Tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæring

Tilskuddsordningen gir barnehage- og skoleeiere støtte til å vurdere og planlegge kompetanseutvikling ut fra egne behov.

Retningslinjer for tilskuddsordningen

Denne ordningen er en støtte til kollektiv kompetanseutvikling. Den gir barnehage- og skoleeiere, i samarbeid med universiteter og høyskoler, ansvar for utvikling av kompetanse i sine barnehager og skoler.

Ordningen for lokal kompetanseutvikling inkluderer:

  • Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage
  • Desentralisert ordning for kompetanseutvikling i grunnskole og videregående skole
  • Kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis
  1. Barnehager og skoler vurderer sine behov for kompetanseutvikling. Barnehage-/skoleeier samarbeider i partnerskap med universitet eller høyskole om å planlegge tiltak som kan møte de lokale behovene, og melder sine behov til samarbeidsforumet i fylket. I noen fylker foregår dette gjennom regionale eller tematiske kompetansenettverk.
  2. Samarbeidsforumet prioriterer tiltak og lager en innstilling for hvordan midlene skal fordeles og brukes.
  3. På bakgrunn av innstillingen fatter statsforvalteren et vedtak og fordeler midlene.

For den enkelte barnehage og skole er det viktig å være i god dialog med sin eier i vurderingen av kompetansebehov. De ansatte skal delta i vurdering av behov. 

Ta kontakt med statsforvalteren i ditt fylke for mer informasjon hvis du har spørsmål om ordningen.

Midlene skal brukes til barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling som fremmer kollektive prosesser for profesjonsutvikling. Hvordan midlene skal prioriteres og brukes vil være en vurdering som må gjøres lokalt og innenfor partnerskapet mellom eiere og UH, ut fra lokale behov og forutsetninger. Prioriteringene skal forankres i samarbeidsforum.

Tilskuddsmidlene kan brukes til

  • vurdering av kompetansebehov
  • planlegging og utvikling av kompetansetiltak
  • gjennomføring av tiltak

Det er også anledning til å bruke deler av midlene til en koordinatorfunksjon for partnerskapet. Dette kan være aktuelt i forbindelse med tiltak som er særlig komplekse, og som for eksempel omfatter mange virksomheter og går over lengre tid. Dersom midler skal brukes til en koordinator må det være forankret i samarbeidsforum.

For å bidra til forutsigbarhet bør planleggingen av bruk av midler gjøres i et langsiktig perspektiv.

Prioriteringen av bruk av tilskuddsmidlene må ses i sammenheng med bruk av egne midler. I desentralisert ordning for skole er det krav til 30 prosent egenfinansiering av midlene som tildeles skoleeierne.

Målet er å styrke den kollektive kompetansen i barnehager og skoler ut fra lokale behov, gjennom partnerskap med universitet eller høyskole.

Dere vurderer de lokale behovene ut i fra:

  • de nasjonale målene og regjeringens sektormål for barnehage og skole
  • rammeplan for barnehage og læreplanene
  • å styrke kompetanse som bidrar til å gi et likeverdig tilbud til barn og elever, og som sikrer at samiske perspektiver blir ivaretatt i barnehage og skole.

Ordningen har tre sentrale kriterier:

  1. Kompetansetiltakene er forankret i lokalt definerte behov
  2. Midlene skal brukes til barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling.
  3. Tiltakene gjennomføres i partnerskap mellom barnehage- og skoleeiere og universitet eller høyskole

Du kan lese om hvordan dere vurderer behov, setter mål og planlegger tiltak.

Mål for kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis er:

  • Alle kommuner, fylkeskommuner, barnehage- og skoleeiere har tilstrekkelig kompetanse til å fange opp alle utsatte barn og unge
  • å gi et inkluderende og tilpasset pedagogisk tilbud til alle, inkludert barn og elever med behov for særskilt tilrettelegging.

Partnerskapene må vurdere utbytte og måloppnåelse. Det gir kunnskap om hvordan tiltakene for kompetanseutvikling bidrar til å endre praksis. Måloppnåelse vurderes ut fra de konkrete målene som partnerskapene har definert for kompetansetiltakene.

I tillegg vurderes måloppnåelse ut fra hvordan tiltakene er gjennomført. Det innebærer følgende vurderinger:

  • Har barnehager og skoler gjennomført barnehage- og skolebaserte kompetanseutviklingstiltak som fremmer kollektiv utvikling?
  • Er tiltakene forankret i barnehagenes og skolenes behov, identifisert gjennom lokale prosesser som involverer ansatte i virksomhetene?
  • Er samiske perspektiv ivaretatt i de lokale prioriteringene av kompetansebehov?
  • Er tiltakene planlagt og gjennomført i partnerskap mellom barnehage- og skoleeiere og universitet eller høyskole?
  • Har universitetet eller høyskolen brukt erfaringene gjennompartnerskapet som bidrag til å videreutvikle lærerutdanningene?

For kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkludering må dere også vurdere om det er gjennomført helhetlige kompetansetiltak som har omfattet laget rundt barna og elevene.

For kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkludering må dere også vurdere om det er gjennomført helhetlige kompetansetiltak som har omfattet laget rundt barna og elevene.

Tiltakene skal være forankret i lokale planer hos barnehage- og skoleeier. Lokale planer kan være planer for den enkelte barnehage eller skole, eller planer på eiernivå.

For å gi forutsigbarhet for involverte aktører bør planene gjelde for flere år, de bør omfatte alle målgrupper i virksomhetene, og de bør omfatte både kollektive og individuelle kompetansetiltak. Prosessene rundt utvikling av lokale planer må sikre god involvering i alle ledd, slik at tiltakene som utvikles møter de faktiske behovene i barnehager og skoler. En slik helhetlig og langsiktig kompetanseutviklingsplan kan være avgjørende for å nå overordnede mål.

Planen bør beskrive:

  • Prioriterte mål for kompetanseutvikling
  • Kompetansetiltak
  • Deltakere
  • Arbeidsmåter og samarbeid
  • Bruk av kompetansemidler
  • Evaluering av tiltakene
  • Vurdering av måloppnåelse
  • Varighet

Lokale planer kan være et nyttig grunnlag for en overordnet plan i samarbeidsforumet. 

Lokal kompetanseutvikling skal styrke kompetansen i barnehager og skoler gjennom partnerskap med universitet eller høgskole.

Et partnerskap er et likeverdig og gjensidig forpliktende samarbeid, som har kompetanseutvikling som mål. Samarbeidet skal bidra til å forbedre praksis i barnehager og skoler, samtidig som det kan videreutvikle lærerutdanningene.

Hvorfor partnerskap?

Å drive utviklingsarbeid i partnerskap skal bidra til langsiktig og målrettet samarbeid mellom barnehager og skoler og universiteter og høgskoler. Det skal legges til rette for styrket sammenheng mellom teori og praksis i alle fasene:

  • Vurdering av kompetansebehov
  • Definering av mål
  • Vurdering av aktuelle tiltak
  • Utvikling av langsiktige planer
  • Utvikling og gjennomføring av tiltak
  • Vurdering av måloppnåelse

På denne måten kan samarbeidet bidra til at kompetansetiltakene blir forskningsbaserte, praksisrettete og relevante. Involvering av universitetet eller høgskolen tidlig i prosessen gir bedre mulighet for at tiltakene svarer på barnehagenes og skolenes behov.

Hva gjør statsforvalteren?

Statsforvalterne har ansvar for forvaltning av tilskuddsordningen i sine fylker, og skal bidra til å formidle nasjonale rammer og føringer for ordningen.

Statsforvalteren tildeler midler til barnehage- og skoleeiere og universiteter og høgskoler, i tråd med innstillingen fra samarbeidsforumet. Statsforvalteren skal sikre at kriteriene for tildeling av tilskuddsmidler er oppfylt. Det vil derfor være viktig at statsforvalteren har et tilstrekkelig grunnlag for å tildele midler. For kompetanseløftet tildeles midler også kommuner og fylkeskommuner for tiltak som omfatter PPT og andre støttefunksjoner.

I tillegg er statsforvalteren sekretariat for samarbeidsforaene.

Hva gjør samarbeidsforumet?

Det kan være ett eller flere samarbeidsfora i hvert fylke. Samarbeidsforumet prioriterer tiltak og bruk av midler i sitt fylke/sin region. Samarbeidsforumet skal også bli enige om en overordnet langsiktig plan som angir rammer og prioriteringer i et langsiktig perspektiv. Planen skal bygge på lokale behov og bidra til forutsigbarhet for både eiere og universiteter og høgskoler.

Årlig skal samarbeidsforumet levere en innstilling til statsforvalteren som gir oversikt over hvilke tiltak som prioriteres, hvem som skal delta og hvordan midlene skal brukes. Prioriteringene skal være forankret i den overordnede, langsiktige planen.

Mandat for samarbeidsforum.

I tillegg til samarbeidsforumene er det etablert ulike regionale kompetansenettverk i flere fylker. 

I arbeidet med den årlige innstillingen, kan samarbeidsforumet foreslå midler til et nettverk dersom dette er mest hensiktsmessig, såfremt kriteriene for tildeling er ivaretatt.

Samarbeidsforum har imidlertid ikke anledning til å fordele midler basert på pro-rata pr virksomhet, eier eller UH, da dette ikke vil være i tråd med prinsippet om at midlene skal fordeles ut fra lokale behov.

Hva har barnehage- og skoleeiere ansvar for?

Dere som er eiere, prioriterer kompetanseutvikling utfra lokale behov og lokale planer. De ansatte skal delta i vurdering av behov. Dere planlegger og gjennomfører tiltakene i partnerskap med universitet eller høgskole. Dere kan selv velge hvilket universitet eller høgskole dere vil samarbeide med, men det er sentralt at samarbeidet er gjensidig, langsiktig og målrettet, styrker sammenheng mellom teori og praksis, og gir læring for begge parter. For å lykkes med dette vil det være viktig at partnerskapet omfatter alle fasene av utviklingsarbeidet.

Hva har kommunen og fylkeskommunen ansvar for?

Kommunen og fylkeskommunen har ulike roller i arbeidet med regional ordning, desentralisert ordning og kompetanseløftet. I regional ordning har kommunen to roller. Kommunen som barnehageeier er tilskuddsmottaker og er representert i samarbeidsforum. Kommunen som barnehagemyndighet er ikke tilskuddsmottaker, men skal være representert i samarbeidsforum. Barnehagemyndigheten skal bidra med sin kunnskap og oversikt over kompetansebehov for både kommunale og private barnehager i kommunen.

I samarbeidsforum for barnehage må dere klargjøre hvilken rolle representanter for kommunen har. Det kan ikke være samme person som representerer kommunen både som eier og som barnehagemyndighet.

Kommunen representert som barnehagemyndighet kan ikke erstatte representasjon fra hverken kommunale eller private barnehageeiere.

I desentralisert ordning har kommunen og fylkeskommunen rollen som skoleeier. I kompetanseløftet har kommunen og fylkeskommunen i tillegg et ansvar for å sikre laget rundt barna og elevene. Det kommunale tversektorielle ansvaret gjelder for barn og elever både i offentlige og private barnehager og skoler. Kommunedirektøren har utfra kommuneloven et samordnings ansvar, det betyr at kommunen må samordne og inkludere PPT og andre støttefunksjoner i relevante tiltak.

Hva skjer i regionale kompetansenettverk?

I tillegg til samarbeidsforumene etablerer de fleste fylkene regionale kompetansenettverk. Slike nettverk bidrar til samarbeid og erfaringsdeling mellom barnehager og skoler, og universitet eller høyskole. Det er de lokale behovene som skal være utgangspunkt for arbeidet i nettverkene, og behovene internt i nettverkene kan derfor også være ulike. 

Nettverkene kan være gode arenaer for samarbeid og erfaringsdeling mellom barnehager, skoler og eiere og universiteter og høgskoler. Nettverkene kan være en god støtte for å utvikle partnerskap mellom eiere og universitet eller høgskole. Barnehage- og skoleeier bør gjøre seg kjent med hvordan tilskuddsordningen er organisert i sitt fylke, og muligheten for å delta i kompetansenettverk.

Hva gjør ledere i barnehager, skoler, SFO og PPT?

Dere som er ledere har, i samarbeid med barnehage- og skoleeiere, ansvar for planlegging, involvering og gjennomføring av kompetansetiltak. Dere har et viktig ansvar for å sikre vurdering av kompetansebehov på en måte som involverer ansatte. Gode kollektive prosesser i den enkelte barnehage og skole om vurdering av ståsted, styrker, utfordringer og kompetansebehov bidrar til utvikling av gode og treffsikre kompetansetiltak.

Sammen med eier har dere også et viktig ansvar for å bidra til et godt partnerskap med universitet eller høgskole, gjennom å invitere dem inn i de lokale prosessene og vurderingene.

Hva gjør universitet og høgskole?

Dere som samarbeider med barnehage- og skoleeiere, barnehager og skoler inngår partnerskap med barnehage- og skoleeiere og bidrar i:

  • å vurdere kompetansebehov
  • å definere mål
  • å vurdere aktuelle tiltak
  • utvikling av langsiktige planer
  • utforming og gjennomføring av tiltakene
  • vurdering av måloppnåelse

Dere bidrar med forskningsbasert og relevant innhold i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling. Dere skal også bringe praksisnær kompetanse tilbake til lærerutdanningene, og skal delta i relevante samarbeidsforum.

Statped

Statped vil, frem til 2025, være en viktig ressurs i Kompetanseløftet, både lokalt og Nasjonalt, og de skal bistå samarbeidsforaene i vurdering av kompetansebehov. Når det er behov for det, kan universitet eller høgskole også involvere Statped i de lokale kompetansetiltakene. I tillegg skal Statped bidra med sin kompetanse i nettverk med universitet- og høgskolesektoren.


Lokal kompetanseutvikling, delrapport 1

Evaluering av implementeringen av ny tilskuddsordning i grunnopplæringen. 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!