Tall og analyse av barnehager 2018

Barn i barnehagen

Det går 278 578 barn i barnehage viser tall for 2018. Det er 3000 færre barn enn i 2017. I gruppen 1-5 år går 91,7 prosent av barna i barnehagen. Det er en økning på 0,4 prosent siden 2017. 

96 prosent av barna som går i barnehage har heltidsplass, og andelen har økt gradvis de siste årene. Heltidsplass betyr avtalt opphold på minst 41 timer i uken. 


Flere tall om barn i barnehage ligger på udir.no/statistikk.

Dekningsgraden har økt

91,7 prosent av barn mellom 1 og 5 år går i barnehage i 2018. Det er en svak økning fra 2017. Den største økningen er blant ett-åringer. 

Tabell 1 Andel barn i barnehage 
Alder20142015201620172018
0 år 3,6 3,7 4,0 3,9 4,0
1 år 68,5 69,7 71,7 72,1 73,2
2 år 91,3 91,6 92,3 92,9 93,2
3 år 95,5 95,7 95,9 96,1 96,4
4 år 97,0 96,9 97,2 97,3 97,2
5 år 97,5 97,3 97,5 97,6 97,6
           
1-5 år 90,2 90,4 91,1 91,3 91,7
1-2 år 80,1 80,7 82,0 82,5 83,4

Flere minoritetsspråklige barn i barnehage

Det er 50 900 minoritetsspråklige barn i barnehage i 2018, en økning på 4,6 prosent fra 2017. De siste fem årene har det vært en jevn økning i minoritetsspråklige barn i barnehage i alle aldersgrupper.

82,8 prosent av innvandrerbarn går i barnehage (SSB) i 2018. Det er en økning på 2,5 prosentpoeng fra 2017.

 

Definisjoner - minoritetsspråklige barn og innvandrerbarn

Minoritetsspråklige barn er definert ved at både barnet og barnets foresatte har et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk. 

Innvandrerbarn Antall barn 1-5 år med innvandrerbakgrunn, eksklusive barn med landbakgrunn fra Danmark, Sverige, Irland, Storbritannia, USA, Australia og New Zealand. Omfatter innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (SSB).

Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn: Minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år eksklusive utvalgte land (SSB).

 

 Tabell 2. Antall minoritetsspråklige barn i barnehage.
År20142015201620172018

Totalt

41 265

43 429

46 329

48 716

50 945

Totalt er 18 prosent av barn i barnehagen minoritetsspråklige. De fleste av de 10 største kommunene ligger over landsgjennomsnittet. Drammen og Oslo har størst andel minoritetsspråklige barn i barnehage.

 

Tabell 3. Minoritetsspråklige barn i de 10 største kommunene. 2018.
 Minoritetsspråklige barn i barnehageBarn i barnehage totaltAndel

Bergen

2652

15 144

18 %

Bærum

1437

7583

19 %

Drammen

1208

3477

35 %

Fredrikstad

860

3756

23 %

Kristiansand

859

4927

17 %

Oslo

11 104

36 915

30 %

Sandnes

1000

4857

21 %

Stavanger

1532

7433

21 %

Tromsø

571

4319

13 %

Trondheim

1636

10 746

15 %

Nasjonalt

50 945

278 578

18 %

Det er flere minoritetsspråklige barn i kommunale barnehager enn i private. I private barnehager er 14 prosent av barna minoritetsspråklige, mens andelen er 22 prosent i kommunale barnehager.

11 600 minoritetsspråklige barn får styrket norskopplæring. 

11 600 minoritetsspråklige barn i barnehage får styrket norskopplæring i form av ekstra personalressurser. Det utgjør 23 prosent av de minoritetsspråklige barna som går i barnehage. 

7 av 10 barn som får spesialpedagogisk hjelp er gutter

I 2018 fikk 8800 barn spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Det tilsvarer 3,2 prosent av barna i barnehagen. Det har vært en svak, men jevn økning i andelen barn som får spesialpedagogisk hjelp de siste fem årene. 

Tabell 4. Antall og andel barn som får spesialpedagogisk hjelp.
 20142015201620172018

Antall barn med enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp

7799

7950

8290

8674

8813

Andel av alle barn i barnehage

2,7 %

2,8 %

2,9 %

3,1 %

3,2 %

71 prosent av de som får spesialpedagogisk hjelp i barnehagen er gutter. Overvekten av gutter er større i aldersgruppen 3-5 år enn for de yngste barna. 2018 er første gang vi samler inn tall på spesialpedagogisk hjelp fordelt på kjønn.


Andelen barn som får spesialpedagogisk hjelp øker med alder. 6,1 prosent av 5-åringer i barnehagen får spesialpedagogisk hjelp. Til sammenligning får bare 3,7 prosent av elevene på 1.trinn spesialundervisning (GSI 2018). 

Tabell 5. Andel barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen.
0-1 år2 år3 år4 år5 år6 årTotalt

0,4 %

1,0 %

2,6 %

4,4 %

6,1 %

76,1 %

3,2 %

Blant 6-åringer, barn med utsatt skolestart, får 76,1 prosent spesialpedagogisk hjelp.

148 barn som ikke går i barnehage fikk spesialpedagogisk hjelp i 2018, en nedgang på 95 barn fra 2016. Blant disse er det flest 1- og 2-åringer. 

Rett til spesialpedagogisk hjelp

Barnehageloven § 19 a slår fast at barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har særlige behov for det. Dette gjelder uavhengig av om barnet går i barnehage.

 

Ansatte i barnehager

I 2018 ble det utført 77 100 årsverk i barnehagene. De fleste årsverkene, 64 100 går til pedagogiske ledere og annen grunnbemanning.

Grunnbemanning er de som jobber direkte med barna. 

Flere årsverk i barnehagene

Det har vært en økning på nesten 3400 årsverk til stillingstypen pedagogiske leder fra 2017 til 2018. 10 prosent av de pedagogiske lederne (målt i årsverk) har dispensasjon fra utdanningskravet. Samtidig har det vært en nedgang på omtrent 2000 årsverk til annen grunnbemanning. Økningen i årsverk til grunnbemanning har ført til økt bemanningstetthet i barnehagen (Nye barnehagenormer - hva er status?). 

 

Hva betyr grunnbemanning?

De ansatte i barnehagen består av styrere, grunnbemanning og øvrige ansatte.   Grunnbemanningen består av pedagogiske ledere og andre ansatte som jobber direkte med alle barna i barnehagen. I tillegg til styrere og grunnbemanning er det ansatte som gir særskilt språkstimulering til minoritetsspråklige barn, ansatte som jobber med barn som krever ekstra ressursinnsats og andre ansatte som vaktmestere og merkantilt personale.

 

 

Tabell 6. Årsverk etter stillingskategori.
 Stilling20142015201620172018

Styrere

5043

4846

4803

4822

4783

Pedagogiske ledere

23 639

24 675

24 967

25 583

28 970

Annen grunnbemanning*

38 690

37 747

37 646

37 123

35 165

Årsverk til særskilt språkstimulering

435

384

387

403

399

Årsverk til barn som krever ekstra ressursinnsats

3795

3679

3984

4359

4566

Øvrige personale**

3394

3320

3242 

3244

3220

Totalt

74 998

74 647

75 033

75 534

77 101

Lærlinger

1670

1612

1728

1601

1 611

*For 2013-2016 er stillingene «assistent», «øvrig barnehagelærer» og «barne- og ungdomsarbeidere» slått sammen til kategorien «annen grunnbemanning».

**I øvrig personale inngår blant annet vaktmester, kjøkkenpersonale og merkantilt/ administrativt personale.

Definisjon av årsverk

Med ett årsverk menes den tid en fulltidsansatt i en barnehage arbeider,  det vil si 37,5 timer per uke i 12 måneder (iberegnet ferie). For deltidsstillinger regnes  arbeidstiden om til årsverk. Det kan for eksempel være stillinger med redusert timetall per uke eller arbeidsfri deler av året utover vanlig ferieavvikling. En stilling med arbeidstid for eksempel 25 timer per uke, registreres med 0,67 årsverk (25/37,5=0,67).  Antall årsverk er derfor ikke det samme som antall ansatte. Vikarer ved korte sykefravær eller annet kort fravær inngår ikke i beregningen av årsverk. 

Du finner mer statistikk om årsverk på udir.no/statistikk.

Nesten 4 av 10 ansatte er barnehagelærere

Det er totalt 40 prosent barnehagelærere i grunnbemanningen, i tillegg har 1 prosent annen pedagogisk utdanning som tilsvarer kravet til pedagogisk leder. 20 prosent er barne- og ungdomsarbeidere. Andelen med barnehagelærerutdanning er like høy i private og kommunale barnehager, mens andelen barne- og ungdomsarbeidere er vesentlig høyere i kommunale barnehager (udir.no/statistikk). I familiebarnehager er andelen barnehagelærere på 19 prosent. Nær en tredjedel av de ansatte har ikke høyere utdanning eller fagarbeiderutdanning, andelen er høyest i private barnehager.

 

Tabell 7. Utdanning blant ansatte i grunnbemanningen.
 201620172018

 

Årsverk

Andel

Årsverk

Andel

Årsverk

Andel

Barnehagelærer

23 479

37 %

23 938

38,2 %

25 511

39,8 %

Pedagogisk utdanning som tilsvarer utdanningskravet til pedagogisk leder

694

1 %

745

1,2 %

755

1,2 %

Annen pedagogisk utdanning*

*

0 %

1120

1,8 %

1326

2,1 %

Annen universitets- og høyskoleutdanning

2221

4 %

1247

2,0 %

1291

2,0 %

Barne- og ungdomsfagarbeiderfag

12 733

20 %

12 495

19,9 %

12 897

20,1 %

Annen fagarbeiderbakgrunn

1830

3 %

2818

4,5 %

3219

5,0 %

Annen bakgrunn

21 680

35 %

20 316

32,4 %

19 116

29,8 %

Totalt

62 637

 

62 637

 

64 114

 

*For 2016 finnes ikke en egen kategori «annen pedagogisk utdanning». Ansatte med annen pedagogisk utdanning ligger under «annen universitets- og høyskoleutdanning».

Tallene gjelder alle barnehagetyper.

 

Slik beregnes tallene for ansattes utdanning

Tallene for ansattes utdanning viser den høyeste fullførte utdanningen til ansatte i grunnbemanningen. Grunnbemanningen er de ansatte i barnehagen som jobber direkte med barna. Andelen beregnes ut fra årsverk til ansatte med ulik utdanningsbakgrunn i prosent av årsverk til grunnbemanning totalt.

Kategorien barnehagelærer brukes for barnehagelærerutdanning eller førskolelærerutdanning. Barnehagelærerutdanning inkluderer ikke ansatte med annen pedagogisk utdanning som tilsvarer utdanningskravet til styrer eller pedagogisk leder.

Barnehager

Det er 5788 barnehager i Norge, nesten 100 færre enn i 2017. Det blir først og fremst færre av de minste barnehagene, både familiebarnehager og ordinære barnehager med under 26 barn.

 

Tabell 8. Antall barnehager etter barnehagetype.

 Barnehagetype20142015201620172018

Ordinære*

5395

5338

5288

5226

5173

Familiebarnehager**

689

632

578

537

498

Åpne barnehager

121

117

114

113

117

Totalt

6205

6087

5980

5876

5788

*Inkluderer også barnehager som er kombinerte ordinære/familiebarnehager

**Inkluderer også barnehager som er kominerte åpne/ordinære

47 prosent av barnehagene er kommunale og 53 prosent er private. 50 prosent av barna går i kommunale barnehager.

 

Tabell 9. Antall barnehager etter eier (alle barnehagetyper).
 20142015201620172018

Kommunal

2886

2821

2774

2722

2695

Privat

3319

3266

3206

3154

3093

Totalt

6205

6087

5980

5876

5788

 

Kun 1 prosent av barna går i familiebarnehager

98,6* prosent av alle barn i barnehage går i en ordinær barnehage. Tallet på barn i familiebarnehage har gått ned flere år på rad. I 2018 gikk 3900 barn i familiebarnehage.  De fleste barn som går i familiebarnehage er under 3 år.

*rettet 01.04.2019

Tabell 10. Antall og andel barn i familiebarnehager 2014-2018.

Alder 20142015201620172018

Små barn (0-2 år)

3759

3298

3046

2895

2648

Store barn (3-6 år)

1388

1319

1421

1304

1216

Totalt

5147

4618

4467

4199

3864

Andel som går i familiebarnehage

1,8 %

1,7 %

1,6 %

1,5 %

1,4 %

 

Med gruppestørrelse menes hvor mange barn det vanligvis er i de stabile gruppene som en personalgruppe har ansvar for.

For de yngste barna (0–2 år) er den vanligste gruppestørrelsen 9 barn. For de eldste barna (3–5 år) er den 18. For aldersblandede grupper er også 18 barn den vanligste gruppestørrelsen. Gruppestørrelse sier ikke noe om hvor mange ansatte det er per barn, men om hvor mange andre barn det enkelte barn forholder seg mest til i det daglige

Det stor variasjon i gruppestørrelse. Blant annet ser vi at selv om 9 er vanligste gruppestørrelse for små barn, har nesten 1100 barnehager 14 barn eller flere i småbarnsgruppene. For barnehager med over 75 barn er 14 vanligste gruppestørrelse for små barn. For barnehager med over 100 barn er vanligste gruppestørrelse 24 for store barn.

 

Færre barn på venteliste

Per 15.12.2018 var det totalt 5395 barn på venteliste for å få barnehageplass. Det er 2162 færre enn i 2016. Barn på venteliste viser til barn det er søkt plass for, men som ikke har fått innvilget plass per 15. desember 2018.

Alle landets kommuner oppfyller retten til plass. 2400 av barna på venteliste er 0 år eller 1-åringer født etter fristen.

At et barn står på venteliste sier ikke noe om hvor lenge det er siden barnet har søkt om plass. Etterhvert som retten til plass er utvidet ser det ut til at søking og tildeling av plasser i større grad skjer fortløpende i stedet for at det er knyttet til et hovedopptak. Nesten alle kommuner har ulike varianter av supplerende opptak. 

Les mer om rett til plass på udir.no.

 

Tabell 11. Barn på venteliste per 15.12.
Alder0 år  1 år uten rett til plass  1 år med rett til plass  2 år  3 år  4 år  5 år Sum barn

2014

2398

1263

1882

1178

800

551

262

8334

2015

3883

1420

2017

1300

854

581

356

10 411

2016*

2790

1707

1189

1173

639

525

308

8331

2017**

2337

460

1492

835

486

333

219

6162

2018

2049

383

1225

755

449

326

208

5395

*Retten til plass ble utvidet til å gjelde 1-åringer født i september og oktober.

**Retten til plass ble utvidet til å gjelde 1-åringer født i november.

15 prosent av barnehagene har tatt stedlig tilsyn

44 prosent av barnehagene har hatt stedlig og/eller skriftlig tilsyn etter barnehagelovens § 16 i løpet av de siste tolv månedene. Dette er en nedgang på 5 prosentpoeng fra 2017. Det er nesten 600 flere private barnehager enn kommunale som har hatt tilsyn. 

Skriftlig tilsyn er når kommunen gjør vurderinger kun ved bruk av skriftlig dokumentasjon.

15 prosent av barnehagene har hatt stedlig tilsyn, som vil si at kommunen har gjennomført intervjuer eller vært på befaring i barnehagen. 

Stedlig tilsyn er når kommunen gjør intervjuer eller besøker barnehagen. 

Du finner statistikk om tilsyn i barnehager på udir.no/statistikk.

Hva er tilsyn?

Kommunen som barnehagemyndighet fører tilsyn med både kommunale og private barnehager. Det kan ha vært enten skriftlig tilsyn, stedlig tilsyn eller begge deler. Det samles ikke inn opplysninger om hvilke områder tilsynet er utført på eller hva som var resultatet av tilsynet.

At barnehagen har hatt tilsyn betyr at det finnes en tilsynsrapport som er tilgjengelig i kommunen. Om en barnehage har hatt tilsyn eller ikke sier ikke noe om kvaliteten ved barnehagen.

Stedlig tilsyn viser til tilsyn der kommunen har gjennomført intervjuer og/eller befaring for å supplere den skriftlige dokumentasjonen. Det samles ikke inn opplysninger om hvilke områder tilsynet er utført på eller hva som var resultatet av tilsynet.

Skriftlig tilsyn betyr at kommunen har gjort vurderinger utelukkende basert på skriftlig dokumentasjon. Det samles ikke inn opplysninger om hvilke områder tilsynet er utført på eller hva som var resultatet av tilsynet.

 

Mange friluftsbarnehager

1511 barnehager oppgir å ha en profil som legger føringer for det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Friluftsbarnehage er den vanligste profilen – totalt oppgir 479 barnehager at de er en friluftsbarnehage eller har en friluftsavdeling. Det utgjør 8 prosent av alle barnehager.

 

Foreldrebetaling og moderasjonsordninger

Foreldre skal ikke betalte mer enn maksprisen for en barnehageplass. For 2018 er maksprisen 2910 kroner per måned, og totalt 32 010 kroner per år. I tillegg til makspris kan barnehagen ta kostpenger som dekker mattilbudet i barnehagen. Det er også lovpålagt med søskenmoderasjon.

For å sikre at barn fra familier med lav inntekt har anledning til å gå i barnehage er det innført moderasjonsordninger. Ingen skal betale mer enn 6 prosent av inntekten til barnehagen. For 2018 gjelder denne ordningen for familier med en samlet inntekt under 533 500 kroner. Familier med inntekt under 450 000 kroner hadde også rett til 20 timer gratis tid i barnehagen per uke i 2018.

 

33 500 husholdninger har fått redusert foreldrebetaling grunnet lav inntekt

Alle kommuner følger det nasjonale minstekravet til redusert foreldrebetaling. I tillegg har en del kommuner mer generøse ordninger for husholdninger med lav inntekt.

Totalt 33 459 husholdninger har fått reduksjon i foreldrebetaling grunnet lav inntekt i 2018. Til sammen har 41 900 barn fått lavere oppholdsbetaling og 26 000 barn fått gratis kjernetid på grunn av lav inntekt. Det er 4500 flere husholdninger og nærmere 6200 flere barn som får inntekstredusert foreldrebetaling sammenlignet med 2017. Det er også 5000 flere barn som får gratis kjernetid i barnehage. 1868 barn har i tillegg friplass i barnehage. 

Kommunene brukte over 644 millioner kroner til redusert foreldrebetaling grunnet lav husholdningsinntekt i 2018. Det er 146 millioner kroner mer enn i 2017.

Søskenmoderasjon til 46 000 barn

88 prosent av kommunene har 30 prosent søskenmoderasjon for barn 2, som er kravet i forskrift. De andre kommunene har ordninger som går utover minimumskravet. 44 027 barn får søskenmoderasjon som barn nummer 2. og 2050 barn får søskenmoderasjon som barn nummer 3. Alle kommuner har 50 prosent eller høyere søskenmoderasjon for barn nummer 3, som er kravet i loven.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!