Anbefaler å tilpasse nasjonale prøver i lesing for elever med dysleksi

Nasjonale prøver skal gi kunnskap om elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, regning ogengelsk. Informasjonen fra prøvene skal danne grunnlag for underveisvurdering og kvalitetsutvikling på alle nivå i skolesystemet.  

Prøvene er obligatoriske for alle elever på 5., 8. og 9. trinn.

Det stilles kvalitetskrav til utviklingen av nasjonale prøver for at prøvene skal gi informasjon som kan brukes som grunnlag for måling av utvikling over tid og til kvalitetsutvikling på flere nivå. Kravene er beskrevet i Rammeverk for nasjonale prøver.

Det er strenge retningslinjer for hvordan nasjonale prøver skal gjennomføres for at elevene skal måles under samme forhold i hele landet. Skolene kan fatte et vedtak om fritak fra en prøve dersom eleven har vedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring, og resultatet ikke vil ha noen betydning for elevens videre opplæring. Det er også mulig å gi enkeltelever tilrettelegging, men denne adgangen er begrenset og skal ikke gå utover den ferdigheten prøven måler. På nasjonale prøver i lesing skal det derfor ikke legges til rette for at elevene kan få lest opp teksten i prøven, men det er for eksempel anledning til å gi elevene ekstra tid til gjennomføringen.

Det har over tid vært diskusjoner om tilrettelegging på nasjonale prøver, spesielt på leseprøvene. Det er et tydelig uttrykt ønske fra elever, foresatte og Dysleksi Norge at de nasjonale prøvene i lesing tilrettelegges på en bedre måte enn i dag for elever med dysleksi og betydelige lesevansker. Dette er bakgrunnen for oppdraget fra KD til Udir. 

I 2022 er det mulig å gjøre endringer som ikke påvirker en pågående trendmåling. Høsten 2022 starter vi en ny trendmåling med et nytt år “null”. Grunnen til dette er at prøvene er endret i tråd med LK20/LK20/S og at ny digital gjennomføringsløsning tas i bruk.

Lesing er en sammensatt og komplisert aktivitet, og god leseforståelse påvirkes blant annet av avkodingsferdigheter, lesehastighet, flyt, vokabular og begrepsforståelse. Engasjement og motivasjon for lesingen, samt hensiktsmessig bruk av lesestrategier er også avgjørende for å forstå tekster. Leseforståelse inkluderer også evne til å tilpasse lesingen til formålet og tekstens form og innhold. Noen ganger må leseren lete etter konkret informasjon i teksten, andre ganger må leseren tolke, reflektere eller foreta vurderinger av teksten for å skape mening. På bakgrunn av dette deler vi leseforståelse inn i følgende aspekter:

1. å finne informasjon i tekster
2. å tolke og sammenholde informasjon
3. å reflektere over og vurdere teksters form og innhold

Elever som har dysleksi har betydelige og vedvarende utfordringer med avkodingen, samtidig som at evnen til å forstå er intakt. Elever med dysleksi får imidlertid kun vist sin evne til å hente mening ut av teksten, reflektere over den og finne relevant informasjon, dersom prøven tilrettelegges og avkodingsvanskene kompenseres for. Ved utredning av dysleksi er det nettopp forholdet mellom svake avkodingsferdigheter og en god forståelse som er en av indikatorene på dysleksi, i tillegg til andre markører (Dysleksi Norge, innspill til Udir 12. jan 2022).

Hovedutfordringen for elever med dysleksi eller betydelige lesevansker er at de på nasjonale prøver ikke får anledning til å bruke de hjelpemidlene de bruker i ordinær opplæring. Dette oppleves som meningsløst og bidrar til tapsfølelse og mangel på mestring. Alternativet for disse elevene er å få fritak, og da må de ha et vedtak om spesialundervisning.

Oppsummering – hvorfor denne utredningen?

• Elever med dysleksi eller betydelige lesevansker får ikke vise sine ferdigheter på nasjonale prøver og ender opp med en tapsfølelse
• Dagens fritakspraksis kan være med å øke antallet vedtak om spesialundervisning uten at det er av noen annen årsak enn å få anledning til å gi fritak på nasjonale prøver.
• Elever blir fratatt muligheten til å delta i opplæringen på lik linje med sine medelever da de holdes borte fra nasjonale prøver.