Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis

Målgruppen er ansatte i barnehage og skole, barnehage- og skoleeiere, ansatte i PP-tjenesten og andre tverrfaglige tjenester i kommunene og fylkeskommunene.

I stortingsmeldingen Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO  varsler regjeringen et kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis. 

Digital oppstartssamling for kompetanseløftet

21. september 2021 arrangerte vi en digital oppstartssamling for kompetanseløftet i spesialpedagogikk.

Se opptak av innleggene på samlingen

 Hjelpen tettere på barn og unge

Satsingen på kompetanse omfatter hele laget rundt barna og elevene, og skal bidra til at den spesialpedagogiske hjelpen er tett på de barna som har behov for det. Samtidig skal oppgavene til Statped (statlige spesialpedagogiske støttetjenester) bli tydeligere og mer spisset for barn med varige og omfattende behov.

Kompetanse tilpasset lokale behov

Kompetanseløftet blir en del av tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling. Kompetanseløftet skal bygge på lokale vurderinger av behov for kompetanse, i samarbeid med universitet eller høgskole.

Målet er at:

  • alle barn og elever opplever å få et godt tilpasset og inkluderende tilbud i barnehage og skole.
  • alle barn og unge skal få  mulighet til utvikling, mestring, læring og trivsel - uavhengig av sine forutsetninger.​
  • barnehager, skoler, PP-tjenesten og andre i laget rundt barnet og eleven må jobbe sammen for å skape et inkluderende fellesskap.
  • det pedagogiske tilbudet må tilpasses slik at alle får et best mulig utgangspunkt for utvikling og læring. 

Kompetanseløftet skal bidra til at det er tilstrekkelig kompetanse som er tett på barna og elevene. De trenger kompetanse til å kunne forebygge utenforskap, fange opp utfordringer og gi et inkluderende og tilpasset pedagogisk tilbud til alle, inkludert de som har behov for særskilt tilrettelegging. Samtidig er det noen barn og elever som har så store og komplekse behov at det vil være behov for spesialisert kompetanse fra Statped.

Dette innebærer at kommuner, fylkeskommuner og private eiere skal:

  • se det allmennpedagogiske og spesialpedagogiske tilbudet i sammenheng
  • ha samarbeidskompetanse for å kunne bygge et godt lag rundt barna og elevene
  • ha kompetanse på vanlige utfordringer, men også sammensatte og relativt komplekse utfordringer
  • ha kompetanse til å se når det vil være nødvendig å hente inn spesialisert kompetanse og veiledning fra Statped

Målgruppen er ansatte i barnehage og skole, barnehage- og skoleeiere, ansatte i PP-tjenesten og andre tverrfaglige tjenester i kommunene og fylkeskommunene.

Arbeidet med kompetanseløftet må ses i sammenheng med rammeplan for barnehagen og fagfornyelsen i skolen. Barnehagen og skolen må gi barn og elever likeverdige muligheter til læring og utvikling, uavhengig av barnas forutsetninger. 

Hoveddelen av kompetanseløftet er tilskudd til kollektiv etterutdanning i barnehage og skole. Gjennom tilskuddsordningen skal kommuner og private eiere, barnehager og skoler vurdere kompetansebehov og gjennomføre kollektive kompetansetiltak. Ordningen skal bidra til å bygge en grunnleggende kompetanse for å ivareta inkludering og tilrettelegging i tråd med målsettingene for kompetanseløftet. I tillegg vil det i perioden fram til 2025 bli vurdert behov for nye eller utvidete videreutdanningstilbud både for ledere, lærere, PP-tjenesten og andre deler av støttesystemet, og det vil bli utviklet nettbaserte støtteressurser og kompetansepakker.

Kompetanseløftet har følgende hovedelementer:

  • Tilskudd til etterutdanning som en del av tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling
  • Nettverksbygging mellom universiteter og høyskoler og Statped
  • Videreutdanning
  • Utvikling av nettressurser og veiledere til støtte for det lokale arbeidet
  • Videreutvikling av oppfølgingsordningen.

I arbeidet med Kompetanseløftet er det viktig med tilgang til faglige støtteressurser. I samarbeid med Statped vil Utdanningsdirektoratet kartlegge behovene for støtte knyttet til spesialpedagogikk og inkluderende praksis. Basert på kartlegging og tilgjengelig kunnskapsgrunnlag skal det utvikles nettressurser og kompetansepakker som støtter både prosesser og innhold for systematisk kompetanseheving av skoler, barnehager, PP-tjenesten og andre deler av laget rundt eleven. 

Nettverksbygging i universitet- og høgskolesektoren skal bidra til at disse har nødvendig kompetanse i spesialpedagogikk og inkluderende praksis. Dette ses i sammenheng med eksisterende nettverk i regional og desentralisert ordning. Statped skal delta i nettverket for universitet- og høgskolesektoren og bidra med kompetanse og kunnskaps- og erfaringsdeling, bistå med å identifisere behov for kompetanseutvikling og bidra i kompetansetiltak.

Oppfølgingsordningen omfatter kommuner som har hatt svake resultater på sentrale områder i opplæringen over tid. Basert på erfaringer med involvering av det spesialpedagogiske støttesystemet i analyse av kompetansebehov i kommunen, vil det bli vurdert om det skal iverksettes eventuelt egne tilbud om veiledning for kommuner med utfordringer på det spesialpedagogiske området.

Det er barnehage- og skoleeiers ansvar å legge til rette for at barnehagen og skolen har nødvendig kompetanse for å nå målene i kompetanseløftet. Dette er nærmere omtalt under «Vurdere behov, sette mål og planlegge tiltak».

Siden kompetanseløftet skal omfatte hele laget rundt barna og elevene, vil kommunene ha et særskilt ansvar for å vurdere det samlede kompetansebehovet både hos ansatte i barnehager og skoler, i PP-tjenesten og det øvrige støttesystemet. Kompetansebehovet vurderes ut fra de utfordringene som avdekkes i forhold til inkludering og tilrettelegging, og hva man ønsker å oppnå for å bedre situasjonen. I denne vurderingen vil det være viktig å inkludere ansatte i målgruppene, og legge til rette for at barn, unge og deres foresatte også får bli hørt om sine behov.

For kommunene er det også en utfordring å vurdere hvordan ulike satsinger knyttet til barn og unge kan samordnes for gi best mulig utbytte lokalt.

Det ble satt av 25 millioner kroner til oppstart av kompetanseløftet i 2020, og i alt 13 kommuner eller kommunegrupper i åtte fylker startet opp arbeid med Kompetanseløftet høsten 2020. Erfaringer fra disse kommunene vil bli et viktig grunnlag for den videre utviklingen av Kompetanseløftet.

Tiltakene i kompetanseløftet skal være basert på:

  • lokal kartlegging av kompetanse- og tilretteleggingsbehov på området spesialpedagogikk og inkluderende opplæring
  • forankring i kommunale eller private eieres planer og prioriteringer i samarbeidsforum.

Kompetanseløftet er en del av tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling. Statsforvalter gir informasjon om prosess for tildeling av tilskudd i det enkelte fylke. I 2021 er det samlet fordelt 50 millioner kroner til fylkene for tilskudd til kompetanseløftet. Kompetanseløftet skal innføres over en fem-års periode fram til 2025, og etter det vil det være en varig ordning. For mange kan det derfor være aktuelt å starte vurdering av behov og planlegging av tiltak i 2021, med mål om deltakelse fra 2022 eller senere.

Tiltakene skal planlegges og gjennomføres i partnerskap med aktuelt universitet eller høgskole, og bidra til nødvendig overføring av kompetanse fra Statped. Tiltak i kompetanseløftet skal omfatte hele laget rundt barna og elevene.

Rolle- og ansvarsfordelingen i kompetanseløftet er den samme som beskrevet under Tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæring. Det er statsforvalteren i det enkelte fylke som har ansvar for forvaltning av tilskuddsordningen. Statsforvalteren tildeler midler til barnehage- og skoleeiere og universiteter og høyskoler.

For kompetanseløftet tildeles midler også til kommuner og fylkeskommuner for tiltak som omfatter PP-tjenesten og andre støttefunksjoner. Fordeling av midler gjøres i tråd med innstillingen fra samarbeidsforumet. I kompetanseløftet er kommunens rolle mer omfattende enn å være barnehage- og skoleeier eller barnehagemyndighet. Rollen som eier er også viktig her, men i tillegg har kommunen et ansvar for PP-tjenesten og det øvrige støttesystemet i laget rundt barna og elevene. Dette kommunale ansvaret gjelder for barn og elever både i offentlige og private barnehager og skoler. Kommunedirektøren har utfra kommuneloven et samordningsansvar, det betyr at kommunen må samordne og inkludere PP-tjenesten og andre støttefunksjoner i relevante tiltak.

Samarbeidsforumet prioriterer tiltak og bruk av midler i sitt fylke, baser på lokale vurderinger av behov. De leverer en årlig innstilling til statsforvalteren som gir oversikt over hvilke tiltak som prioriteres, hvem som skal delta og hvordan midlene bruken. Prioritering av tiltak skal være forankret i en overordnet, langsiktig plan.

Private eiere kan delta i kompetanseløftet på lik linje som de kommunale.

Hensikten med Kompetanseløftet er å styrke laget rundt barnet/eleven, derfor må de private eierne inngå et samarbeid med de kommunale støttetjenestene som for eksempel PP-tjenesten, barnevern og andre i den kommunen barnehagen eller skolen geografisk tilhører. Private og kommunale eiere kan samarbeide om et tiltak, men det er også mulig for de private eierne å ha egne tiltak i samarbeid med kommunale støttetjenester. 

Fylkeskommunen og videregående opplæring inngår i målgruppen for kompetanseløftet, og dette gjelder også yrkesforberedende programmer. Fylkeskommunen kan da også inkludere fagopplæring i bedrift dersom det er aktuelt med utgangspunkt i deres vurdering av kompetansebehov. Det vil være mulig for fylkeskommunen å se midler fra Kompetanseløftet og tilskuddsmidler fra desentralisert ordning for yrkesfag i sammenheng.

Laget rundt barna og elevene består av lærere og andre ansatte i barnehage, skole og SFO, barnehage- og skoleeiere, ansatte i PP-tjenesten og andre tverrfaglige tjenester i kommunene og fylkeskommunene. Eksempler på slike andre tverrfaglige tjenester er helsestasjoner og skolehelsetjenesten, barnevern, barne- og ungdomspsykiatris tjeneste (BUP) og andre sosiale tjenester. 

PP-tjenesten er en viktig del av laget rundt barna og elevene og skal bidra til at barna og elevene får den hjelpen de trenger, når de trenger den. De er derfor en viktig målgruppe for kompetanseløftet, og behovene for kompetanse i barnehage og skole må sees i sammenheng med behovene hos PP-tjenesten.

PP-tjenesten har to hovedoppgaver. De skal både bistå barnehager og skoler i arbeidet med å tilrettelegge tilbudet for barn med særlige behov og utarbeide sakkyndige vurderinger der loven krever det. Det er et mål at PP-tjenesten skal være mer til stede i barnehager og skoler, slik at de i større grad kan bidra til å forebygge vansker og tilpasse tilbudene til mangfoldet i barne- og elevgruppen.

Gjennom kompetanseløftet skal kompetanse til de ansatte i PP-tjenesten og det øvrige laget rundt barna og elevene styrkes, slik at de samlet kan bidra til et inkluderende, likeverdig og tilpasset tilbud for alle.

Som et ledd i å styrke arbeidet mot de brukerne som trenger det mest, skal Statpeds oppgaver i fremtiden konsentreres om de barna og elevene som har størst behov for deres spisskompetanse, mens kommuner og fylkeskommuner må videreutvikle kompetanse for å sikre god oppfølging og tilrettelegging for de fleste barna og elevene.

Endringene i Statped vil iverksettes i løpet av en femårsperiode, og i denne perioden skal kommuner og fylkeskommuner gjennom kompetanseløftet videreutvikle sin kompetanse på de områdene de selv må håndtere framover.

Statped vil, frem til 2025, være en viktig ressurs i Kompetanseløftet, både lokalt og Nasjonalt, og de skal bistå samarbeidsforaene i vurdering av kompetansebehov. Når det er behov for det, kan universitet eller høgskole også involvere Statped i de lokale kompetansetiltakene. I tillegg skal Statped bidra med sin kompetanse i nettverk med universitet- og høgskolesektoren.

Som for regional og desentralisert ordning er også kompetanseløftet basert på partnerskap med universitet- og høgskoler.

Kompetansebehovene i kompetanseløftet vil være knyttet til spesialpedagogikk og inkluderende praksis, og omfatter hele den brede målgruppen i laget rundt barna og elevene. Det innebærer at kompetansebehovene både kan omfatte spesialpedagogiske områder, men også områder som inkludering, tverrfaglig samhandling og organisering, ledelse og organisasjonsutvikling. For universiteter og høgskoler betyr dette at de i dialog med barnehage- og skoleeiere og med Statped må vurdere hvordan de kan møte det samlede kompetansebehovet.

Hoveddelen av kompetanseløftet vil inngå i felles tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling. I 2021 er det satt av 50 millioner kroner til kompetanseløftet, og i løpet av perioden fram til 2025 vil det årlige beløpet gradvis oppskaleres.

Samarbeidsforumet i de enkelte fylkene skal prioritere tiltak, basert på lokale vurderinger av kompetansebehov. Prioriteringen av tiltak skal være forankret i en overordnet plan i samarbeidsforumet. Denne planen skal vise samarbeidsforumets overordnede rammer og prioriteringer i et langsiktig perspektiv, og skal bidra til forutsigbarhet for eiere og UH.

Det er statsforvalteren i de enkelte fylkene som administrerer ordningen. Statped og PP-tjenesten skal involveres i samarbeidsforumets og/eller de regionale nettverkenes vurdering av kompetansebehov knyttet til kompetanseløftet.

Kompetanseløftet skal gjelde hele løpet, fra barnehage til videregående opplæring. Kompetanseløftet har en bred målgruppe, og omfatter både kommuner, fylkeskommuner og private eiere, ledere og ansatte i barnehage og skole, PP-tjenesten og det tverrfaglige støttesystemet som inngår i laget rundt barnet og eleven.

Kommuner og fylkeskommuner har et særskilt ansvar for oppfølging av Kompetanseløftet, både som eiere av barnehager og skoler og som ansvarlige for fellestjenester som PP-tjenesten, helsetjenester og sosiale tjenester.

Tilskuddsmidlene kan brukes til kollektive kompetansetiltak for målgruppen, både på barnehage- og skolenivå og på kommunalt nivå. Samlet skal tiltakene omfatte både barnehager og skoler, men de kan tilpasses de ulike målgruppene både i omfang og tid. Det er mulig å bruke noe av midlene i startfasen til vurdering av behov og planlegging av tiltak. Det er også anledning til å bruke en begrenset andel av midlene til en koordinator.

Tiltakene skal være forsknings- og kunnskapsbaserte og ha et langsiktig perspektiv. Tiltakene kan omfatte både enkeltkommuner, flere kommuner sammen og private eiere. De skal også omfatte tverrfaglig samarbeid i barnehage og skole, inkludert PP-tjenesten og andre aktuelle støttetjenester.

Tiltakene skal være basert på kartlegging og vurdering av kompetanse- og tilretteleggingsbehov, og være forankret i kommunale planer.

Tiltakene skal planlegges og gjennomføres i et forpliktende samarbeid med universitet eller høgskole. I dialog med det aktuelle universitet eller høgskole kan det være aktuelt å involvere Statped i vurdering av kompetansebehov og gjennomføring av tiltak.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!