Vurderinger og anbefalinger om fremtidens eksamen

Dagens eksamensordninger er skriftlig, muntlig, muntlig-praktisk, praktisk, og det skilles mellom sentralt og lokalt gitte eksamener.

Dagens eksamensordninger (jf. §§ 3-28, 3-29, 3-30)

Sentralt gitt eksamen
Eksamensordningen fastsettes av Utdanningsdirektoratet og er i dag:

• skriftlig eksamen – 5 timer

Lokalt gitt eksamen

• skriftlig eksamen – inntil 5 timer
• muntlig eksamen – inntil 30 minutter per kandidat
• muntlig-praktisk eksamen – inntil 45 minutter per kandidat
• praktisk eksamen – inntil 5 timer

Grunnskolen har kun muntlig eksamen.

Et viktig spørsmål er om denne inndelingen er hensiktsmessig etter fagfornyelsen. I Kunnskapsgrunnlaget framgår det at eksamensordningene innenfor dagens rammer gir ulike muligheter for å prøve kompetanse. For eksempel kan kortere tidsramme og bruk av bare én eksamensform avgrense muligheten til å prøve kompetanse. I noen tilfeller kan det også være vanskelig å prøve elevens lese-, skrive- og muntlige, regne- og digitale ferdigheter i faget med bare én eksamensform.

I tråd med anbefalingene i kap. 4 er det ønskelig å øke variasjonsbredden i hvordan elevene viser kompetansen sin. Flere deler og større variasjon i oppgavetyper på en eksamen kan styrke dette. I tillegg bør eksamensordninger legge til rette for at eksamensformer kan kombineres. Alle eksamensformer og -ordninger skal være på fagets premisser. Prøveformene må tilpasses kompetansemålene i læreplanen, og valget av eksamensform eller -ordning i det enkelte fag bør derfor ta utgangspunkt i dette.

Sentralt gitt eksamen

Ved sentralt gitt eksamen fastsetter Udir hvordan eksamen i det enkelte faget skal organiseres, jf. forskriften § 3-28. Denne eksamenen har (til nå) vært skriftlig og varer normalt i fem timer. Eksisterende oppgaveformater for sentralt gitt skriftlig eksamen inkluderer hjelpemidler, todelte eksamener og deler med åpent internett. Det er vanlig at eksamenen består av flere oppgaver som samlet sett dekker en bredde av kompetansemål i læreplanen. Nåværende rammer for sentralt gitt eksamen gir relativt stort mulighetsrom for å videreutvikle sammensatte og varierte oppgaveformater som er i tråd med anbefalingene i kap. 4.

Lokalt gitt skriftlig eksamen

Lokalt gitt skriftlig eksamen er beskrevet i §§ 3-20 og 3-30. Denne ordningen gjelder for noen fag i videregående opplæring. Fylkeskommunen er ansvarlig for å utvikle eksamensoppgaver. Fylkeskommunene organiserer dette på ulike måter, blant annet gjennom interkommunale samarbeid i oppgavelaging og sensurering. Denne typen samarbeid kan bidra til en mer felles forståelse av og større likhet i hva som prøves til eksamen, og kan være kompetanseutviklende og ressursbesparende.

Faglærer er pliktig til å utforme forslag til oppgaver og er som regel eksaminator ved lokal gitt eksamen rettet mot egne elever. Denne eksamenen vil derfor være tettere koblet til opplæringen i faget enn ved sentralt gitt eksamen. Et aspekt ved regionale/nasjonale samarbeid om oppgaver til lokal gitt skriftlig eksamen er at færre faglærere involveres i selve oppgaveutviklingen. Dette innebærer en økt sentralisering ved at oppgavene til eksamen blir mindre «lokale» og «fjernere» fra det som skjer i klasserommet. En større sentralisering av oppgaveutviklingen fordrer også en viss forutsigbarhet i oppgavetyper, slik at den er kjent for alle faglærere i forkant av eksamen for at de skal kunne forberede elevene på en best mulig måte.

En tilbakemelding fra læreplangruppene er at de ønsker seg en mer sentral styring på lokale eksamener generelt, for eksempel gjennom sentrale føringer som legger til rette for utvikling av likeverdige oppgaver. Begrunnelsene er at dette kan øke kvaliteten på og tilliten til eksamen.

Eksamensgruppa mener det bør vurderes om det er hensiktsmessig å videreføre lokalt gitt skriftlig eksamen, spesielt hvis den lokalt gitte skriftlige eksamenen utarbeides i landssamarbeid eller større regionale samarbeid og i form begynner å nærme seg en sentralt gitt skriftlig eksamen. Et alternativ er at alle skriftlige eksamener i regelen er sentralt gitt og sensureres av to eksterne sensorer. Dette vil medføre en mer lik organisering av de skriftlige eksamenene og trolig sikre en mer reliabel vurdering av elevenes besvarelse. En slik løsning fordrer imidlertid at det tas høyde for hvordan yrkesretting i fellesfagene ved skriftlig eksamener på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene kan ivaretas på en god måte. Det bør også tas høyde for at det kan være fag som i dag har lokalt gitt skriftlig eksamen, der skriftlig-muntlig og/eller muntlig-praktisk eksamen er et mer egnet eksamensformat enn sentralt gitt skriftlig eksamen.

En endring av lokalt gitt skriftlig eksamen som skissert i avsnittet over, vil da medføre at lokal gitt eksamen vil bestå av muntlig, muntlig-praktisk og praktisk.

Muntlig eksamen og muntlig-praktisk eksamen

Ved både muntlig eksamen og muntlig-praktisk eksamen skal eksamineringen gi kandidaten anledning til å vise kompetanse i så stor del av faget som mulig, men ulike tidsrammer og føringer for forberedelsen gir ulikt utgangspunkt.

Muntlig eksamen har en tidsramme på inntil 30 minutter per kandidat. Etter dagens ordning skal eksamen gjennomføres med en obligatorisk forberedelsedel, der kandidaten skal få oppgitt et tema eller en problemstilling 24 timer før selve eksamen. Denne skal forberedes og presenteres i eksamenstiden. Kandidaten kan i tillegg prøves i flere relevante deler av læreplanen enn det som kan leses direkte ut av en eventuell forberedelsedel. Selve forberedelsedelen skal ikke inngå i vurderingsgrunnlaget, men den faglige kompetansen eleven viser gjennom den måten temaet/problemstillingen presenteres på, er en del av vurderingsgrunnlaget.

Tidsrammen ved muntlig eksamen kan begrense muligheten for å prøve samlet kompetanse, jf. beskrivelsen i kap. 4.1. I tillegg gir dagens bestemmelser om at eleven skal presentere tema eller problemstilling på selve eksamen, føringer for organisering, tidsdisponering og innhold i muntlig eksamen. En forberedt presentasjon gjør det mulig for elevene å velge en faglig inngang på temaet og problemstillingen på den muntlige eksamen. For en del elever kan det å ha regi på oppstarten av eksamen bidra til å gi forutsigbarhet og trygge rammer for eksaminasjonen. For andre elever kan kravet om presentasjon begrense anledningen til å vise kompetanse. I mange tilfeller kan det være like relevant at elevene forbereder til en samtale med sensorene og selv får velge hvilken form denne skal ha.

Eksamensgruppa mener at det ikke bør være obligatorisk med presentasjon til muntlig eksamen, noe som vil gi elevene og sensorene en større fleksibilitet med hensyn til hvordan både forberedelsestiden og eksamenstiden kan brukes på mest hensiktsmessig måte. For at muntlig eksamen i større grad skal kunne gi grunnlag for bredere prøving og på ulike måter, bør mulighetene i denne ordningen utnyttes og ikke begrenses. På muntlig eksamen i naturfag på 10. trinn er det for eksempel et krav om eksamen skal gjennomføres med et praktisk innslag. Å tydeliggjøre hva som kan inngå i en muntlig eksaminasjon, er viktig, for eksempel bør det åpnes opp for en mer praktisk anvendelse av kunnskap til muntlig eksamen enn i dag.

Dagens muntlig-praktiske eksamen skal vare inntil 45 minutter og er en kombinasjon av muntlig eksamen og praktisk eksamen. Kombinasjonen av to eksamensformer og en økt tidsramme gir større rom for å bruke ulike oppgavetyper som inkluderer praktisk anvendelse av kunnskap og ferdigheter. Denne eksamensformen imøtekommer dermed i større grad kravene til en bredere prøving av kompetanse enn muntlig eksamen. Muntlig-praktisk eksamen er imidlertid ikke benyttet i like stor grad som muntlig eksamen. En årsak til dette kan være uklarheter rundt hvordan begrepet «praktisk» skal forstås, og om det passer i det enkelte fag og med kompetansemålene i faget. «Praktisk» bør tolkes bredere enn det er tradisjon for i dag, og det bør gjøres klart hva som ligger i dette begrepet. «Praktisk» kan for eksempel forstås som å anvende kunnskaper og ferdigheter i faget. Eksamensgruppa mener at det bør vurderes om flere fag bør ta i bruk denne eksamensformen istedenfor muntlig eksamen.

Skriftlig-muntlig eksamen

Flere læreplangrupper har gitt innspill om at de ønsker skriftlig-muntlig eksamen i sitt fag, noe som er utenfor dagens ordninger. Denne eksamensordningen kombinerer skriftlig eksamen med en muntlig eksamen, noe som gir mulighet til en prøving av samlet kompetanse. I fremmedspråk, for eksempel, må elevene vise kompetanse i alle språkferdigheter, det vil si lytting, lesing, skriving, muntlig produksjon og spontan samhandling. Ved å kombinere en sentralt gitt skriftlig oppgave med lokal gjennomføring og sensur kan behovet for sentral kvalitetssikring og lokal tilpasning ivaretas.

Erfaringene fra utprøvingen av denne kombinerte eksamensformen i fremmedspråk nivå I i 2015–2016 viste at den ble godt mottatt av lærere, elever og av dem som administrerer eksamen ved skoler og i fylkeskommuner. Samtidig viste utprøvingen at denne eksamensformen kan være administrativt krevende når det gjelder organisering og gjennomføring av eksamen. Uttalelsene fra skolene viste at forslaget fikk bred oppslutning. Ny digital gjennomføringsløsning vil i tillegg kunne effektivisere den administrative biten av eksamen og åpne for ulike løsninger for gjennomføring og innlevering. En kombinert skriftlig-muntlig eksamen med én karakter er heller ikke ukjent i Norge. I Reform 94 hadde C-språk 1, som timetallmessig tilsvarer dagens fremmedspråk nivå I, denne eksamensmodellen. Den skriftlige delen var på 90 minutter og var sentralt gitt.

Praktisk eksamen

Denne eksamensordningen brukes i dag på vg2 i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene og er en obligatorisk tverrfaglig eksamen. Tidsrammen er på inntil fem timer. Praktisk eksamen kan anses som en rammeeksamen som gir stort handlingsrom for prøving av kompetanse. Dette er en eksamensform som så langt ikke har vært brukt i andre fag, men som kan være relevant å bruke i flere fag med kortere tidsramme.

På sentralt gitt skriftlig eksamen er det forberedelse i flere fag, men ikke i alle. Muntlig eksamen skal gjennomføres med forberedelse der kandidaten skal få oppgitt et tema eller en problemstilling 24 timer før eksamen. Fylkeskommunen bestemmer om de andre lokalt gitte eksamenene (muntlig-praktisk, skriftlig, praktisk eksamen) skal gjennomføres med forberedelse. Denne forberedelsesfasen kan vare i inntil to dager. Det er med andre ord ulike føringer for muntlig eksamen enn det er for muntlig-praktisk, praktisk og skriftlig eksamen.

Forberedelsesdelen til eksamen er et pedagogisk grep ved å gi elevene tema/problemstillinger i forkant som kan bidra til å minimalisere overraskelsesmomentet på eksamen og gi en retning for arbeidet i forberedelsen. I en del av fagene kreves det at eleven skal lese flere fagtekster. Ved å få dette i forkant reduseres tiden som må brukes til gjennomlesing i selve eksamenssituasjonen.

Forberedelse er en måte å prøve anvendelsesaspektet i kompetansegrepet på og gir mulighet til å gjenskape prosesser som skjer i opplæringen, for eksempel gjennom å bearbeide, tolke og/eller utvikle løsningsforslag. Dybdelæring og det nye kompetansebegrepet innebærer for eksempel at en metode utviklet i et tema skal kunne overføres og anvendes på andre og nye temaer, og at dette kan skje i individuelle læringsprosesser eller i et samarbeid. Elever kan også vise kompetanse gjennom å reflektere over egen læring og forståelse med utgangspunkt for eksempel i arbeid gjort i forberedelsedelen. Som vist i Kunnskapsgrunnlaget kan en forberedelsedel også styrke elevinvolvering, elevens aktive rolle under eksamen og elevenes læring. Selve eksamen kan også være læringsfremmende, selv om dette ikke er en egen målsetting.

Forberedelsedelen skal i dag ikke inngå i vurderingsgrunnlaget. Eksamensgruppa mener det bør være enda tydeligere hva som skal inngå i vurderingsgrunnlaget til eksamen med forberedelsesdel.

Forberedelsen og eksamensdelen er en del av årstimetallet, og forberedelsen skal gjennomføres som en obligatorisk skoledag der alle hjelpemidler er tillatt, og elevene har rett på et pedagogisk tilbud fra skolen, jf. forskriften og Udir 2-2014. Der presiseres det at eleven skal møte på skolen og ha tilgang til veiledning fra en faglærer. Forberedelsen bør veilede og hjelpe elevene til å se sammenhenger mellom tema eller problemstilling og læreplanen. Forberedelsen er på den ene siden en skoledag der elevene har rett til et pedagogisk tilbud, samtidig som det ikke skal skje undervisning. Eksamensgruppa mener at hvilken rolle faglærer skal ha under forberedelsestiden, må tydeliggjøres.

Forberedelsedelen gir elevene mulighet til å forberede seg alene og/eller i samarbeid med andre. Vurderingen av eksamen skal gjøres på et individuelt grunnlag, og det kan derfor være ulikt hvor mye eleven ønsker å samarbeide med andre i en eksamenssituasjon. I tillegg er det en utfordring å rigge til for at alle elever får tilgang til et potensielt fruktbart samarbeid. Eksamensgruppa anbefaler derfor ikke at det innføres krav om samarbeid som en del av forberedelsestiden. Det er likevel viktig å legge til rette for samarbeid, slik at de som ønsker dette, kan få samarbeide. Skoleeiere bør derfor i større grad tilrettelegge for dette. Dette gir også et signal til elevene om betydningen av samarbeid.

En problemstilling knyttet til forberedelse er om noen elevgrupper får fordeler når store deler av forberedelsen kan tas hjemme. Selv om det kan være utfordrende for skoleeiere/skolen å organisere forberedelsedelen på skolen, veier argumentet om økende sosiale forskjeller ved forberedelse hjemme tungt. Det er derfor vesentlig at alle elevene har tilgang til hjelp og støtte i forberedelsedelen, men vi må samtidig ta høyde for at noen elever jobber best hjemme med forberedelser. En del av forberedelsen bør derfor skje på skolen, men det bør vurderes om skolene må tilby et frivillig tilbud om forberedelse på skolen i tillegg. Skoleeiers/skolens ansvar for hva de skal tilby elevene, bør presiseres.

Dagens ramme for forberedelsedelen er inntil to dager. Tiden som settes av til forberedelse, bør tilpasses formålet. Å utvide tidsrammen for forberedelsedelen kan gi mulighet til å gi mer omfattende oppgavetyper/caser som elevene jobber med over en viss tidsperiode. Dette kan være relevant i enkelte fag og/eller trinn. Samtidig kan dette være vanskelig å gjennomføre i alle eksamensfag eller hvis eleven skal opp til flere eksamener på samme tid. Det bør imidlertid vurderes å prøve ut lengre forberedelsestid med mer omfattende oppgaver som kan gi grunnlag for å videreutvikle eksamensformatet.

Anbefalinger om eksamensformer:

• Sentralt gitt skriftlig eksamen videreføres.
• Lokalt gitte skriftlig eksamener bør omgjøres til sentralt gitt eksamen i tråd med fagets behov.
• Å vurdere om lokalt gitt muntlig-praktisk eksamen kan erstatte muntlig eksamen i flere fag.
• Kombinert skriftlig-muntlig eksamen med sentralt gitt skriftlig og lokalt gitt muntlig del, samt felles føringer for sensur, bør innføres som ny ordning.
• Kravet om obligatorisk presentasjon til muntlig eksamen bør utgå.

Anbefalinger knyttet til forberedelse:

• Forberedelsedelen til eksamen videreføres, men formålet med forberedelse bør tydeliggjøres.
• Skoleeiers/skolenes ansvar og hva de skal tilby elevene, bør tydeliggjøres.
• Skolen må ha et pedagogisk tilbud til elevene i forberedelsedelen for å forberede dem til eksamen.
• Samarbeid bør ikke være en pålagt del av forberedelsen til eksamen, men skoleeier bør tilrettelegge for frivillig samarbeid.
• Det bør vurderes å åpne opp for å ta i bruk en lengre forberedelsestid enn i dag i fag der det er faglig begrunnet.