personer med nedsatt funksjonsevne og sikrer trygge, ikke-voldelige, inkluderende og effektive læringsmiljø for alle.

Alle virksomheter som retter seg mot allmennheten skal være universelt utformet. Universell utforming i barnehage, skole og SFO knytter seg til en rekke ulike forhold, som fysisk læringsmiljø, digitale verktøy, læringsressurser og pedagogikk. Udir arbeider kontinuerlig med å oppfylle regjeringens krav til universell utforming som trer i kraft fra 2023, slik at alle barn og elever skal være inkludert i barnehage, skole og SFO. Dette omfatter bl.a. universell utforming av barnehage- og skolebygg, av eksamener og prøver og lærings- og støtteressurser.

Å skape inkluderende og trygge fellesskap for alle og at alle former for diskriminering skal motarbeides, er verdier som vi finner igjen både i Læreplanverket for grunnopplæringen og rammeplanene for barnehage og SFO. De voksne skal gi tillit, trygghet og omsorg, og mangfold skal anerkjennes som en ressurs.

Skal barn og unge få oppfylt sin rett til et trygt og godt barnehage- og skolemiljø, må ledere og ansatte i barnehager og skoler ha høy kompetanse i å fremme et inkluderende miljø, og forebygge og håndtere ulike former for krenkelser. Vi har flere etablerte tiltak for å utvikle kompetansen i barnehager og skoler.

Når vi utvikler og reviderer disse tiltakene, legger vi følgende fem prinsipper til grunn for innrettingen av disse kompetanseutviklingstiltakene:

1. Barnehage- og skoleeier har hovedansvaret for kompetanseutvikling i barnehager og skoler.
2. Staten må ha tiltak når barn i barnehager og elever på skolen ikke får oppfylt sin rett til et trygt og godt miljø.
3. Tiltak bør ivareta helheten av føringene i regelverket, herunder rammeplan for barnehagen og læreplanverket for grunnopplæringen.
4. Tiltak bør være forsknings- og kunnskapsbaserte og gi innsikt i ulike faglige perspektiver.
5. Tiltakene bør stimulere til tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid der det er hensiktsmessig.

Vi arbeider kontinuerlig med disse fem perspektivene når vi iverksetter og reviderer tiltak som skal sikre trygge, ikke-voldelige, inkluderende og effektive læringsmiljø for alle.