Anbefaler å tilpasse nasjonale prøver i lesing for elever med dysleksi

I oppdraget har vi vurdert fem alternativer: 

• Dagens praksis (nullalternativet)
• Endring i fritaksbestemmelsene
• Tilbud om en alternativ prøve
• Gjennomføring med hjelpemidler
• Nye nasjonale prøver i lesing for alle

Høstens gjennomføring av nasjonale prøver i lesing gjennomføres på samme måte som tidligere.

Denne løsningen forutsetter at vi legger til rette for videre utredning av problemstillingen i neste fase av prøveutviklingen, inkludert i utlysning av nye prøver som er planlagt våren 2022. På den måten slipper vi å forholde oss til en kortsiktig løsning som vi antakeligvis må endre igjen om noen år. Samtidig får vi bedre tid til å utrede en langsiktig løsning med grundige begrunnelser og antatte konsekvenser. Ulempen med denne løsningen er at vi ikke har en konkret anbefaling om tiltak til gjennomføringen høsten 2022.

Elever som allerede er kartlagt og utredet, og der er dokumentert at de har betydelige avkodingsutfordringer, kan fritas uavhengig av om de har et vedtak om spesialundervisning eller ikke.

Dersom vi skal åpne for en utvidet mulighet for fritak, må vi vurdere hva som skal være hjemmelsgrunnlaget. Her kan vi for eksempel stille krav om at Kartlegging og utredning av sakkyndige har vist at eleven har store vansker med leseavkoding, som begrunnelse for fritak. Det bør knyttes et krav om dokumentasjon til fritaket. I dagens fritaksbestemmelse er det også en forutsetning for fritak at prøven ikke vil ha mye å si for opplæringa til eleven. Denne bør videreføres dersom fritaksbestemmelsen endres.

I sin tilbakemelding foreslår Dysleksi Norge at en utvidet fritaksmulighet kan være en løsning, dersom det ikke er mulig å utvikle en egen prøve eller la elever bruke hjelpemidler (alternativ 2 og 3). Samtidig peker både Dysleksi Norge og andre fagmiljøer på at fritak kan bidra til økt forskjell mellom elever fordi kommunene har ulike praksis for diagnostisering av dysleksi og når dette gjøres. Det kan føre til at barn med foreldre som har mulighet til å betale for private utredninger får en dysleksidiagnose og tilgang til fritak, mens andre ikke får det.

For elever med dysleksi eller betydelige lesevansker kan et slik fritak både oppleves positivt og negativt. For eleven kan det være godt å slippe en prøvesituasjon med oppgaver eleven ikke har forutsetning for å løse, og som vil påvirke elevens motivasjon og mestringsfølelse negativt. På den andre siden kan noen elever oppleve press fra foreldre eller skole om ikke å delta, selv om eleven selv ønsker det. Eleven vil også kunne oppleve seg utenfor klasseromsfellesskapet når det skal jobbes videre med resultatene i gruppa. I og med at skolen mister denne informasjonen om eleven, kan det også påvirke underveisvurdering og tilpasset opplæring, og dermed elevens opplæring. Det er imidlertid mulig å la elever som er fritatt gjennomføre hele eller deler av prøven etter gjennomføringsperioden. Prøvene blir tilgjengelige på udir.no kort tid etter at gjennomføringsperioden er over. Eleven vil da ikke få en resultatrapport med skalapoeng og mestringsnivå. Men det å gjennomføre prøven dynamisk sammen med en lærer, kan likevel gi mye informasjon om elevens ferdigheter og behov for oppfølging og videre læring.

Vi antar at skolene ønsker å ha mulighet til å gi fritak til elever som har dysleksi og betydelige lesevansker. En utvidet fritaksordning kan bidra til at skolene får en litt annen innretning på utredningsarbeidet, og at det blir mer styrt av når i skoleløpet nasjonale prøver ligger. Det kan være en god ting at skolen har et system for når elever med vansker skal utredes for lesevansker, men det kan også gå på bekostning av elever som ikke skal ha nasjonale prøver eller som har andre vansker enn lesing. En utvidet fritaksbestemmelse som setter krav til utredning og dokumentasjon fra sakkyndige vil mest sannsynlig også legge økt press på utredningsarbeid hos PPT og logoped lokalt, uten at det er mulig å si noe om omfanget her. I og med at en slik endring i fritaksbestemmelsene gjør at flere elever omfattes, må vi også regne med at flere elever vil bli fritatt fra de nasjonale prøvene i lesing. Det vil igjen få konsekvenser for datagrunnlaget, og dermed for måling av trend. I 2022 skal trenden for nasjonale prøver nullstilles, grunnet innføring av nye prøver utviklet etter LK20/LK20S. Dersom en bestemmer seg for å utvide fritaksbestemmelsen og innfører dette før gjennomføringen høsten 2022, vil det ikke være behov for å bryte trenden på nytt senere.

Dersom man er interessert i å finne ut hvor mange elever som omfattes av den utvidede fritaksmuligheten, kan man se det ved å sammenligne fritakstallene fra år til år. Da kan man også følge med på utviklingen i framtiden. Det kan også være mulig å gi det nye fritaket en egen kode, men det må vurderes om dette er hensiktsmessig. I dag registreres alt fritak på samme måte, selv om det har bakgrunn i to ulike forskriftsbestemmelser.

Elever med dysleksi/betydelige lesevansker får tilbud om en alternativ og tilrettelagt prøve der de får bruke sine hjelpemidler for å få vise hva de kan.

Nasjonale prøver i lesing, slik de er i dag, vil ikke nødvendigvis gi nyttig informasjon om elever som allerede har blitt grundig utredet, og har dokumenterte utfordringer med avkodingen. Både Dysleksi Norge og Nasjonalt senter for samisk i opplæringa mener at det kan være en løsning å heller utvikle helt egne prøver for denne elevgruppa. Elevene kan bruke hjelpemidler på hele eller deler av en slik prøve, alt etter hvordan den er designet.

Hvem som skal ha rett til å ta en slik prøve må være tydelig definert i retningslinjene for nasjonale prøver. Her kan man stille samme krav som i alternativ 1: Kartlegging og utredning av sakkyndige har vist at eleven har store vansker med leseavkoding, og med et krav om dokumentasjon. Elever som ikke allerede bruker hjelpemidler i undervisningen, vil mest sannsynlig heller ikke ha noen nytte av å ta denne prøven.

For elever som bruker hjelpemidler, vil en egen prøve mest sannsynlig oppleves som positivt. Eleven vil få prøvd språkferdigheten sin på egne premisser, og vil i større grad kunne oppleve en positiv prøvesituasjon. Det må imidlertid tas med i betraktning at en egen prøve også kan virke stigmatiserende for elevene det gjelder, om skolen ikke organiserer gjennomføring og oppfølging på en god måte. Dette handler like mye om den totale undervisningssituasjonen for eleven, og hvordan det tilrettelegges for bruk av hjelpemidler i det daglige.

For skolen vil en slik prøve kunne gi nyttig informasjon om elevens ferdigheter fordi eleven har mulighet til å bruke de hjelpemidlene som eleven vanligvis bruker i undervisningen. Dette vil gi et godt grunnlag både for underveisvurderingen og for å kunne gi tilpasset opplæring til eleven. Det betinger selvfølgelig at skolen setter seg godt inn i hvordan prøven skal gjennomføres og hvordan den skal følges opp. Det vil også kreve mer av skolen å sette seg inn i og å administrere to ulike leseprøver.

Dersom vi skal lage en egen prøve for elever med dysleksi og betydelige lesevansker må vi vurdere hva som bør inngå i konstruktet, og i hvor stor grad dette konstruktet eventuelt skal skille seg fra konstruktet for den opprinnelige prøven. Vi må også vurdere om prøveutviklingen skal lyses ut som et eget oppdrag. Det å utvikle en slik prøve vil uansett kreve både tid og ressurser. Det tar ca. 2 år å utvikle en prøve, med en pris på rundt 2 millioner kroner pr. prøve pr. år. I tillegg må det utvikles en egen resultatrapport for prøven. Prøven må utvikles både på norsk og på de tre samiske språkene. Avhengig av innretningen på prøven, kan det være nødvendig å få inn et fagmiljø med spesialkompetanse på dysleksi og betydelige lesevansker. Det er et åpent spørsmål om alle elever med dysleksi eller betydelige lesevansker vil kunne ta samme prøve, eller om det må utvikles flere ulike prøver avhengig av enten vanskene til eleven eller av hjelpemidlene eleven bruker. Fordi det er mange spørsmål knyttet til hvordan en slik prøve bør innrettes, bør vi også påregne et utredningsarbeid i forkant av prøveutviklingen.

Det må også tas en vurdering på hva vi skal gjøre med data fra en prøve som er utviklet for en bestemt målgruppe, og om disse skal rapporteres noe annet sted enn til skolenivået. Mest sannsynlig vil det gjelde så få elever at det ikke vil være mulig på grunn av personvern.

Alternativ 3: Gjennomføring med hjelpemidler
Elever med dysleksi eller betydelige lesevansker gjennomfører prøven med hjelpemidler. Prøven vil da bare måle disse elevenes språkforståelse, ikke leseferdighet.

Når flere hjelpemidler blir tillatt, medfører det spørsmålet om resultatene fra denne elevgruppen skal være med i statistikken. Vi har sett på ulike muligheter:
a) Resultatene fra elever med hjelpemidler registreres med en egen prøvekode, og tas ut fra den nasjonale statistikken. I praksis blir dette en fritaksordning fra prøven som styringsinformasjon.
b) Resultatene fra elevene med hjelpemidler inkluderes i den nasjonale statistikken. Her er det også to ulike muligheter. Enten kan bruk av hjelpemidler registreres, slik at det blir synlig hvor mange elever som har brukt hjelpemidler på prøven. Eller man kan la elever gjennomføre med hjelpemidler uten at dette registreres.

Begge delalternativene a og b leder videre til spørsmål om hvordan vi skal definere hvilke elever som skal få adgang til bruk av hjelpemidler, altså en liknende problemstilling som for utvidet adgang til fritak i alternativ 1. Det vil si at det f. eks kan stilles krav til at eleven er kartlagt og utredet av sakkyndige, og der sakkyndig vurdering viser at eleven har store vansker med leseavkoding. Som beskrevet i alternativ 1 er det viktig å være oppmerksom på at dette kan bidra til økt forskjell mellom elever fordi kommunene har ulike praksis for diagnostisering av dysleksi.

Ved å velge å tillate gjennomføring med hjelpemidler, vil elever med dysleksi og betydelige lesevansker blir inkludert i gjennomføring av prøven, på lik linje med andre elever. De blir ikke fritatt, men får isteden muligheten til å vise språkforståelsen sin. Prøven skal følges opp i klasserommet i etterkant, og elever som i alt. 1 ville blitt fritatt, vil med dette alternativet kunne delta i felles oppfølging. En god prøveopplevelse kan gi elevene mestringsfølelse og økt engasjement for lesing. Flere av fagmiljøene peker på at det vil være viktig for elevene det gjelder. Skolen vil også få nyttig informasjon om disse elevenes leseferdighet fordi prøvesituasjonen ikke skiller seg fra hvordan elevene vanligvis jobber i klasserommet. I tillegg blir måling av avkoding som integrert del av leseferdigheten beholdt i prøven for resten av elevene.

Det er noe usikkert hvordan de aggregerte dataene i statistikken blir påvirket av at elever med dysleksi og betydelige lesevansker får benytte hjelpemidler. Dersom elevene registreres med egne koder og utelates fra statistikken, vil flere skoler og skoleeiere mest sannsynlig få sine resultater prikket siden de havner under publiseringsgrensen. Dersom elevene gjennomfører uten egen prøvekode, og resultatene inkluderes i statistikken, kan det påvirke det totale datagrunnlaget. Vi har ingen sikre tall på hvor stor andel gruppen elever med dysleksi er, men Dysleksi Norge opererer med en andel mellom 3 og 10% avhengig av hvilke kriterier som legges til grunn.

Innspill vi har fått påpeker at dersom elever med kjente vansker deltar på nasjonale prøver med sine vanlige hjelpemidler, vil dette ha stor betydning for enkelteleven, men sannsynligvis svært 

liten betydning for klassens, skolens og kommunens resultat (ILS, UiO og Lesesenteret, UiS). Videre poengterer Dysleksi Norge følgende i sammenheng med kvalitetsutvikling:

• Dysleksi Norge mener at måling av avkodingsferdigheter er viktig, men for elever der man allerede har målt avkodingsferdigheter og funnet ut at disse både er alvorlige og vedvarende, er det hverken viktig eller et godt mål på kvalitet i skolen. For disse elevene finnes det andre målbare delferdigheter innen lesing som er viktigere for dem, og som er et bedre mål på kvaliteten i skolen.

CEMO viser også til at mulighet for bruk av hjelpemidler vil gjelde for en liten elevgruppe. Når det gjelder spørsmål knyttet til det rent metodiske, mener de at alle tilpasninger som sikrer høyere deltakelse i utgangspunktet vil gi bedre data for kvalitetsutviklingsarbeid og styring. Samtidig må tiltak som innføres likevel i størst mulig grad bevare en felles standard for administrasjon av prøvene. CEMO er også av den oppfatning at det ikke finnes gode grunner for å ha ulike regelverk for fritak for prøver og eksamen. De mener at en samordning av fritaksgrunnlaget på tvers kan derfor være nyttig, og viser da til at dersom eksamensregelverket åpner opp tilpasninger som for eksempel bruk av tekst til tale-verktøy, bør også nasjonale prøver åpne opp for dette.

Prøven endres til en prøve i språkforståelse for alle elever, og inneholder ingen oppgaver som måler elevenes avkodingsferdigheter.

Elever som allerede har kartlagt avkodingsferdigheten, trenger ikke å bli prøvd i noe som det er dokumentert at de har vansker med. Likevel er ferdighet i språkforståelse en viktig informasjon for deres opplæringsprosess. Hvis vi endrer en prøve i lesing til en prøve i språkforståelse, kan vi få viktig informasjon om elevenes språkforståelse uten at elever med dysleksi og lesevansker må forholde seg annerledes til gjennomføring av prøven enn sine medelever.

Det kan likevel være viktig å vurdere avkodingsaspektet i lesing hos resten av elevene. En variant av dette alternativet kan være å tilby ulike typer prøver for 5. og 8./9.trinn. Flere fagmiljøer og organisasjoner som Nasjonalt senter for samisk i opplæringa og ILS har spilt inn at avkoding er viktigst å teste på de yngste elevene, altså på 5. trinn, og at det ikke er like viktig å måle avkoding på 8./9. trinn. En kan derfor se for seg at det blir mulig å bruke hjelpemidler for alle på 8./9. trinn, og at elevene på 5. trinn får en egen avkodingsprøve uten hjelpemidler.

For elever som ikke bruker hjelpemidler i det daglige, vil en opplesingsfunksjon i selve prøveavspilleren være mest aktuelt. I den nye gjennomføringsløsningen er det mulig å aktivere opplesning av selve oppgavetekstene. Denne funksjonen ligger imidlertid ikke inne i administrasjonsløsningen for prøver i dag, og vil kreve en teknisk utvikling for å få på plass. Det er ikke realistisk å få dette klart til gjennomføringen i 2022. Det er også viktig å være klar over at et hjelpemiddel som talesyntesefunksjonen ikke finnes på sør- og lulesamisk, og at det også er begrensninger i den nordsamiske versjonen.

Alternativ 4 foreslår en ny prøve for alle elever og vil erstatte dagens prøve i lesing, til forskjell fra alternativ 2 som foreslår utvikling av en egen prøve som kun er ment for elever med dysleksi og betydelig lesevansker. Alternativ 4 innebærer redefinisjon av konstruktet, og det medfører spørsmål om hvordan den nye prøven skal forholde seg til den grunnleggende ferdigheten lesing slik den kommer uttrykk i læreplanene. Det må i tillegg være et faglig grunnlag for at en prøve i språkforståelse ikke bare gagner elever med dysleksi eller lesevansker, men er nyttig for alle elever. Det kan være behov for en videre vurdering av om måling av språkforståelse gir viktig informasjon på styringsnivå.

Elevene med dysleksi eller lesevansker får i dette alternativet ta samme prøve som resten av elevene. Elevene får bruke de samme hjelpemidlene de bruker i undervisningen og får vist det de kan i språkforståelse uten at avkodingsvansker blir et hinder. Elevenes resultater vil behandles likt på overordnet nivå. Samtidig mister vi informasjon om elevenes avkodingsferdighet og leseflyt hvis alle blir prøvd i språkferdighet istedenfor leseferdighet. Dersom vi velger en løsning der 5. og 8./9. trinn får ulike prøver, blir det vanskelig å koble resultatene mellom trinnene. Da vil det blir et spørsmål om hvordan vi kan sammenligne, tolke og kommunisere resultater. Ny prøveutvikling vil uansett medføre økonomiske og administrative konsekvenser. Det kan blant annet bety endring i rammeverket for nasjonale prøver, utlysning av nytt oppdrag, ny anskaffelse av fagmiljø og behovskartlegging av prøve i språkforståelse. En slik utviklingsprosess vil ta flere år, og alternativet vil ikke være noen løsning for høstens gjennomføring.

Vi har identifisert og vurdert fem alternativ i denne utredningen. Alternativene inkluderer muligheten til å utvide retten til fritak fra prøvene (alternativ 1), mulighet til å bruke hjelpemidler for opplesing av tekst på prøvene (alternativ 3), utvikling av egne prøver for elever med dysleksi/betydelige lesevansker (alternativ 2) og en endring i innretning på prøvene slik at de bare måler leseforståelse (alternativ 4). Dagens prøver med dagens fritaksregler og retningslinjer for tilrettelegging er også ett av alternativene (alternativ 0).

Nullalternativet er vurdert som ikke aktuelt siden dette ikke gir svar på oppdraget.

Alternativ 1-4 vurderes alle som aktuelle, men det er kun to av dem som kan gjennomføres på kort sikt, dvs. før høstens gjennomføring av nasjonale prøver. Dette gjelder alternativet om utvidet rett til fritak (1) og alternativet om mulighet til å bruke hjelpemidler for opplesing av tekst på prøvene (3). De to andre alternativene er også aktuelle (2 og 4), men disse vil kreve tid til ny prøveutvikling (2-3 år) og har betydelige budsjettkonsekvenser. Vi mener det kan være aktuelt å se på alternativ 2 og 4 på lengre sikt.

Vi har drøftet alternativene ut fra ulike prinsipielle spørsmål. Det viktigste skillet mellom argumentene for alternativ 1 eller 3 er hvilken del av formålet med nasjonale prøver vi skal vektlegge.

• Dersom vi legger støtte til kvalitetsutvikling på alle nivå til grunn, er det sannsynligvis alternativ 1 som er den beste løsningen: Utvide retten til fritak på prøvene. Dette vil sikre at de elevene som gjennomfører prøven har mest mulig like forhold under gjennomføringen. Dette er viktig for å ivareta kvaliteten på resultatene. Elevene blir da målt på det samme (leseferdighet) og har tilnærmet like forhold under gjennomføringen.
• Dersom vi legger støtte til underveisvurdering til grunn, og dermed kartlegging og oppfølging av elev og elevgrupper, er det mye som tyder på at anbefalingen bør være alternativ 3: Mulighet til å bruke hjelpemidler for opplesning av tekst på prøvene. Dette vil gi flere elever mulighet til å vise sin leseforståelse, og ikke minst oppleve mestring i prøvesituasjonen. Videre vil det gi lærere verdifull informasjon om elever som har vedvarende avkodingsproblemer, men som kan ha ulik grad av leseforståelse. Dette alternativet er mest sannsynlig det riktige hvis vi legger en «barnets beste»-vurdering til grunn.