Læreplan i matematikk fellesfag (MAT1-04)

Hovedområder

Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål for. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.

Faget er et fellesfag for alle utdanningsprogrammene i videregående opplæring. Opplæringen skal derfor gjøres mest mulig relevant for elevene ved å tilpasses til de ulike utdanningsprogrammene.

Matematikk har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen og etter Vg1 i studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring.

Det er to varianter av læreplanen på Vg1. T-varianten er mer teoretisk orientert, mens P-varianten er mer praktisk orientert. Begge variantene gir i de studieforberedende utdanningsprogrammene generell studiekompetanse sammen med matematikk på Vg2, enten 2P eller programfag i matematikk (R1/S1).

Elever i yrkesfaglige utdanningsprogram skal i Vg1 ha tre femdeler av læreplanen matematikk 1P eller 1T. Læreplanen viser kompetansemålene i matematikk i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i 1T-Y og 1P-Y.

Oversikt over hovedområdene:

Årstrinn

Hovedområde

1.–4.

Tall

Geometri

Måling

Statistikk

5.–7.

Tall og algebra

Geometri

Måling

Statistikk og sannsynlighet

8.–10.

Tall og algebra

Geometri

Måling

Statistikk, sannsynlighet og kombinatorikk

Funksjoner

1T

Tall og algebra

Geometri

Sannsynlighet

Funksjoner

1P

Tall og algebra

Geometri

Sannsynlighet

Funksjoner

Økonomi

1T-Y

Tall og algebra

Geometri

Funksjoner

1P-Y

Tall og algebra

Geometri

Økonomi

Tall og algebra

Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståelse og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i systemer og mønster. Med tall kan man kvantifisere mengder og størrelser. Området tall omfatter både hele tall, brøk, desimaltall og prosent. Algebra i skolen generaliserer tallregning ved at bokstaver eller andre symboler representerer tall. Det gir anledning til å beskrive og analysere mønster og sammenhenger. Algebra benyttes også i forbindelse med hovedområdene geometri og funksjoner.

Geometri

Geometri i skolen handler blant annet om å analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og gjøre konstruksjoner og beregninger. Man studerer dynamiske prosesser som speiling, rotasjon og forskyvning. Hovedområdet omfatter også å beskrive plassering og forflytning i rutenett, kart og koordinatsystemer.

Måling

Måling vil si å sammenligne og oftest knytte en tallstørrelse til et objekt eller en mengde. Denne prosessen krever bruk av måleenheter og passende teknikker, måleredskaper og formler. Viktige deler av måleprosessen er å vurdere resultatet og drøfte måleusikkerheten.

Statistikk, sannsynlighet og kombinatorikk

Statistikk omfatter å planlegge, samle inn, organisere, analysere og presentere data. I analysen av data hører det med å beskrive generelle trekk ved datamaterialet. Å vurdere og se kritisk på konklusjoner og framstilling av data er en sentral del av denne prosessen. I sannsynlighetsregning tallfester tallfestes hvor stor sjanse det er for at en hendelse skal skje. I kombinatorikk arbeider man med systematiske måter å telle opp mulige utfall på for å kunne beregne sannsynlighet.

Funksjoner

En funksjon beskriver endring eller utvikling av en størrelse som er avhengig av en annen, på en entydig måte. Funksjoner kan uttrykkes på flere måter, for eksempel med formler, tabeller og grafer. Analyse av funksjoner går ut på å lete etter spesielle egenskaper, som hvor raskt en utvikling går, og når utviklingen får spesielle verdier.

Økonomi

Hovedområdet økonomi handler om beregninger og vurderinger som gjelder økonomiske forhold.

Side 2 Av 14

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!