Anbefaler å tilpasse nasjonale prøver i lesing for elever med dysleksi

Vi anbefaler at retningslinjer for bruk av hjelpemidler på nasjonale prøver i lesing endres til å inkludere brukt av hjelpemidler til opplesing av tekst. Det er kun elever som har godkjent bruk av hjelpemidler til opplesing i opplæringen som skal gis adgang til bruk av disse også på nasjonale prøver. Videre anbefaler vi at resultatene fra prøvene inkluderes i de aggregerte dataene og den nasjonale statistikken.

Dette er alternativ 3b i utredningen over. Vi vil se nærmere på hvordan vi kan innhente informasjon om elever som får tilgang til å bruke hjelpemidler til opplesing av tekst. Det er videre interessant å identifisere hvor mange elever som tidligere ikke har kunnet gjennomføre prøven (fritak) og som nå kan gjennomføre.

Vår anbefaling om å gi elever med dysleksi eller betydelige lesevansker adgang til å bruke hjelpemidler til opplesing baserer seg i hovedsak på følgende:

• Barnets beste: Det er et mål i seg selv at alle elever skal ha en så god prøvesituasjon som mulig. Videre er det et mål at nasjonale prøver skal være en del av opplæringen og at resultatene og oppgavene skal brukes til videre læring. Nasjonale prøver har et dobbelt formål, støtte til underveisvurdering og støtte til kvalitetsutvikling på alle nivå. Så lenge en del av formålet er bruk i klasserommet og oppfølging av enkeltelever og elevgrupper, er det viktig at elevene får vist sine ferdigheter på best mulig måte. Elever med dysleksi eller betydelige lesevansker bruker hjelpemidler i den ordinære opplæringen og det er derfor naturlig at de skal få bruke samme hjelpemiddel på nasjonale prøver. Vi har vurdert dette opp mot metodiske og faglige argumenter som at gjennomføringen vil skje under ulike vilkår og at dette kan påvirke muligheten til å sammenlikne resultatene, og at det blir to forskjellige prøver dersom noen elever ikke testes i avkodingsferdigheter.
• Utvikling over tid (trend): Vi har lagt til grunn for vår vurdering at det i 2022 er en anledning til å gjøre endringer siden vi skal starte en ny trendmåling dette året.
• Underveisvurdering: Denne endringen vil gi lærere mer og riktigere informasjon om elevene siden det vil framkomme om eleven har høy grad av leseforståelse selv om eleven har utfordringer med avkoding. Med dagens retningslinjer har ikke elever med dysleksi mulighet til å vise sin leseforståelse siden det ikke blir tilrettelagt for dette.
• Kvalitetsutvikling på alle nivå: Endringen i retningslinjer vil ikke omfavne en stor andel av elevene og det vil mest sannsynlig ikke påvirke resultater på aggregert nivå. Vi ønsker derfor å inkludere elever som benytter hjelpemidler i statistikken. Innspill vi har fått påpeker at dersom elever med kjente vansker deltar på nasjonale prøver med sine vanlige hjelpemidler, vil dette ha stor betydning for enkelteleven, men sannsynligvis svært liten betydning for klassens, skolens og kommunens resultat (ILS, UiO og Lesesenteret, UiS). Videre poengterer Dysleksi Norge følgende i sammenheng med kvalitetsutvikling:
  • Dysleksi Norge mener at måling av avkodingsferdigheter er viktig, men for elever der man allerede har målt avkodingsferdigheter og funnet ut at disse både er alvorlige og vedvarende, er det hverken viktig eller et godt mål på kvalitet i skolen. For disse elevene finnes det andre målbare delferdigheter innen lesing som er viktigere for dem, og som er et bedre mål på kvaliteten i skolen.
• Vedtak om spesialundervisning: Et av problemene med dagens regelverk er at elever må ha vedtak om spesialundervisning for å få fritak på nasjonale prøver. Dette kan bidra til å øke antallet vedtak om spesialundervisning uten at det er behov for det på andre områder enn nasjonale prøver. CEMO har påpekt at det allerede er utfordringer med dagens fritakspraksis og at andelen fritatte elever har økt. En høy andel fritatte elever er i seg selv en utfordring for analyser på lokalt og nasjonalt nivå.

Vi anbefaler videre at diskusjonen om testing av lesing som grunnleggende ferdighet inkluderes i arbeidet med gjennomgangen av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem. Vi viser videre til Udirs rapport til KD om fremtidens prøver: “Prøver i fagfornyelsen – hvilke behov skal prøvene dekke?” (Udir, 2020) og dialog mellom KD og Udir i etterkant av rapporten.

Til sist vil vi foreslå en gjennomgang av lesingens betydning i fremtiden. Vi viser til dialog med KD om nasjonale prøver i lesing, PISA 2018 og muligheten for å legge til rette for en bred gjennomgang og diskusjon om hva lesing er og hvilken betydning lesing vil har for barn og unges læring og mestring og deltakelse i arbeids- og samfunnsliv, i fremtiden.