Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet – 2023

utgått

9 Yrkesfaglige utdanningsprogram

9.1 Fullført og bestått læretid og vitnemål

Fullført og bestått fagopplæring gir rett til fag- og svennebrev og vitnemål. Det forutsetter både at læretid er fullført og at fag-/svenneprøve er bestått. Dato for når dette er oppfylt kan være både dato for lærekontraktens utløp eller dato for når fag- og svenneprøve er bestått alt ettersom hva som kommer først og sist. Dette angir dere som egen vitnemålsmerknad, VMM31 «Bestått fagopplæring <dd.mm.åååå>». 

Forskrift til opplæringsloven §§ 3-39 og 3-41.

9.2 Unntak fra kravet om bestått i alle fag for å få vitnemål

Elever og lærlinger i yrkesfaglige utdanningsprogram som har fullført, men ikke bestått inntil to av fellesfagene, kan likevel på visse vilkår få vitnemål som gir yrkeskompetanse. Når rektor har vurdert og godkjent at vilkårene er til stede, fører dere for aktuelle fag FAM37 «Unntak § 3-42 forskr. oppl.». Dere kan bare føre fagmerknaden i merknadsrubrikken i inntil to fellesfag som har karakteren 1 (en). Eksempelvis vil norsk hovedmål skriftlig og norsk hovedmål muntlig (norskfaget) være ett fag. Dette unntaket gjelder ikke for fag med «Ikke vurderingsgrunnlag» (IV) i karakterrubrikken. Se punkt 1.4 som gjelder unntak fra kravet til bestått i alle fag for å få fag- og svennebrev og punkt 1.5 som gjelder for praksisbrevkandidater.

Forskrift til opplæringsloven § 3-42.

9.3 Kryssløp og omvalg – halvårsvurdering og sluttvurdering

Vg1 blir «høyeste nivå» for opplæringen i fremmedspråk fellesfag for elever som iht. tilbudsstrukturen går (godkjente) kryssløp fra vg1 studieforberedende utdanningsprogram til vg2 yrkesfaglige programområder. Dette fører dere på dokumentasjonen med språkets fagkode, omfang for vg1, stiplet linje i rubrikken for standpunkt- og eksamenskarakter og FAM12 «Karakter føres ikke». Det samme gjelder for «Treningslære 1» på vg1 ved kryssløp fra idrettsfag vg1 til IKT-servicefag. Eleven må ha hatt en halvårsvurdering med karakter for at dere kan føre på denne måten. Det er ikke et krav om at dette må være en bestått karakter, men elever med «Ikke vurderingsgrunnlag» (IV) kan ikke få ført faget med FAM12. I rubrikken år skal det stå det året opplæringen i faget ble avsluttet.

For elever som har gått vg1 musikk, dans og drama eller vg1 idrettsfag, og som går kryssløp, skal dere føre 56-timersfaget som erstatter kroppsøving på dokumentasjonen. Disse elevene skal da bare ha 56 timer kroppsøving, og dere fører fagkoden KRO1015. Dersom eleven etter kryssløp fra Vg1 musikk, dans og drama eller Vg1 idrettsfag, tar påbygg til generell studiekompetanse har eleven bare 112 timer kroppsøving, og dere fører da fagkoden KRO1016.

Elever fra studieforberedende utdanningsprogram skal ikke ha med fagene norsk og samisk på vg2 når de tar kryssløp til vg2 yrkesfag. Dere skal ved slike kryssløp føre fagene med fagkoder og halvårsvurderingen («standpunktkarakter») fra vg1 studieforberedende utdanningsprogram. 

Halvårsvurderingen etter ett år gir uttrykk for kompetansen på det tidspunktet, og kan gi grunnlag for inntak til vg2 eller vg3. Det samme vil gjelde elever som tar omvalg fra studieforberedende til et yrkesfaglig løp og som får godkjent fra fellesfagene som er avsluttet i studieforberedende løp.

Elever fra vg1 studiespesialisering har avsluttet samfunnsfag, matematikk, naturfag og engelsk på vg1 når de tar kryssløp til vg2 yrkesfag. Dere skal ved slike kryssløp føre fagene med fagkoder og standpunktkarakter (og eksamenskarakter) fra vg1 studiespesialisering.

Elever som tidligere har gått vg1 på ett av de andre studieforberedende utdanningsprogrammene og tar kryssløp, har ikke avsluttet samfunnsfag på vg1 og må derfor ta faget i vg2.

Ved kryssløp fra vg1 studieforberedende utdanningsprogram til vg2 yrkesfag eller ved omvalg fra vg1 studieforberedende utdanningsprogram til vg1 yrkesfag, har ikke elevene avsluttet norsk / norsk for elever med kort botid / norsk for elever med samisk som førstespråk / norsk for elever med tegnspråk med standpunktvurdering. Elever som går et godkjent kryssløp, kan likevel få norskfaget godkjent som likeverdig med norsk / norsk for elever med kort botid / norsk for elever med samisk som førstespråk / norsk for elever med tegnspråk for elever på vg2 yrkesfag, dersom faget har bestått halvårsvurdering fra vg1. Det samme vil gjelde for samisk som første- eller andrespråk og tegnspråk. I slike tilfeller fører dere fagkoden for yrkesfagelever med vurderingsuttrykket GK og FAM52 «Godkjent etter søknad».

Dere skal føre fagkoder og vurdering på tilsvarende måte for elever som gjør omvalg fra studieforberedende til et yrkesfaglig løp og som ikke vil ta faget på nytt.

 

9.4 Yrkesfaglig fordypning

Yrkesfaglig fordypning (YFF) fører dere på samme måte som andre fag: omfang, gitte fagkoder og standpunktkarakter. Dere fører i tillegg på kompetansebevis FAM03 «Jf. vedlegg». Vedlegget skal inneholde den lokale læreplanen i yrkesfaglig fordypning. Når en lærekontrakt blir inngått, skal vedleggene kunne vises frem. Dere skal ikke føre slik fagmerknad og ha slike vedlegg når dere fører vitnemål.

Når yrkesfaglig fordypning er brukt til å ta relevante fellesfag fra vg3 påbygging til generell studiekompetanse, fellesfag i fremmedspråk eller programfag fra studieforberedende utdanningsprogram, fører dere disse fagene med ordinære fagkoder og fagtyper for det enkelte faget. Det samme gjelder dersom det er tatt hele programfag (enkeltfag) fra vg3 i skole fra yrkesfaglige utdanningsprogram. Fellesfag og programfag fra studieforberedende utdanningsprogram skal ha standpunktvurdering på det nivå læreplanen i faget angir.

For privatister skal dere føre «Fritatt» i rubrikken for eksamenskarakter og FAM43 «Fritatt fra fag». I rubrikken for eksamensform fører dere stiplet linje, og i rubrikken år fører dere det året praksisen ble godkjent av fylkeskommunen.

En elev som har tatt to forskjellige programområder på samme nivå, f.eks. to vg1 på grunn av omvalg, vil ha dobbelt opp med faget yrkesfaglig fordypning, knyttet til hvert sitt programområde. På vitnemålet fører dere yrkesfaglig fordypning på ordinær måte for det programområdet som inngår i et treårig (ev. fireårig) opplæringsløp. For yrkesfaglig fordypning som tilhører det andre programområdet fører dere FAM42 «Gjelder <Programområdekode>» og fagkode YFF4190 dersom dette gjelder vg1, eller fagkode YFF4290 dersom det gjelder vg2. Dere kan ikke benytte FAM03 «Jf. vedlegg». Dere setter riktig omfang lokalt. På vitnemål skal dere føre VMM32, jf. omtale under om fag utover minstekravet punkt 4.2. Dersom eleven ved omvalg søker om å få faget yrkesfaglig fordypning godkjent som «likeverdig med», trenger ikke eleven å ta faget på samme trinn om igjen. Unntak er omvalg på vg2 til bygg- og anleggsteknikk og design og håndverk. Her er det presisert i forskrift om yrkesfaglig fordypning at for disse utdanningsprogrammene skal yrkesfaglig fordypning på vg2 bare brukes til opplæring i kompetansemål fra læreplanene fra eget utdanningsprogram. Her er det ikke en automatikk i at faget regnes som «likeverdig med» i og med at det er et spesifikt krav om innholdet i faget. Se punkt 7.6 om godkjenning av fag.

Yrkesfaglig fordypning ført med YFF4190 eller YFF4290 vil ikke bli regnet med i kravet til omfang i yrkesfaglig fordypning for de programområdene som inngår i kravene til et treårig (ev. fireårig) opplæringsløp.

Forskrift om yrkesfaglig fordypning (er en del av Læreplanverket for Kunnskapsløftet).

Forskrift til opplæringsloven § 1-16.

9.5 Opplæring i programfag i bedrift som ordinært gis i skole

Der lærekontrakten fastsetter at det er bedriften som gir opplæring i programfagene for vg1 og vg2 og for noen vg3 fag i skole, skal dere ikke føre standpunktkarakter i programfagene. Lærlingen skal i stedet opp til en sentralt gitt skriftlig prøve (eksamen) som sensureres lokalt. Bestått eksamen fører dere på vitnemålet/kompetansebeviset med fastsatt fagkode. Når eksamen er bestått, fører dere programfagene for vg1, vg2 og for noen vg3 fag i skole med omfang, fagkode og med «Fritatt» i karakterrubrikken for standpunktkarakter (ordinær tverrfaglig praktisk eksamen på vg2 fører dere ikke). For hvert av disse programfagene fører dere FAM38 «Fritak fra stand.pkt. kar.»

Lærlinger med denne type lærekontrakt er fritatt fra fagene kroppsøving og yrkesfaglig fordypning når opplæringen i programfagene skjer i bedrift. Det samme gjelder lærlinger som følger fastsatte særløp i tilbudsstrukturen (1+3). Disse lærlingene får ikke vurdering i felles programfag på vg1 og/eller vg2 og må ta en egen teoriprøve.

For kroppsøving fører dere «Fritatt» i karakterrubrikken for standpunktkarakter og FAM01 «Fritatt fra opplæring». Fritak i yrkesfaglig fordypning fører dere på samme måte som programfagene. I rubrikken år fører dere i alle disse tilfellene det året som den sentralt gitte eksamenen ble avlagt.

Lærlinger som ikke består skriftlig eksamen, har rett til å få utstedt kompetansebevis når de har fullført opplæring i bedrift. Dere kan i slike tilfeller føre fritak fra kroppsøving og yrkesfaglig fordypning som beskrevet ovenfor. I rubrikken år fører dere det året eksamenen ble avlagt i disse fagene. Dere kan bare føre fritak fra programfag når skriftlig eksamen er bestått. Dersom eksamen ikke er bestått, skal dere i stedet føre på kompetansebeviset VMM14 «Opplæring i programfag inngår i lærekontrakten/opplæringskontrakten». Etter reglene vil lærlingen i slike tilfeller heller ikke ha avlagt fag- eller svenneprøven. Dere skal da også føre VMM29 i samsvar med retningslinjene for føring av «dokumentasjon av læretid som ikke er fullført» punkt 9.9.

Forskrift til opplæringsloven §§ 6A-7. Rundskriv Udir-1-2022.

9.6 Yrkes- og studiekompetanse (YSK)

Enkelte fylkeskommuner tilbyr et opplæringsløp i YSK som gir både yrkeskompetanse og generell studiekompetanse. YSK-løpet er definert som et fireårig opplæringsløp som kombinerer fagopplæring med generell studiekompetanse. Også i lærefag der læreplanen i henhold til tilbudsstrukturen forutsetter lengre opplæringstid enn to år, for eksempel automatiseringsfaget, skal opplæringsløpet defineres som et YSK-løp. Det er kun de yrkesfaglige løpene med opplæringstid i bedrift som er inkludert i YSK. Hvilke fag som har læretid i bedrift, er beskrevet i læreplanen for det enkelte fag. Vitnemålet for YSK skal angi begge kompetansene.

Fellesfag og programfag som er tatt ut over nasjonalt fastsatt fag- og timefordeling for et yrkesfaglig løp, fører dere som angitt under fag ut over minstekravet i punkt 4.2. I tillegg fører dere vitnemålsmerknad VMM28 «Den fireårige opplæringen er gjennomført i nært samarbeid mellom skole og bedrift etter modell for «YSK», jf. vedlegg.»

Dere må i tillegg søke om dispensasjon (se punkt 12.1 om dispensasjoner) dersom eleven mangler kroppsøving (KRO1005) og føre dette med VMM 17-19. Utdanningsdirektoratet forlenger dispensasjonsordningen i YSK for kroppsøvingsfaget. Det er ikke planlagt nye retningslinjer for YSK på nåværende tidspunkt, men vi viser til Samfunnskontrakten for flere læreplasser hvor det fremgår at man vil «Sikre videreføring av YSK-ordningen gjennom en formalisering av denne».

Forskrift til opplæringsloven § 6A-7 bokstav d.

9.7 Flyfagene, skipselektrikere og yrkessjåfører

Når elevene tar flytekniske fag på vg3, skal dere føre FLY3XXX.

Når elevene tar avionikerfaget på vg3, skal dere føre AVI3XXX.

Selv om noen av våre fagkoder viser til den samme kompetansen i det internasjonale systemet, skal dere likevel føre kode knyttet til programområde. Eksempelvis
viser kodene AVI3011 og FLY3013 samme kompetanse som Part66-10E og kodene AVI3010 og FLY3012 viser til samme kompetanse som Part66-10.

Skipselektrikere

For skipselektrikere fører dere VMM23 «Jf. vedlegg» på vitnemålene for de elektrikerne som også kan jobbe på båt. Dere lager så et vedlegg som dokumenterer at opplæringen er gjennomført og fagprøven avlagt i henhold til kravene.

Yrkessjåførfaget

Slik fører dere yrkessjåførfaget;

9.8 Praksiskandidater og kandidater for fagbrev på jobb

Praksiskandidater og kandidater for fagbrev på jobb trenger ikke å ha bestått fellesfagene for å få fag- eller svennebrev. Det gjelder særlig for disse to ordningene, og som en konsekvens av det vil praksiskandidatene og kandidatene for fagbrev på jobb få utstedt fag- og svennebrev sammen med kompetansebevis. Med unntak av praksiskandidatordningen og ordningen med fagbrev på jobb, vil det ikke være mulig å få utstedt fag- og svennebrev uten at kravene til fag- og svennebrev er oppfylt. Praksiskandidater og kandidater for fagbrev på jobb som har bestått fag- eller svenneprøven og obligatorisk eksamen, får i tillegg til fag- eller svennebrev et kompetansebevis som dokumenterer dette. Dere fører det programområdet for opplæring i bedrift som fag-/svenneprøven og eksamenene gjelder. Noen praksiskandidater og kandidater for fagbrev på jobb må også ta en eksamen som dekker programfagene på vg1, vg2 og noen vg3 fag i skole (gjelder særskilte lærefag). I slike tilfeller fører dere også de programområdene en slik eksamen dekker.

Praksiskandidater og kandidater for fagbrev på jobb kan få vitnemål med yrkeskompetanse dersom de i tillegg har bestått fellesfagene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Når vilkårene for å få vitnemål er oppfylt, fører dere programfagene for vg1, vg2 og noen vg3 i skole med omfang, fagkode og med «Fritatt» i karakterrubrikken for standpunktkarakter. For hvert av disse programfagene fører dere for praksiskandidater FAM40 «Jf. oppl. § 3-5» og for kandidater for fagbrev på jobb FAM55 «Jf. oppl. § 4-1». I rubrikken år fører dere det året den obligatoriske eksamenen er bestått. Dere fører ikke ordinær tverrfaglig praktisk eksamen på vg2, praksiskandidaten og kandidaten for fagbrev på jobb skal i stedet opp til en skriftlig sentralt gitt eksamen. Praksiskandidater og kandidater for fagbrev på jobb har relevant praksis i lærefaget og vil derfor oppfylle kriteriene for å få fritak fra yrkesfaglig fordypning som privatist. Se omtale under yrkesfaglig fordypning punkt 9.4 om hvordan dere skal føre dette.

Opplæringsloven §§ 3-5(praksiskandidater) og 4-1 (kandidater for fagbrev på jobb). Forskrift til opplæringsloven §§ 3-39 og 3-41 andre ledd.

9.9 Praksisbrevprøve for praksisbrevkandidater

De som avslutter opplæringen som praksisbrevkandidat, får ikke vitnemål, men kompetansebevis. På kompetansebeviset fører dere praksisbrevprøve for praksisbrevkandidater med samme fagkode som for fag-/svenneprøve i det lærefaget opplæringskontrakten dekker. Dere fører karakterer som for fag-/svenneprøve og FAM53 «Praksisbrevprøve». Dere fører VMM23 «Se vedlegg». Vedlegget vil være den lokale praksisbrevlæreplanen i faget som praksisbrevkandidaten har hatt opplæring i. Dere kan ikke føre FAM53 på vitnemål.

Forskrift til opplæringsloven § 3-46.

9.10 Kompetanseprøve for lærekandidater

De som avslutter opplæringen som lærekandidat, får ikke vitnemål, men kompetansebevis. På kompetansebeviset fører dere kompetanseprøve for lærekandidater med samme fagkode som for fag-/svenneprøve i det lærefaget opplæringskontrakten dekker. Dere fører karakterer som for fag-/svenneprøve og FAM31 «Kompetanseprøve». Dere fører VMM23 «Se vedlegg» og i vedlegget fører dere opplæringsmålene som er fastsatt for lærekandidaten. Dere kan ikke føre FAM31 «Kompetanseprøve» på vitnemål.

Lærekandidater med spesialundervisning

Lærekandidaten har rett til opplæring i samsvar med opplæringskontrakten. Lærekandidater som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet har rett til spesialundervisning etter kapittel 5 i loven. Det «ordinære opplæringstilbudet» vil for lærekandidater være den reduserte læreplanen med et utvalg av målene. Dersom en lærekandidat har mottatt spesialundervisning fører dere VMM26 «Eleven har enkeltvedtak om spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-1, og avvik fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet i ett eller flere fag» på kompetansebeviset. Merk at det er ikke noe automatikk i at en lærekandidat også har spesialundervisning.

Opplæringsloven § 4-2 og kapittel 5. Forskrift til opplæringsloven § 3-46.

9.11 Dokumentasjon av læretid som ikke er fullført

Dersom lærekontrakten og opplæringskontrakten blir hevet fører dere på kompetansebeviset VMM29 «Lærlingen/praksisbrevkandidaten/lærekandidaten har i <åååå> gjennomført <antall> måneder av en fastsatt kontraktstid på <antall> måneder i <navn faget>». Vitnemålsmerknaden viser hvor mye av læretiden som er fullført. På kompetansebeviset fører dere programområdekode på ordinær måte for det programområdet lærekontrakten/opplæringskontrakten gjelder.

Dere fører på samme måte når læretiden er utløpt uten at lærlingen går opp til fag-/svenneprøve. Gjennomført antall måneder og antall måneder fastsatt kontraktstid blir i slike tilfeller lik.

Når en lærekontrakt eller opplæringskontrakten blir hevet, skal lærebedriften skrive ut en attest for den delen av kontraktstiden som er gjennomført.

Opplæringsloven § 4-6.