Regjeringen setter høye krav i sektormålene for barnehage og skole, i rammeplan for barnehagen og i læreplanverket for grunnskole og videregående opplæring. For å oppfylle disse kravene er det nødvenig med god kompetanse hos alle som jobber med barn og elever.
Det er eiers ansvar å legge til rette for at barnehagen og skolen har nødvendig kompetanse for å nå disse målene. Staten legger til rette for ressurser og tiltak som kan støtte opp om det lokale arbeidet med kompetanseutvikling.
I det lokale arbeidet med vurdering av behov og planlegging av tiltak, er det nødvendig med en helhetlig tilnærming.
Figuren under gir en oversikt over ulike statlige tiltak som gir støtte til lokal kompetanseutvikling.
Det første steget er å bli kjent med sine styrker og svakheter. Barnehagen eller skolen må bli enige om hvilke områder som skal forbedres, og hvilken praksis man ønsker å utvikle i møtet med barna og elevene. Gode og klare kvalitetsmål er avgjørende for å gjøre vurderinger om kompetansebehov. Det er også lettere å lykkes dersom det er enighet om og felles forståelse av målene for kompetanseutvikling. Det gir de ansatte eierskap til utviklingsarbeidet.
Det er en forutsetning at de ansatte involveres slik at de har en felles forståelse av mål for kompetanseutviklingen. Dette gir et bedre grunnlag for å avgjøre hvilke tiltak det er behov for.
Målene kan omfatte både individuell og kollektiv kompetanseutvikling. De bør konkretiseres og forankres både på eiernivå og i den enkelte barnehage og skole.
I tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæring er det definert tre sentrale prinsippe for ordningen. Kompetansetiltakene skal være forankret i lokalt definerte behov, de skal være barnehage- og skolebaserte, og de skal utvikles og gjennomføres i partnerskap med universitet og høgskoler.
Tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i fag- og yrkesopplæringen skal i samarbeid med arbeidslivet stå sentralt i ordningen, og skole- og arbeidsplassbaserte tiltak skal prioriteres der det er hensiktsmessig. I tillegg til universitet og høgskole er det også andre relevante tilbydere av kompetanseutvikling i ordningen.
Regjeringens sektormål for barnehage og skole har høye ambisjoner om de ansattes kompetanse. Målene følges opp av flere statlige tiltak og ordninger for kompetanseutvikling.
Sektormål for barnehage
Alle har et godt og inkluderende leke- og læringsmiljø.
Barn som har behov for det, får hjelp tidlig, slik at alle får utviklet potensialet sitt.
Ansatte i kunnskapssektoren har høy kompetanse.
Alle har god tilgang til relevante tilbud av høy kvalitet.
Sektormål for grunnopplæringen
Alle har et godt og inkluderende læringsmiljø.
Barn og unge som har behov for det, får hjelp tidlig, slik at alle får utviklet potensialet sitt.
Ansatte i kunnskapssektoren har høy kompetanse.
Alle lykkes i opplæringen og utdanningen.
Barnehager, skoler og støttesystemet rundt barn og unge må jobbe sammen for å skape inkluderende fellesskap og tilpasse det pedagogiske tilbudet slik at alle får et best mulig utgangspunkt for utvikling og læring.
For å lykkes med utviklingsarbeidet i barnehage og skole er det viktig å involvere ansatte og ledere i beslutningsprosesser. Det bidrar til at
tiltakene møter de lokale utfordringene mer treffsikkert
lærerprofesjonen og andre ansatte får et eierskap til tiltakene
ansatte har tillit til de miljøene som skal bistå
forankringen blir bedre og potensialet for endring større
Ledere og ansatte må ha en aktiv rolle i å definere behov og vurdere hvilke kompetansetiltak som skal gjennomføres. Det forutsetter at aktørene må bli enige om hvilke utfordringer de har, og hvordan de best kan løses.
Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling
Tiltakene skal fremme kollektive prosesser som utvikler hele barnehagen og skolen. Noen ganger omfatter dette hele personalet, i andre tilfeller deler av personalet.
Arbeidsbasert kompetanseutvikling
Arbeidsplassen blir brukt som læringsarena for å fremme individuelle eller kollektive prosesser.
Det fins ulike verktøy for å vurdere barnehager og skoler sine kompetansebehov. Her er noen eksempler:
Ståstedsanalysen for barnehage og skole er et refleksjonsverktøy som legger til rette for en involverende prosess der de ansatte og ledelsen sammen kommer fram til områder der barnehagen eller skolen må videreutvikle praksis. Verktøyet kan gi et godt grunnlag for å planlegge kompetanseutviklingstiltak.
Ekstern barnehage- og skolevurdering er en metode der eksterne likemenn kommer til barnehagen eller skolen, observerer, intervjuer og danner seg et bilde av barnehagens eller skolens sterke sider og utfordringer. Metoden består av ulike trinn som munner ut i et grunnlag for videre planlegging av utviklingsarbeid og kompetansetiltak.
Utvikle praksis sammen finner du tips, råd og ideer til bruk i barnehage- eller skolebasert kompetanseutvikling. Lærende nettverk er ett eksempel på en metode du finner beskrevet her.
For å få oversikt over individuelle behov kan eiere kartlegge formell kompetanse og behov for videreutdanning. Kartleggingen kan skje ved å gjennomgå og systematisere informasjon, eller ved å stille spørsmål i lokale undersøkelser.
Kommunenes sentralforbund (KS) har utviklet et verktøy for strategisk kompetanseplanlegging. Verktøyet beskriver syv steg for kompetanseplanlegging. Andre aktører som Private Barnehagers Landsforbund (PBL) har også utviklet ressurser som kan være nyttige for vurdering av kompetansebehov.
