Veilederen Spesialundervisning

2.6 Opplæring eller behandling, hjelpemidler og individuell plan

Her kan du lese om forskjellen mellom opplæring og behandling, ansvar for tilrettelegging og hjelpemidler, legemiddelhåndtering, opplæring i helse- og barnevernsinstitusjoner og individuell plan (IP).

Opplæring eller behandling

Retten til spesialundervisning omfatter opplæring, ikke behandling. Opplæringen (ordinær opplæring og/eller spesialundervisning) skal legges til rette for elever med funksjonshemming. Skolen skal innredes slik at den tar hensyn til elever med funksjonshemminger og ved at arbeidsplassene skal tilpasses deres behov. Dette følger av opplæringsloven § 9a-7.

Tilpasninger og hjelp til funksjonshemmede og andre med spesielle behov må i noen tilfeller regnes som en del av opplæringen.

Det daværende Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet har i et brev av 22.1.2001 forsøkt å konkretisere hva som skal til for at tiltaket skal regnes som opplæring:

  1. Aktiviteten må stå under skolens ledelse og ansvar. Herunder må det også være en tilsatt lærer som står for aktiviteten som oppfyller vilkårene i opplæringslovens kapittel 10, jf. forskrift til opplæringsloven kapittel 14 (om kompetanse).
  2. Aktiviteten skjer innenfor rammen av det sentralt fastsatte undervisningstimetallet (eventuelt utvidet lokalt fastsatt timetall).
  3. Aktiviteten må ha et pedagogisk siktemål som er innrettet på å oppnå de målene som fremgår av lovens formålsparagraf.
  4. Aktiviteten må innebære en oppfyllelse av det sentralt fastsatte læreplanverket for grunnskolen, eller innebære en oppfyllelse av en IOP som er fastsatt i henhold til § 5-5.

Logopeder

Logopedhjelp kan være opplæring dersom logopedhjelpen står under skolens ledelse og ansvar, den skjer i skoletiden, er beskrevet i den individuelle opplæringsplanen og er hjemlet i enkeltvedtak om spesialundervisning

ADL – dagliglivets gjøremål

Noen elever trenger langt større oppfølging enn andre. Dette gjelder blant annet elever som kan trenge hjelp til på- og avkledning, hjelp i forbindelse med mat, toalettbesøk og annen trening i dagliglivets gjøremål. Dette kalles ADL-trening. Mange av gjøremålene er livsviktig hjelp og læring som elevene vil kunne ha rett til med hjemmel i flere lovverk.

ADL-trening kan regnes som opplæring når tiltaket gis under skolens ansvar og ledelse, og tiltaket er en del av den individuelle opplæringsplanen og er hjemlet i enkeltvedtaket om spesialundervisning.

Opplæring i dagliglivets aktiviteter (ADL) vil være utenfor det som vanligvis legges i begrepet opplæring slik det fremgår av læreplanverket. Elever med individuell opplæringsplan kan trenge ADL-trening for å nå fastsatte mål. Denne ADL-treningen kan dermed regnes som opplæring i opplæringslovens forstand, selv om aktiviteten kan regnes som helse -og omsorgstiltak i andre sammenhenger.

ADL-treningen vil da være en del av elevens spesialundervisning etter opplæringsloven og ADL-treningen skal fremgå av elevens enkeltvedtak.

Tilrettelegging og hjelpemidler

Alle elever har rett til en arbeidsplass som er tilpasset behovene deres, se opplæringsloven § 9 A-7 tredje ledd. Skolen skal innredes slik at det tas hensyn til de elevene ved skolen som har funksjonshemninger. Dersom det er nødvendig med bygningsmessige endringer på skolen for at elevens arbeidsplass blir tilpasset, er dette skolens og skoleeiers ansvar. Det kan for eksempel være fastmonterte teleslynger, kontraster, ramper, heiser, vasker som kan heves og senkes og så videre.

Elevene har rett til å ha tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremidler, se opplæringsloven § 9-3.

Skoleeiers ansvar for tilrettelegging og hjelpemidler

Skoleeier har ansvaret for å stille til rådighet de hjelpemidlene og det utstyret som er nødvendig for at elevene skal få et forsvarlig utbytte av opplæringen. Det må skilles mellom pedagogiske hjelpemidler som skoleeier har ansvaret for, og tekniske hjelpemidler som NAV Hjelpemiddelsentralen kan være ansvarlig for.

Skoleeier vil uansett ha et restansvar når noe ikke blir dekket av NAV og hjelpemiddelet er nødvendig for at eleven skal få forsvarlig utbytte av opplæringen.

Skolens ansvar for tilrettelegging og hjelpemidler

Skolene dekker i hovedsak hjelpemidler som er nødvendig for å motta opplæring for å gjøre skolearbeidet. Utgifter til læremidler som brukes i opplæringen og som ikke er knyttet til eleven personlig, skal dekkes av skolene. Det er skolen som har ansvar for pedagogiske hjelpemidler og programvare som brukes i et tilpasset pedagogisk opplegg.

Rett til spesialundervisning omfatter også utstyr som er nødvendig for å gjennomføre spesialundervisningen og for at eleven skal få forsvarlig utbytte av opplæringen.

PP-tjenestens ansvar for tilrettelegging og hjelpemidler

PP-tjenesten har særlig kompetanse i å vurdere hvilke pedagogiske tiltak som vil møte behovet til den enkelte elev. Vurderingstema i denne sammenheng er om det aktuelle tiltaket er nødvendig for at eleven skal få tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

PP-tjenestens anbefalinger er veiledende i vurderingen av om utstyr skal regnes som læremiddel eller hjelpemiddel.

Når kan skolen bli ansvarlig for å dekke egen PC til eleven?

Dersom PC er nødvendig for at eleven skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter og det ikke er tilstrekkelig for den aktuelle eleven at det finnes PC på skolen, kan skolen bli ansvarlig for å dekke egen PC til eleven.

Det er imidlertid viktig å understreke at en elev kan ha rett til PC/særskilt tilpasset datautstyr etter opplæringsloven § 9 A-7 tredje ledd selv om eleven ikke har vedtak om spesialundervisning. Det avgjørende er også om eleven trenger datautstyr, ordinært eller særskilt tilpasset, for å få tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Legemiddelhåndtering

En del barn som bruker legemidler i det daglige, har behov for bistand til å få tatt legemidlene. I opplæringsloven ligger det et ansvar for kommunen til å sørge for at barnet mottar hjelp til legemiddelhåndtering når barnet oppholder seg i offentlig grunnskole og skolefritidsordning (SFO).

Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har sammen utgitt et rundskriv og nasjonale rutiner om håndtering av legemidler i barnehage, skole og skolefritidsordning.

Her finner du rundskrivet og de nasjonale rutinene for legemiddelhåndtering i barnehage, skole og SFO (regjeringen.no).

Opplæring i helse- og barnevernsinstitusjoner

En elev som er innlagt i en helseinstitusjon eller som bor på en barnevernsinstitusjon skal i utgangspunktet følge et ordinært opplæringstilbud. Det vil si at elevens rett til opplæring gjelder uavkortet selv om eleven er innlagt i eller bor på institusjonen.

Dette betyr at skolevirksomheten i institusjonene er omfattet av de samme lov- og forskriftsbestemmelser som ordinær grunnskole og videregående opplæring.

Eleven har krav på opplæring i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet, herunder fag- og timefordeling og læreplanene for fag, jf. forskrift til opplæringsloven kapittel 1.

For elever i helseinstitusjoner1 og barnevernsinstitusjoner er det fylkeskommunen der institusjonen ligger som har ansvaret for å oppfylle retten til opplæring, både til grunnskoleopplæring og til videregående opplæring, jf. opplæringsloven § 13-3a.

Les mer om opplæring i helse- og barnevernsinstitusjoner i rundskriv Udir-6-2014

Opplæring i hjemmet på grunn av sykdom

Dersom elever har langvarig fravær på grunn av sykdom, kan kommunen/fylkeskommunen ha plikt til å gi opplæring et annet sted enn på skolen, for eksempel hjemme hos eleven. Dette fremgår av forarbeidene til opplæringsloven. Retten til opplæring i hjemmet ved langvarig sykdom må vurderes ut fra reglene om spesialundervisning i opplæringsloven § 5-1.

Kommunen/fylkeskommunen må fatte enkeltvedtak dersom foreldrene ber om at opplæringen må foregå i hjemmet på grunn av langvarig sykdom. Spesialundervisningen skal alltid bygge på en sakkyndig vurdering fra PP- tjenesten. I den sakkyndige vurderingen må det komme frem at eleven har behov for å få opplæringen i hjemmet.

Når elever er langvarig syke kan det være nødvendig med en medisinsk vurdering for å få saken så godt opplyst som mulig, og det må legges stor vekt på denne.

Individuell plan (IP)

Alle med behov for langvarige og koordinerte helsetjenester og/eller sosiale tjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan (IP).En individuell plan er ikke det samme som en individuell opplæringsplan (IOP). En IOP kan være en del av en elevs individuelle plan, men en individuell plan kan ikke erstatte en IOP og motsatt.

Plikten til å utarbeide individuell plan følger av helse- og sosiallovgivningen. Skolen har en plikt til å delta i arbeidet. Se opplæringsloven § 15-5. Plikten er avgrenset til tilfeller der skolens samarbeid anses nødvendig for å ivareta elevens behov for et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset hjelpetilbud.

Skolen vurderer selv hvorvidt slik deltakelse er nødvendig, så plikten til å samarbeide gjelder ikke alle individuelle planer.

Bestemmelsen regulerer ikke hvem som skal ta rollen som koordinator. Ansatte i skolen har ikke en plikt til å være koordinator for individuell plan, men de kan være det.

Bestemmelsen pålegger ikke PP-tjenesten en plikt til å delta i arbeidet med individuell plan.


1) Dette omfatter pasienter i helseinstitusjoner som et regionalt helseforetak eier, og for pasienter i private helseinstitusjoner som har avtale med et regionalt helseforetak. Fylkeskommunens ansvar gjelder bare for pasienter i institusjonsplasser som regionale helseforetak finansierer jf.§ 13-3 a første ledd.