Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever

I løpet av ti år i grunnskole skal elevene opparbeide seg grunnleggende ferdigheter i alle fag. Som skolens øvrige elever skal de nyankomne tilegne seg de grunnleggende ferdighetene: å kunne lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig, og bruke digitale verktøy. Alle disse områdene må derfor inngå i et innføringstilbud.

Elever som kommer senere enn første klasse vil ha kortere tid på å tilegne seg fagkunnskaper, samtidig som de skal tilegne seg et nytt språk.

På 1.–4. trinn ligger hovedvekten i den ordinære opplæringen på den første lese- og skriveopplæringen og basisferdigheter i matematikk. Dette vil nok også være en del av opplæringen i innføringstilbudet for dette trinnet. For mange vil den første lese- og skriveopplæringen foregå på norsk, og da er det spesielt viktig at eleven kan ta i bruk morsmålet som en ressurs i opplæringen.

Dette kan for eksempel gjøres ved å ha tilknyttet morsmålslærere til innføringstilbudet, ved å bruke foresatte som ressurs, eller ved bruk av digitale hjelpemidler. Morsmålsopplæring er nyttig og viktig i innføringstilbud.

På 5.–7. trinn er det større krav til at elevene skal tilegne seg kunnskap ved å lese fagtekster med fagspesifikke begreper. Kravet til leseferdighetene i den ordinære opplæringen øker, og elevene skal kunne bruke lesing til læring. Innføringstilbud vil også motta elever som trenger en første lese- og skriveopplæring. Opplæringen bør ta hensyn til elevens behov for å utvikle ordforråd og lesestrategier, for å forberede overgangen til ordinær opplæring. 

På ungdomstrinnet bygger den ordinære opplæringen videre på fagkunnskapene elevene har opparbeidet seg på barnetrinnet. For elever som begynner på ungdomstrinnet uten særlig skolegang, er det utfordrende å på kort tid utvikle muntlige ferdigheter i norsk, lære seg å lese og skrive på norsk, og opparbeide seg grunnleggende ferdigheter og fagkunnskaper i alle fag. Noen elever vil ha behov for en første lese- og skriveopplæring.

Sent ankomne med liten skolebakgrunn, kan ha store utfordringer med å mestre overgangen fra grunnskole til videregående opplæring. Disse elevene kan ha behov for et ekstra år i ordinær grunnskole, mer grunnskoleopplæring etter bestemmelsene om grunnskoleopplæring for voksne og/eller innføringstilbud i videregående opplæring. Et godt samarbeid mellom lærere i innføringstilbudet og lærere som skal ha elevene senere er svært viktig.

Om skoleeier tilbyr innføringstilbud eller ikke, hva kartleggingen av eleven viser og hva eleven og elevens foresatte ønsker, er avgjørende for hvilket tilbud eleven kan få tilbud om i enkeltvedtaket. En veltilpasset elev med gode skolefaglige ferdigheter vil, i hvert fall på de laveste trinnene, ha gode muligheter til å tilegne seg skolens fagstoff sammen med jevnaldrende, i et ordinært tilbud med særskilt språkopplæring.

NAFO har oversikt over mange flerspråklige ressurser som er nyttige i arbeid med opplæringen for barn, elever og voksne med minoritetsspråklig bakgrunn. 

• Tema Morsmål: nettside med flerspråklige ressurser til bruk i barnehage og skole
• LEXIN: ordbøker laget spesielt for minoritetsspråklige elever i grunnopplæringen
• Skolekassa: læringsressurser for elever på 1. til 10. trinn, og ressurser som passer for innføringstilbud på videregående, kombinasjonsklasser og voksenopplæring

NAFOs oversikt skiller ikke mellom læremidler og andre læringsressurser. NAFO tilbyr også ressurser som støtter lærerens arbeid med opplæringen for språklige minoriteter, utover læremidler og læringsressurser.

• Læremidler og læringsteknologi i skole og opplæring
• Veileder for vurdering av læremidler i alle fag (se særlig påstand 1.4, 2.2 og 3.2)
• Tilskot i kategorien læremiddel/pedagogisk barnehagemateriell for språklege minoritetar

Ulike leverandører tilbyr ferdig utviklede læremidler for språklige minoriteter. 

På den nasjonale plattformen for nettundervisning med nettlærere, digilær.no, er det et tilbud om fleksibel opplæring til elever som har rett til tospråklig fagopplæring, og til deltakere med behov for språklig tilrettelegging og tilpasset opplæring. Skoleeier/skolen må ha forsøkt å få tak i tospråklige lærere uten å lykkes før skolen kan melde elever opp i tilbudet.