Fakta om grunnskolen 2022–2023

Det er flere elever i grunnskolen, færre skoler og flere lærere enn forrige skoleår. De aller fleste elever i grunnskolen har tilgang til egen digital enhet. Dette viser nye tall fra skolene gjennom Grunnskolens Informasjonssystem (GSI).

Noen hovedfunn

• Det er 636 934 elever i grunnskolen og 2 748 skoler.
• Det er 20 færre skoler i år enn forrige skoleår.
• 5,6 prosent av lærerne oppfyller ikke kompetansekravene for tilsetting.
• Andelen elever med spesialundervisning er over tre ganger så høy på 10. trinn som på 1. trinn.
• 6,8 prosent av elevene får særskilt norskopplæring.
• Ni av ti elever i grunnskolen har tilgang til egen digital enhet.

Høsten 2022 er det 636 900 elever i grunnskolen. Det er 2 260 flere elever enn i 2021. Økningen av elever, kommer altså etter flere år med nedgang i elevtallet. Denne økningen kan ses i sammenheng med den økende flyktningstrømmen fra Ukraina det siste året.

Det er 2 741 grunnskoler i Norge. Dette er 20 færre enn i 2021–2022. Det er særlig skoler med under 100 elever det blir færre av. 20 færre skoler betyr ikke at det er lagt ned 20 skoler, da tallet ikke sier noe om hvor mange nye skoler som er opprettet eller hvor mange skoler som faktisk er lagt ned. Vi publiserer et eget notat om skolenedleggelser i løpet av våren 2023 hvor vi vil gå i dybden på disse tallene.

Skolene blir større

Det har i snitt blitt 25 flere elever per skole i løpet av de siste 10 årene, og skoleåret 2022–2023 er det 232 elever per skole. 

Det er 470 flere årsverk til undervisning i grunnskolen sammenliknet med forrige skoleår.

Siden 2014 har det blitt 5 700 flere årsverk til undervisning. Økningen kommer som følge av midlene som er bevilget til flere lærere de siste syv skoleårene, og er størst på 1.-4. trinn.

89 prosent av offentlige grunnskoler oppfyller lærernormen på 1.–4. trinn skoleåret 2022–2023. På 5.–7. trinn oppfyller 96 prosent av skolene kravet, mens 92 prosent oppfyller på 8.–10. trinn. Dette er omtrent på nivå med i fjor.

Nesten 6 prosent av lærerne oppfyller ikke kompetansekravene

Andelen lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting har vært stabil de siste fem årene og ligger på 5,6 prosent. Også andelen undervisningstimer gitt av lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting har holdt seg stabil de siste fem årene. 4,4 prosent av undervisningstimene blir i dette skoleåret gitt av lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting.

Færre lærere enn før mangler fordypning

For lærere som underviser i norsk, matematikk, engelsk, samisk og norsk tegnspråk, er det et kompetansekrav om 30 studiepoeng på barnetrinnet og 60 på ungdomstrinnet.

14 prosent av norsklærerne, 18 prosent av matematikklærerne og 29 prosent av engelsklærerne oppfyller ikke kompetansekravet for fagene de underviser i.

Engelsk på 1.–7. trinn skiller seg ut med en særlig høy andel lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for å undervise i faget med 33 prosent.

Dersom alle lærere som ikke oppfyller kompetansekravet for undervisning i norsk, matematikk og engelsk skulle ta videreutdanning, vil det være behov for 18 105 plasser til videreutdanning for lærere. 

Andelen elever som får spesialundervisning har vært stabil på litt under 8 prosent de siste årene. I skoleåret 2022-2023 får 7,8 prosent spesialundervisning, 67 prosent av disse er gutter. Kjønnsfordelingen på rundt 67 prosent gutter med spesialundervisning, og 33 prosent jenter, har vært lik de siste ti årene.

Andelen elever som får spesialundervisning, er høyere på privatskoler enn på offentlige skoler. På private skoler er andelen 10 prosent. Total andel elever med spesialundervisning er over tre ganger så høy på 10. trinn som på 1.trinn. Fra 7. trinn til 8. trinn er det en nedgang, før andelen igjen stiger.

Halvparten av elevene får spesialundervisningen hovedsakelig i klassen. Det har vært en jevn økning i andelen elever som får spesialundervisning i den ordinære klassen de siste årene. I 2013–2014 var andelen 28 prosent.

6,8 prosent av elevene får særskilt norskopplæring, som er høyere enn forrige skoleår. Andelen har gått gradvis nedover de siste 5 skoleårene, men har i år gått opp.

6 600 elever får særskilt norsk i egne innføringsgrupper. Det er nesten dobbelt så mange som i forrige skoleår, noe som må sees i sammenheng med de mange flyktningene som har kommet fra Ukraina. Per oktober 2022 er det registrert ca. 6 000 flyktninger fra Ukraina i grunnskolealder (IMDI, 2022).

De siste årene har det vært en nedgang i andelen elver som får særskilt norskopplæring i egne undervisningsgrupper. Denne andelen har gått kraftig opp i år, noe som også må ses i sammenheng med flyktningstrømmen fra Ukraina.

Elever som har rett til særskilt norskopplæring, har også, etter behov, rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Av elevene som får særskilt norskopplæring, får 26 prosent annen særskilt språkopplæring i tillegg. Det utgjør 11 400 elever.

Økning i antall barn med særskilt språkopplæring i/på ukrainsk

Det er registrert 1 280 elever med ukrainsk som morsmål som får tospråklig opplæring og/eller morsmålsopplæring.  Det utgjør 11 prosent av alle elevene som får morsmålsopplæring og/eller tospråklig opplæring. Skoleåret 2021–2022 var det bare 14 elever med ukrainsk som morsmål i denne gruppen.

Andelen elever som får opplæring på nynorsk har gått ned fra 12,5 prosent i 2013–2014 til 11,5 prosent i 2022–2023. Møre og Romsdal har flest elever med nynorsk som opplæringsform med 48,3 prosent. I Vestland har 48,0 prosent av elevene nynorsk som opplæringsform og i Rogaland er det 22,0 prosent.

1,2 prosent har ikke opplæring verken på bokmål eller nynorsk. Disse får opplæring på enten samisk eller et annet språk.

Elever på 8.–10. trinn kan velge mellom 16 ulike valgfag. Over halvparten av elevene velger ett av de tre mest populære valgfagene: fysisk aktivitet og helse, friluftsliv og design og redesign. I Vestfold og Telemark tar hele 35 prosent av ungdomsskoleelevene fysisk aktivitet og helse.

Ikke alle ungdomsskoler tilbyr alle valgfagene. Gjennomsnittlig gir skolene opplæring i fem ulike valgfag, men 8 prosent av skolene gir opplæring i kun ett valgfag. 39 prosent gir opplæring i syv eller flere valgfag. Det er spesielt de store skolene som tilbyr opplæring i flere valgfag. Skolene med 300 ungdomsskoleelever eller flere, tilbyr i snitt 9 valgfag. Skolene med 100 ungdomsskoleelever eller færre, tilbyr i snitt 3 valgfag.

Ni av ti elever i offentlige grunnskoler har tilgang til egen digital enhet, mens syv av ti elever i på private skoler har samme tilgang.

Høyest andel elever med egen digital enhet finner vi i Viken fylke. Her har 95 prosent av elevene egen digital enhet. Andelen elever som ikke har tilgang på egen digital enhet er høyest i Vestland. Av de fem største kommunene i Norge er det Bærum som har flest elever med egen digital enhet med 95 prosent, mens Trondheim har færrest med 53 prosent. I Oslo har 91 prosent av elevene tilgang til egen digital enhet, mens i Stavanger ligger tallet på 90 prosent og i Bergen på 69.

Jo eldre elevene blir, jo mer vanlig er det at de har tilgang på egen digital enhet. 12 prosent av alle førsteklassingene har ikke tilgang på en digital enhet, mens for 10. trinn er andelen kun 1 prosent.

Nettbrett er den mest utbredte digitale enheten for elever i grunnskolen. Det er spesielt elevene på småtrinnene som har en-til-en tilgang på nettbrett. På mellomtrinnet er Chromebook mest vanlig, mens de eldste elevene bruker mest bærbar PC eller MAC.

92 prosent av skolene har en beredskapsplan for å dekke alvorlige skolehendelser, og 59 prosent av skolene har holdt, eller planlegger å holde beredskapsøvelse i løpet av skoleåret.
I Oslo har 96 prosent av skolene en beredskapsplan, mens tallet er lavest i Møre og Romsdal med 82 prosent.

De store skolene har oftere beredskapsplan enn de små skolene. Dette kan være en av årsakene til at Oslo har flere skoler med en beredskapsplan enn Møre og Romsdal. Gjennomsnitt skolestørrelse på en skole i Oslo er 428 elever, mens den er 175 i Nordland.

Kommunene har ansvar for å tilby minst åtte timer leksehjelp hver uke, fordelt på 1.-10. trinn. Vi ser at det er størst andel elever som deltar i leksehjelpsordningen på 3.-7. trinn. Andelen elever som deltar i leksehjelp har gått ned fra 20 prosent i 2011-2012 til i underkant av 16 prosent i 2022-2023, men har vært stabil de siste tre årene.

270 elever møtte ikke opp ved skolestart i 2022, noe som er 42 flere elever enn forrige skoleår. Antallet elever som ikke møter opp til skolestart har økt de siste årene. En årsak til dette kan være at elevene har flyttet til utlandet uten at dette er fanget opp av skolen.  (Opinion 2020).