Tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæring

Tilskuddsordningen gir barnehage- og skoleeiere mulighet til å vurdere og planlegge kompetanseutvikling ut fra egne behov.

Retningslinjer for tilskuddsordningen

Denne ordningen er en støtte til kollektiv kompetanseutvikling. Den gir barnehage- og skoleeiere, i samarbeid med universiteter og høyskoler, ansvar for utvikling av kompetanse i sine barnehager og skoler.

Det er samarbeidsforum i fylkene som prioriterer hvordan midlene skal fordeles, ut fra lokale behov. Mandat for samarbeidsforum.

Ordningen for lokal kompetanseutvikling inkluderer:

  • Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage
  • Desentralisert ordning for kompetanseutvikling i grunnskole og videregående skole
  • Kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis
  1. Barnehager og skoler vurderer sine behov for kompetanseutvikling. Barnehage-/skoleeier samarbeider med universitet eller høyskole om å planlegge tiltak som kan møte de lokale behovene, og melder sine prioriteringer til samarbeidsforumet i fylket. I noen fylker foregår dette gjennom regionale eller tematiske kompetansenettverk.
  2. Samarbeidsforumet prioriterer tiltak og lager en innstilling for hvordan midlene skal fordeles og brukes.
  3. På bakgrunn av innstillingen fatter statsforvalteren et vedtak og fordeler midlene.

Det kan være ett eller flere samarbeidsforum i hvert fylke. I tillegg er det etablert ulike regionale
kompetansenettverk i flere fylker. Nettverkene er gode arenaer for involvering og for mange eiere vil nettverkene være en god støtte
for å utvikle partnerskap med universitet eller høyskole. Barnehage- og skoleeier bør gjøre seg
kjent med hvordan tilskuddsordningen er organisert i sitt fylke, og være med i
kompetansenettverket.

For den enkelte barnehage og skole er det viktig å være i god dialog med sin eier i vurderingen av kompetansebehov. De ansatte skal delta i vurdering av behov.

Ta kontakt med statsforvalteren i ditt fylke for mer informasjon hvis du har spørsmål om
ordningen.

Målet er å styrke den kollektive kompetansen i barnehager og skoler ut fra lokale behov, gjennom partnerskap med universitet eller høyskole.

Dere vurderer de lokale behovene ut i fra:

  • • de nasjonale målene og regjeringens sektormål for barnehage og skole
  • • rammeplan for barnehage og læreplanene
  • • å styrke kompetanse som bidrar til å gi et likeverdig tilbud til barn og elever, og som sikrer at samiske perspektiver blir ivaretatt i barnehage og skole.

Ordningen har tre sentrale kriterier:

  1. Kompetansetiltakene er forankret i lokalt definerte behov
  2. Midlene skal brukes til barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling.
  3. Tiltakene gjennomføres i partnerskap mellom barnehage- og skoleeiere og universitet eller høyskole

Du kan lese om hvordan dere vurderer behov, setter mål og planlegger tiltak

Mål for kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis er:

  • Alle kommuner, fylkeskommuner, barnehage- og skoleeiere har tilstrekkelig kompetanse til å fange opp alle utsatte barn og unge
  • å gi et inkluderende og tilpasset pedagogisk tilbud til alle, inkludert barn og elever med behov for særskilt tilrettelegging.

Dere som samarbeider om kompetansetiltakene må vurdere utbytte av tiltakene. Det gir kunnskap om hvordan tiltakene for kompetanseutvikling bidrar til å endre praksis.

Dere vurderer måloppnåelsen gjennom disse kjennetegnene:

  • Barnehager og skoler har gjennomført barnehage- og skolebaserte kompetanseutviklingstiltak som fremmer kollektiv utvikling.
  • Tiltakene er forankret i barnehagenes og skolenes behov, identifisert gjennom lokale prosesser som involverer ansatte i virksomhetene.
  • Samiske perspektiv er ivaretatt i de lokale prioriteringene av kompetansebehov.
  • Tiltakene er planlagt og gjennomført i partnerskap mellom barnehage- og skoleeiere og universitet eller høyskole.
  • Universitetet eller høyskolen har brukt erfaringene gjennompartnerskapet som bidrag til å videreutvikle lærerutdanningene.

For kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkludering må dere også vurdere om det er gjennomført helhetlige kompetansetiltak som har omfattet laget rundt barna og elevene.

Tiltakene skal også være forankret i lokale planer hos barnehage- og skoleeier.  Lokale planer bør beskrive:

  • Prioriterte mål for kompetanseutvikling
  • Kompetansetiltak
  • Deltakere
  • Arbeidsmåter og samarbeid
  • Bruk av kompetansemidler
  • Evaluering av tiltakene
  • Vurdering av måloppnåelse
  • Varighet

Lokale planer kan være et nyttig grunnlag for en overordnet plan i samarbeidsforumet. Lokal plan for kompetanseutvikling kan også inneholde andre tiltak enn de som inngår i tilskuddsordningen (som for eksempel videreutdanning av lærere).

Hva gjør statsforvalteren?

Statsforvalteren har ansvar for forvaltning av tilskuddsordningen i sitt embete, og skal bidra til å formidle nasjonale rammer og føringer for ordningen. Statsforvalteren tildeler midler til barnehage- og skoleeiere og universiteter og høyskoler. For kompetanseløftet tildeles midler også kommuner og fylkeskommuner for tiltak som omfatter PPT og andre støttefunksjoner. Fordeling av midler gjøres i tråd med innstillingen fra samarbeidsforumet.

I tillegg er statsforvalteren sekretariat for samarbeidsforumet i sitt fylke.

Hva gjør samarbeidsforumet?

Samarbeidsforumet prioriterer tiltak og bruk av midler i sitt fylke. De leverer en årlig innstilling til statsforvalteren som gir oversikt over hvilke tiltak som prioriteres, hvem som skal delta og hvordan midlene bruken. Prioritering av tiltak skal være forankret i en overordnet, langsiktig plan.  

Hva har barnehage- og skoleeiere ansvar for?

Dere som er eiere, prioriterer kompetanseutvikling utfra lokale behov, og involverer ansatte i vurderingen av behovene. Dere planlegger og gjennomfører tiltakene i samarbeid partnerskap med universitet eller høyskole. Dere kan selv velge hvilket universitet eller høyskole dere vil samarbeide med.

Hva har kommunen og fylkeskommunen ansvar for?

Dere som er kommune eller fylkeskommunen har, i tillegg til et ansvar som barnehage- og skoleeier, et ansvar for å sikre laget rundt barna og elevene. Dere må inkludere og koordinere PPT og andre støttefunksjoner i relevante tiltak. For barnehage har dere også et ansvar som lokal barnehagemyndighet og girfor å gi veiledning og fører tilsyn med kommunale og private barnehager. Dette kan gi dere nyttig kunnskap om kompetansebehov og gir en viktig innsikt for samarbeid i kompetansenettverk og samarbeidsfora.

Hva skjer i regionale kompetansenettverk?

I tillegg til samarbeidsforumene etablerer de fleste fylkene regionale kompetansenettverk. Slike nettverk bidrar til samarbeid mellom barnehager og skoler, og universitet eller høyskole. Barnehage- og skoleeiere må være kjent med hvordan samarbeidet rundt kompetanseutviklingsordningene er organisert i sitt fylke, og gjerne delta i disse nettverkene. 

Hva gjør ledere i barnehager, skoler og PPT?

Dere som er ledere har, i samarbeid med barnehage- og skoleeiere, ansvar for planlegging, involvering og gjennomføring av kompetansetiltak. Dere har et viktig ansvar for å sikre vurdering av behov på en måte som involverer ansatte, og bidra i partnerskap med universitet eller høgskole. 

Hva gjør universitet og høyskole?

Dere som samarbeider med barnehage- og skoleeiere og barnehager og skoler bidrar i:

  • vurdering av kompetansebehov
  • planlegging
  • utforming og gjennomføring av tiltakene

Dere bidrar med forskningsbasert og relevant innhold i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling. Dere skal også bringe praksinær kompetanse tilbake til lærerutdanningene, og skal delta i relevante samarbeidsforum.

Statped

Bistår med kompetanse der partnerskapene har behov. Statped skal involveres i vurdering av behov og tiltak knyttet til kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis.

Lokal kompetanseutvikling skal styrke kompetansen i barnehager og skoler gjennom partnerskap med universitet eller høyskole. 

Et partnerskap er et likeverdig og gjensidig forpliktende samarbeid, som har kompetanseutvikling som mål. Samarbeidet skal bidra til å forbedre praksis i barnehager og skoler, samtidig som det kan videreutvikle lærerutdanningene. 

Hvorfor partnerskap?

Å drive utviklingsarbeid i partnerskap skal bidra til langsiktig og målrettet samarbeid mellom barnehager og skoler og universiteter og høyskoler. Det skal legges til rette for styrket sammenheng mellom teori og praksis i alle fasene, som:

  • Vurdering av kompetansebehov
  • Definering av mål
  • Vurdering av aktuelle tiltak
  • Utvikling av langsiktige planer
  • Gjennomføring av tiltak
  • Vurdering av måloppnåelse

På denne måten bidrar samarbeidet til at kompetansetiltakene blir forskningsbaserte, praksisrettete og relevante. Involvering av universitetet eller høyskolen tidlig i prosessen gir bedre mulighet for at tiltakene svarer på barnehagenes og skolenes behov.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!