Anbefaler å tilpasse nasjonale prøver i lesing for elever med dysleksi

Alternativ 0 (nullalternativet) Høstens gjennomføring av nasjonale prøver i lesing gjennomføres på samme måte som tidligere

• Alternativet innebærer at verken fritaksbestemmelsen eller endring i mulighetene for tilrettelegging. Nasjonale prøver gjennomføres med de fritaksordninger og retningslinjer for tilrettelegging som eksisterer i dag.

Alternativ 1: Endring i fritaksbestemmelsene slik at elever som allerede er kartlagt og utredet, og det er dokumentert at de har utfordringer på det området prøven skal måle, kan fritas uavhengig av om de har et vedtak om spesialundervisning eller ikke.

• Fritaksbestemmelsene er regulert i forskrift, og dagens fritak er knyttet til et vedtak etter paragraf 5.1 om spesialundervisning eller paragraf 2.8 om særskilt norskopplæring. Dette alternativet åpner opp for at rektor kan fatte et enkeltvedtak om fritak dersom eleven allerede er kartlagt og utredet for dysleksi/betydelige lesevansker av sakkyndige. Forslaget innebærer en forskriftsendring.

Alternativ 2: Elever med dysleksi/betydelige lesevansker får tilbud om en alternativ og tilrettelagt prøve der de får bruke sine hjelpemidler for å få vise hva de kan.

• Nasjonale prøver i lesing måler avkoding og språkforståelse som ferdighetsdimensjoner integrert i hverandre. I dagens prøve er det dermed ikke mulig å gi isolert informasjon om elevenes språkforståelse. En mulighet kan være å lage en egen prøve for elever som til daglig bruker hjelpemidler.

Alternativ 3: Elever med dysleksi/betydelige lesevansker gjennomfører prøven med hjelpemidler, uten at prøven blir endret.

• Elever med dysleksi gjennomfører prøven med hjelpemidler. Disse hjelpemidlene vil eksempelvis være opplesning, som eleven er vant til å bruke i undervisningen. Prøven vil da bare måle disse elevenes språkforståelse, ettersom opplesning regnes som lytting og ikke lesing. Resultater fra elever som bruker hjelpemidler kan enten inngå i eller tas ut av statistikken.

Alternativ 4: Prøven endres til en prøve i språkforståelse for alle elevene, og inneholder ingen oppgaver som måler elevenes avkodingsferdigheter.

• Denne endringen gjør at prøven ikke måler leseferdighet slik det forstås i dag, og konstruktet må defineres på nytt. En prøve i språkforståelse fører til at informasjon kan formidles både gjennom lyd og tekstlesing. Opplesingsfunksjon som hjelpemiddel er tillatt for alle elever. Alle elever som ønsker det kan benytte seg av hjelpemidler, og de velger selv i hvilken grad de vil bruke disse.

Øvrige identifiserte alternativ

Vi har informert aktuelle fagmiljø og organisasjoner om dette oppdraget og bedt dem om å komme med innspill. Mange viste stor interesse og ga oss faglig vurdering og gode forslag. Blant dem er det mange argumenter som støtter de ovennevnte alternativene. Andre forslag er blant annet å justere tekststørrelse eller utforming, adaptiv testing som tilpasser oppgavene til elevenes ferdighetsnivå, å korte ned prøven eller ha pause imellom og å utvikle standardregler for fritak som gjelder likt for prøver og eksamener. Vi vurderer ikke disse forslagene som aktuelle tiltak for dette oppdraget og nasjonale prøver slik prøvesystemet er i dag. Det vil være aktuelt å diskutere flere av disse alternativene på lengre sikt, og vi har i vår anbefaling til slutt i denne utredningen vist til den pågående prosessen med gjennomgangen av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og opprettelsen av et partssammensatt utvalg for dette formålet.