Anbefaler å tilpasse nasjonale prøver i lesing for elever med dysleksi

Svar til Kunnskapsdepartementet på oppdragsbrev 2021-043

Prinsipielle spørsmål

Tilrettelegging for elever med dysleksi eller betydelig lesevansker vil kunne berøre flere prinsipielle spørsmål. For eksempel er det naturlig å vurdere både lesefaglige, metodiske og etiske problemstillinger. Disse problemstillinger skal også ses i sammenheng med rettsikkerhet, praktiske og tekniske begrensninger, og økonomiske og administrative konsekvenser.

Dagens praksis er at elever som har dysleksi eller betydelige lesevansker, og som ikke har behov for spesialundervisning, må gjennomføre nasjonale prøver i lesing på lik linje med andre elever. De kan ikke få fritak, de kan ikke få en tilpasset prøve og de kan heller ikke bruke de kompenserende hjelpemidlene som de til vanlig bruker i undervisningen. Et svært viktig spørsmål å stille, er om dette er til det beste for eleven. Bidrar prøvesituasjonen til elevens motivasjon, mestring og videre utvikling? Og er informasjonen skolen får fra prøven informasjon som skolen trenger for å gi god underveisvurdering og for å følge opp eleven videre?

Et annet spørsmål er om det er nødvendig at elever som til vanlig bruker hjelpemidler og elever som ikke gjør det, måles på nøyaktig samme måte. De aggregerte resultatene skal brukes til kvalitetsutvikling og politikkutforming. Er det da mest hensiktsmessig at alle elever gjennomfører prøven på så lik måte som mulig, eller vil det være mer hensiktsmessig at prøvesituasjonen er så lik undervisningssituasjonen som mulig?

Et siste spørsmål som bør adresseres er hvilke konsekvenser vår fritakspraksis gir, og om den kan gi uheldige sideeffekter. En elev med dysleksi eller betydelige lesevansker trenger ikke nødvendigvis spesialundervisning, men kan følge klassens undervisning og nå trinnets kompetansemål når de får bruke hjelpemidler. Bidrar forskriften og de strenge reglene for tilrettelegging til at det fattes vedtak om spesialundervisning for elever som egentlig bare har behov for tilpasset opplæring? Og hva er viktig å ivareta dersom regelverket skal endres?

Disse prinsipielle spørsmålene ligger til grunn for vurderingen av alternativer i del fire.