Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet 2017

9 Yrkesfaglige utdanningsprogram

9.1 Fullført og bestått læretid og vitnemål

 

Fullført og bestått fagopplæring gir rett til fag- og svennebrev og vitnemål. Det forutsetter både at læretid er fullført og at fag-/svenneprøve er bestått. Dato for når dette er oppfylt, angir dere som egen vitnemålsmerknad, VMM31 «Bestått fagopplæring <dd.mm.åååå>».

Forskrift til opplæringsloven §§ 3-42 og 3-68.

9.2 Unntak fra kravet om bestått i alle fag for å få vitnemål

 

Elever og lærlinger i yrkesfaglige utdanningsprogram som har fullført, men ikke bestått inntil to av fellesfagene, kan likevel på visse vilkår få vitnemål som gir yrkeskompetanse. Når rektor har vurdert og godkjent at vilkårene er til stede, fører dere for aktuelle fag FAM37 «Unntak § 3-44 forskr. oppl.». Dere kan bare føre fagmerknaden i merknadsrubrikken i inntil to fellesfag som har karakteren 1 (en). Eksempelvis vil norsk hovedmål skriftlig og norsk hovedmål muntlig (norskfaget) være ett fag. Dette unntaket gjelder ikke for fag med «Ikke vurderingsgrunnlag» (IV) i karakterrubrikken. Se punkt 1.4 som gjelder unntak fra kravet til bestått i alle fag for å få fag- og svennebrev.

Forskrift til opplæringsloven § 3-44.

9.3 Kryssløp og omvalg - halvårsvurdering og sluttvurdering

 

Vg1 blir «høyeste nivå» for opplæringen i fremmedspråk fellesfag for elever som iht. tilbudsstrukturen går kryssløp fra Vg1 studieforberedende utdanningsprogram til Vg2 yrkesfaglige programområder. Dette fører dere på dokumentasjonen med språkets fagkode, omfang for Vg1, stiplet linje i rubrikken for standpunkt- og eksamenskarakter og FAM12 «Karakter føres ikke». Det samme gjelder for «Treningslære 1» på Vg1 ved kryssløp fra idrettsfag Vg1 til IKT-servicefag. Eleven må ha hatt en halvårsvurdering med karakter for at dere kan føre på denne måten. Det er ikke et krav om at dette må være en bestått karakter, men elever med «Ikke vurderingsgrunnlag» (IV) kan ikke få ført faget med FAM12. I rubrikken år skal det stå det året opplæringen i faget ble avsluttet.

For elever som har gått Vg1 musikk, dans og drama eller Vg1 idrett, og som går kryssløp, skal dere føre 56-timersfaget som erstatter kroppsøving på dokumentasjonen. Disse elevene skal da bare ha 56 timer kroppsøving (noe som krever lokal endring av timetall).

Elever fra studieforberedende utdanningsprogram har avsluttet norsk, samisk og engelsk på Vg1 når de tar kryssløp til Vg2 yrkesfag. Dere skal ved slike kryssløp føre fagene med fagkoder og standpunktkarakter fra Vg1 studieforberedende utdanningsprogram. Det samme vil gjelde elever som tar omvalg fra studieforberedende til et yrkesfaglig løp og som får fritak fra fellesfagene som er avsluttet i studieforberedende løp.

9.4 Yrkesfaglig fordypning

Yrkesfaglig fordypning (YFF) fører dere på samme måte som andre fag: omfang, gitte fagkoder og standpunktkarakter. Dere fører i tillegg på kompetansebevis FAM03 «Jf. vedlegg». Vedlegget skal inneholde den lokale læreplanen i yrkesfaglig fordypning. I tillegg skal dere legge ved en dokumentasjon av arbeid eleven har utført underveis i opplæringen. Denne dokumentasjonen av arbeid må ikke skrives ut på blankett for kompetansebevis, men må merkes på samme måten som for dokumentasjon fra andre instanser, se omtale av vedlegg til kompetansebevis og vitnemål. Når en lærekontrakt blir inngått, skal vedleggene kunne vises frem. Dere skal ikke føre slik fagmerknad og ha slike vedlegg når dere fører vitnemål.

Når yrkesfaglig fordypning er brukt til å ta relevante fellesfag fra Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, fellesfag i fremmedspråk eller programfag fra studieforberedende utdanningsprogram, fører dere disse fagene med ordinære fagkoder og fagtyper for det enkelte faget. Det samme gjelder dersom det er tatt hele programfag (enkeltfag) fra Vg3 i skole fra yrkesfaglige utdanningsprogram. Fellesfag og programfag fra studieforberedende utdanningsprogram skal ha standpunktvurdering på det nivå læreplanen i faget angir.

Dere skal føre «Fritatt» i rubrikken for eksamenskarakter og FAM03 «Jf. vedlegg» for privatister som oppfyller kravene til yrkesfaglig fordypning ved å dokumentere praksis i et relevant yrkesfag. I rubrikken for eksamensform fører dere stiplet linje. I rubrikken år fører dere det året praksisen ble godkjent av fylkeskommunen. Vedlegget skal gi opplysninger om hvilket yrkesfag det gjelder og hvilket omfang praksisen har hatt. Dere skal benytte samme fagkoder for privatister som for elever i yrkesfaglig fordypning.

En elev som har tatt to forskjellige programområder på samme nivå, f.eks. to Vg1 på grunn av omvalg (jf. artikkel om omvalg*), vil ha dobbelt opp med faget yrkesfaglig fordypning, knyttet til hvert sitt programområde. På vitnemålet fører dere yrkesfaglig fordypning på ordinær måte for det programområdet som inngår i et treårig (ev. fireårig) opplæringsløp. For yrkesfaglig fordypning som tilhører det andre programområdet fører dere FAM42 «Gjelder <Programområdekode>» og fagkode YFF4190 dersom dette gjelder Vg1, eller fagkode YFF4290 dersom det gjelder Vg2. Dere kan ikke benytte FAM03 «Jf. vedlegg». Dere setter riktig omfang lokalt. På vitnemål skal dere føre VMM32, jf. omtale under om fag utover minstekravet punkt 4.2. Dersom eleven ved omvalg søker om å få faget yrkesfaglig fordypning godkjent som «likeverdig med», trenger ikke eleven å ta faget på samme trinn om igjen. Unntak er omvalg på Vg2 til bygg- og anleggsteknikk og design og håndverk. Her er det presisert i forskrift om yrkesfaglig fordypning at for disse utdanningsprogrammene skal yrkesfaglig fordypning på Vg2 bare brukes til opplæring i kompetansemål fra læreplanene fra eget utdanningsprogram. Her er det ikke en automatikk i at faget regnes som «likeverdig med» i og med at det er et spesifikt krav om innholdet i faget. Se punkt 7.5 om godkjenning av fag.

Yrkesfaglig fordypning ført med YFF4190 eller YFF4290 vil ikke bli regnet med i kravet til omfang i yrkesfaglig fordypning for de programområdene som inngår i kravene til et treårig (ev. fireårig) opplæringsløp.

Forskrift om yrkesfaglig fordypning (er en del av Læreplanverket for Kunnskapsløftet).

Forskrift til opplæringsloven § 1-16.

* Her er lenke til artikkelen:

https://www.udir.no/eksamen-og-prover/dokumentasjon/vitnemal-og-kompetansebevis/omvalg-i-videregaende-opplaring/

 

 

9.5 Opplæring i programfag i bedrift som ordinært gis i skole

 

Der lærekontrakten fastsetter at det er bedriften som gir opplæring i programfagene som for Vg1, Vg2 og eventuelt Vg3 ordinært gis i skole, skal dere ikke føre standpunktkarakter i programfagene. Lærlingen skal i stedet opp til en sentralt gitt skriftlig prøve (eksamen) som sensureres lokalt. Bestått eksamen fører dere på vitnemålet/kompetansebeviset med fastsatt fagkode. Når eksamen er bestått, fører dere programfagene for Vg1, Vg2 og ev. Vg3 i skole med omfang, fagkode og med «Fritatt» i karakterrubrikken for standpunktkarakter (ordinær tverrfaglig praktisk eksamen på Vg2 fører dere ikke). For hvert av disse programfagene fører dere FAM38 «Jf. § 3-54 forskr. oppl.»

Lærlingene er fritatt fra fagene kroppsøving og yrkesfaglig fordypning når opplæringen i programfagene skjer i bedrift. Det samme gjelder lærlinger som følger fastsatte særløp i tilbudsstrukturen (1+3). Disse lærlingene får ikke vurdering i felles programfag på Vg1 og/eller Vg2 og må ta en egen teoriprøve.

For kroppsøving fører dere «Fritatt» i karakterrubrikken for standpunktkarakter og FAM01 «Fritatt fra opplæring». Fritak i yrkesfaglig fordypning fører dere på samme måte som programfagene. I rubrikken år fører dere i alle disse tilfellene det året som den sentralt gitte eksamenen ble avlagt.

Lærlinger som ikke består skriftlig eksamen, har rett til å få utstedt kompetansebevis når de har fullført opplæring i bedrift. Dere kan i slike tilfeller føre fritak fra kroppsøving og yrkesfaglig fordypning som beskrevet ovenfor. I rubrikken år fører dere det året eksamenen ble avlagt i disse fagene. Dere kan bare føre fritak fra programfag når skriftlig eksamen er bestått. Dersom eksamen ikke er bestått, skal dere i stedet føre på kompetansebeviset VMM14 «Opplæring i programfag inngår i lærekontrakten/opplæringskontrakten». Etter reglene vil lærlingen i slike tilfeller heller ikke ha avlagt fag- eller svenneprøven. Dere skal da også føre VMM29 i samsvar med retningslinjene for føring av «dokumentasjon av læretid som ikke er fullført» punkt 9.9.

Forskrift til opplæringsloven §§ 6A-7 og 3-54. Rundskriv Udir-1-2016.

9.6 Tekniske allmennfag (TAF) og Yrkes- og studiekompetanse (YSK)

 

Enkelte fylkeskommuner tilbyr et opplæringsløp i TAF/YSK som gir både yrkeskompetanse og generell studiekompetanse. TAF/YSK-løpet er definert som et fireårig opplæringsløp som kombinerer fagopplæring med generell studiekompetanse. Også i lærefag der læreplanen i henhold til tilbudsstrukturen forutsetter lengre opplæringstid enn to år, for eksempel automatiseringsfaget, skal opplæringsløpet defineres som et TAF/YSK-løp. Det er kun de yrkesfaglige løpene med opplæringstid i bedrift som er inkludert i TAF/YSK. Hvilke fag som har læretid i bedrift, er beskrevet i læreplanen for det enkelte fag. Vitnemålet for TAF/YSK skal angi begge kompetansene.

Fellesfag og programfag som er tatt ut over nasjonalt fastsatt fag- og timefordeling for et yrkesfaglig løp, fører dere som angitt under fag ut over minstekravet i punkt 4.2. I tillegg fører dere vitnemålsmerknad VMM28 «Den fireårige opplæringen er gjennomført i nært samarbeid mellom skole og bedrift etter modell for «TAF/YSK», jf. vedlegg.»

Dere må i tillegg søke om dispensasjon (se punkt 12.1 om dispensasjoner) dersom eleven mangler kroppsøving (KRO1005) og føre dette med VMM 17-19. Utdanningsdirektoratet forlenger dispensasjonsordningen i TAF/YSK for kroppsøvingsfaget. Det er ikke planlagt nye retningslinjer for TAF/YSK på nåværende tidspunkt, men vi viser til Samfunnskontrakten for flere læreplasser hvor det fremgår at man vil «Sikre videreføring av TAF/YSK-ordningen gjennom en formalisering av denne».

Forskrift til opplæringsloven § 6A-7 bokstav d.

9.7 Flyfagene

 

Når elevene tar flytekniske fag på Vg3, skal dere føre FLY3XXX.

Når elevene tar avionikerfaget på Vg3, skal dere føre AVI3XXX.

Selv om noen av våre fagkoder viser til den samme kompetansen i det internasjonale systemet, skal dere likevel føre kode knyttet til programområde. Eksempelvis
viser kodene AVI3011 og FLY3013 samme kompetanse som Part66-10E og kodene AVI3010 og FLY3012 viser til samme kompetanse som Part66-10.

 

9.8 Praksiskandidater

 

Praksiskandidater trenger ikke å ha bestått fellesfagene for å få fag- eller svennebrev. Dette gjelder særlig for denne ordningen, og som en konsekvens av det vil praksiskandidatene få utstedt fag- og svennebrev sammen med kompetansebevis. Med unntak av praksiskandidatordningen, vil det ikke være mulig å få utstedt fag- og svennebrev uten at kravene til fag- og svennebrev er oppfylt. Praksiskandidater som har bestått fag- eller svenneprøven og obligatorisk eksamen, får i tillegg til fag- eller svennebrev et kompetansebevis som dokumenterer dette. Dere fører det programområdet for opplæring i bedrift som fag-/svenneprøven og eksamenene gjelder. Noen praksiskandidater må også ta en eksamen som dekker programfagene på Vg1, Vg2 og eventuelt Vg3 i skole (gjelder særskilte lærefag). I slike tilfeller fører dere også de programområdene en slik eksamen dekker.

Praksiskandidater kan få vitnemål med yrkeskompetanse dersom de i tillegg har bestått fellesfagene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Når vilkårene for å få vitnemål er oppfylt, fører dere programfagene for Vg1, Vg2 og ev Vg3 i skole med omfang, fagkode og med «Fritatt» i karakterrubrikken for standpunktkarakter. For hvert av disse programfagene fører dere FAM40 «Jf. oppl. § 3-5 forskr. § 3-55». I rubrikken år fører dere det året den obligatoriske eksamenen er bestått. Dere fører ikke ordinær tverrfaglig praktisk eksamen på Vg2, praksiskandidaten skal i stedet opp til en skriftlig sentralt gitt eksamen. Praksiskandidater har relevant praksis i lærefaget og vil derfor oppfylle kriteriene for å få fritak fra yrkesfaglig fordypning som privatist. Se omtale under yrkesfaglig fordypning punkt 9.4 om hvordan dere skal føre dette.

Opplæringsloven § 3-5. Forskrift til opplæringsloven §§ 3-42, 3-55 og 3-67 femte ledd.

9.9 Praksisbrevprøve for praksisbrevkandidater

 

De som avslutter opplæringen som praksisbrevkandidat, får ikke vitnemål, men kompetansebevis. På kompetansebeviset fører dere praksisbrevprøve for praksisbrevkandidater med samme fagkode som for fag-/svenneprøve i det lærefaget opplæringskontrakten dekker. Dere fører karakterer som for fag-/svenneprøve og FAM53 «Praksisbrevprøve». Dere fører VMM23 «Se vedlegg». Vedlegget vil være den lokale praksisbrevlæreplanen i faget som praksisbrevkandidaten har hatt opplæring i. Dere kan ikke føre FAM53 på vitnemål.

Forskrift til opplæringsloven § 3-49.

9.10 Kompetanseprøve for lærekandidater

 

De som avslutter opplæringen som lærekandidat, får ikke vitnemål, men kompetansebevis. På kompetansebeviset fører dere kompetanseprøve for lærekandidater med samme fagkode som for fag-/svenneprøve i det lærefaget opplæringskontrakten dekker. Dere fører karakterer som for fag-/svenneprøve og FAM31 «Kompetanseprøve». Dere fører VMM23 «Se vedlegg» og i vedlegget fører dere opplæringsmålene som er fastsatt for lærekandidaten. Dere kan ikke føre FAM31 «Kompetanseprøve» på vitnemål.

Lærekandidater med spesialundervisning

Lærekandidaten har rett til opplæring i samsvar med opplæringskontrakten. Lærekandidater som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet har rett til spesialundervisning etter kapittel 5 i loven. Det «ordinære opplæringstilbudet» vil for lærekandidater være den reduserte læreplanen med et utvalg av målene. Dersom en lærekandidat har mottatt spesialundervisning fører dere VMM26 «Eleven har enkeltvedtak om spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-1, og avvik fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet i ett eller flere fag» på kompetansebeviset. Merk at det er ikke noe automatikk i at en lærekandidat også har spesialundervisning.

Opplæringsloven § 4-2 og kapittel 5. Forskrift til opplæringsloven § 3-49.

9.11 Dokumentasjon av læretid som ikke er fullført

Dersom lærekontrakten og opplæringskontrakten blir hevet fører dere på kompetansebeviset VMM29 «Lærlingen/praksisbrevkandidaten/lærekandidaten har i <åååå> gjennomført <antall> måneder av en fastsatt kontraktstid på <antall> måneder i <navn faget>». Vitnemålsmerknaden viser hvor mye av læretiden som er fullført. På kompetansebeviset fører dere programområdekode på ordinær måte for det programområdet lærekontrakten/opplæringskontrakten gjelder.

Dere fører på samme måte når læretiden er utløpt uten at lærlingen går opp til fag-/svenneprøve. Gjennomført antall måneder og antall måneder fastsatt kontraktstid blir i slike tilfeller lik.

Når en lærekontrakt eller opplæringskontrakten blir hevet, skal lærebedriften skrive ut en attest for den delen av kontraktstiden som er gjennomført.

Opplæringsloven § 4-6.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!