Tilskuddsordning til lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæring

Tilskuddsordningen gir barnehage- og skoleeiere mulighet til å vurdere og planlegge kompetanseutvikling ut fra egne behov.

Tilskuddsordningen er på høring, og vil tre i kraft 1. januar 2021.

Denne ordningen er en støtte til kollektiv kompetanseutvikling. Den gir barnehage- og skoleeiere, i samarbeid med universiteter og høyskoler, ansvar for utvikling av kompetanse i sine barnehager og skoler.

Partnerskap

Partnerskap er formelt sett mellom eiere og universitet og høgskoler, men brukers i praksis i samarbeidet mellom barnehager, skoler og universitet og høgskoler. Målet er at ansatte i barnehager og skoler og i universiteter og høgskoler utvikler kompetanse i et fellesskap. 

Det er samarbeidsgrupper i fylkene som prioriterer hvile tiltak de vil satse på og fordeler midlene ut ifra de lokale behovene.

Ordningen for lokal kompetanseutvikling inkluderer:

  • Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage
  • Lokal ordning for kompetanseutvikling i grunnskole og videregående skole
  • Kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis
  1. Barenhagere og skoler vurderer sine behov for kompetanseutvikling, og formidler disse videre til samarbeidsforumet i fylket. I noen av fylkene foregår dette gjennom regionale eller tematiske kompetansenettverk.
  2. Samarbeidsforumet prioriterer behovene. De lager et forslag (innstilling) for hvordan midlene skal fordeles og brukes.
  3. På bakgrunn av forslaget fatter fylkesmannen et vedtak og tildeler midlene.

Det kan være ett eller flere samarbeidsforum i hvert fylke. I tillegg er det etablert ulike regionale kompetansenettverk i flere fylker. Nettverkene er gode arenaer for involvering og utvikling av samarbeid mellom barnehager og skoler. For mange eiere vil nettverkene være en god støtte for å utvikle partnerskap med universitet eller høyskole. Barnehage- og skoleeier bør gjøre seg kjent med hvordan tilskuddsordningen er organisert i sitt fylke, og være med i kompetansenettverket.

For barnehager og skoler er det viktig å være i god dialog med sin eier for å vurdere kompetansebehov. De ansatte bør også delta.

Ta kontakt med Fylkesmannen /Statsforvalteren i ditt fylke for mer informasjon hvis du har spørsmål om ordningen.

Målet er å styrke den kollektive kompetansen i barnehager og skoler ut fra lokale behov, i samarbeid med universitet eller høyskole.

Dere vurderer de lokale behovene ut i fra:

  • de nasjonale målene og regjeringens sektormål for barnehage og skole
  • rammeplan for barnehage og læreplanene
  • å styrke kompetanse som bidrar til å gi et likeverdig tilbud til  barn og elever

Ordningen har tre sentrale kriterier:

  1. Kompetansetiltakene er forankret i lokale behov
  2. Tiltak fremmer kollektiv utvikling i barnehager og skoler
  3. Eiere utvikler og gjennomfører kompetanseutviklingen i samarbeid med universitet eller høyskole - hvor begge parter har et likeverdig og gjensidig samarbeid.

Du kan lese om hvordan dere vurderer behov, setter mål og planlegger tiltak

Mål for kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis er:

  • Alle kommuner, fylkeskommuner, barnehage- og skoleeiere har tilstrekkelig kompetanse til å fange opp alle utsatte barn og unge
  • å gi et inkluderende og tilpasset pedagogisk tilbud til alle, inkludert barn og elever med behov for særskilt tilrettelegging.

Dere som samarbeider om kompetansetiltakene må vurdere utbytte av tiltakene. Det gir oss kunnskap om hvordan tiltakene for kompetanseutvikling bidrar til å endre praksis.

Dere vurderer måloppnåelsen gjennom disse kjennetegnene:

  • Ansatte i barnehager og skoler har deltatt i barnehage- og skolebaserte kompetanseutviklingstiltak som fremmer kollektiv utvikling.
  • Tiltakene er forankret i barnehagenes og skolenes behov, identifisert gjennom lokale prosesser som involverer ansatte i virksomhetene.
  • Tiltakene er planlagt og gjennomført i samarbeid mellom barnehage- og skoleeiere og universitet eller høyskole.
  • Universitetet eller høyskolen har lagt til rette for at erfaringene gjennom partnerskapet bidrar til å videreutvikle lærerutdanningene.

For kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkludering må dere også gjennomføre kompetansetiltak som omfatter laget rundt barna og elevene.

Tiltakene i ordningen skal være forankret i en langsiktig og felles plan i samarbeidsforumet og hos barnehage- og skoleeier. Planen bør beskrive:

  • Prioriterte mål for kompetanseutvikling
  • Kompetansetiltak
  • Deltakere
  • Arbeidsmåter og samarbeid
  • Bruk av kompetansemidler
  • Evaluering av tiltakene
  • Vurdering av måloppnåelse
  • Varighet

Barnehage- og skoleeiers planer gir innspill til en langsiktig felles plan i samarbeidsforumet. Plan for kompetanseutvikling kan også inneholde andre tiltak enn de som inngår i tilskuddsordningen (som for eksempel videreutdanning av lærere). 

Hva gjør Fylkesmannen/Statsforvalteren?

Udir tildeler midler en gang i året til fylkesmannen. Fylkesmannen/statsforvalteren tildeler videre til barnehage- og skoleeiere og universiteter og høyskoler. Fylkesmannen/statsforvalteren fatter et vedtak på bakgrunn av forslagene fra samarbeidsforumet. Fylkesmannen/statsforvalteren er sekretariat for samarbeidsforumet i sitt fylke, og skal også bidra til å formidle nasjonale rammer og føringer for ordningen. Fylkesmannen/statsforvalteren  rapporterer en gang i året til Udir.

Hva gjør samarbeidsforumet?

Samarbeidsforumet prioriterer tiltakene i sitt fylke. De leverer en årlig innstilling til Fylkesmannen som viser:

  • hvordan midlene i tilskuddsordningen skal fordeles mellom mottakere
  • hvem som skal delta
  • tiltakenes varighet
  • planlagt bruk av midler over flere år

Hva har barnehage- og skoleeiere ansvar for?

Dere som er eiere, prioriterer kompetanseutvikling utfra lokale behov, og involverer ansatte i vurderingen av behovene. Dere planlegger og gjennomfører tiltakene i samarbeid med universitet eller høyskole. Dere kan selv velge hvilket universitet eller høyskole dere vil samarbeide med.

Hva skjer i regionale kompetansenettverk?

I tillegg til samarbeidsforumene etablerer de fleste fylkene regionale kompetansenettverk. Slike nettverk bidrar til samarbeid mellom barnehager og skoler, og med universitet eller høyskole. Barnehage- og skoleeiere må være kjent med hvordan samarbeidet rundt kompetanseutviklingsordningene er organisert i sitt fylke, og delta i disse. 

Hva gjør ledere i barnehager, skoler og PPT?

Dere som er ledere har, i samarbeid med barnehage- og skoleeiere, ansvar for planlegging, involvering og gjennomføring av kompetansetiltak. 

Hva gjør universitet og høyskole?

Dere som samarbeider med barnehage- og skoleeiere og barnehager og skoler bidrar i vurdering av:

  • kompetansebehov
  • planlegging
  • utforming og gjennomføring av tiltakene

Dere bidrar med forskningsbasert og relevant innhold i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling. Dere skal også bringe praksinær kompetanse tilbake til lærerutdanningene.

Statped

Bistår med kompetanse der partnerskapene har behov. Statped skal involveres i vurdering av behov knyttet til kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis.

Lokal kompetanseutvikling skal styrke kompetansen i barnehager og skoler gjennom å jobbe med  universitet eller høyskole. Et partnerskap kan være en god ramme for å samarbeide om kompetanseutvikling.

Et partnerskap er et likeverdig og gjensidig forpliktende samarbeid, og som har kompetanseutvikling som mål. Samarbeidet skal bidra til å forbedre barnehagers og skolers praksis, og også bidra til å styrke og videreutvikle lærerutdanningene for barnehage- og grunnopplæring, og etter- og videreutdanning. Det er dette som menes med partnerskapets doble formål.

Hvorfor partnerskap?

Å drive utviklingsarbeid i partnerskap skal bidra til langsiktig og målrettet samarbeid mellom barnehager og skoler og universiteter og høyskoler. Det skal legges til rette for styrket sammenheng mellom teori og praksis i alle fasene i samarbeidet:

  • Vurdering av kompetansebehov
  • Definering av mål
  • Vurdering av aktuelle tiltak
  • Utvikling av langsiktige planer
  • Gjennomføring av tiltak
  • Vurdering av måloppnåelse

På denne måten bidrar samarbeidet til at kompetansetiltakene blir forskningsbaserte, praksisrettete og relevante. Involvering av universitetet eller høyskolen tidlig i prosessen gir bedre mulighet for at tiltakene svarer på barnehagenes og skolenes behov.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!