Tall og analyse av barnehager 2018

Det går 278 578 barn i barnehage viser tall for 2018. Det er 3000 færre barn enn i 2017. I gruppen 1-5 år går 91,7 prosent av barna i barnehagen. Det er en økning på 0,4 prosent siden 2017. 

96 prosent av barna som går i barnehage har heltidsplass, og andelen har økt gradvis de siste årene. Heltidsplass betyr avtalt opphold på minst 41 timer i uken. 

Flere tall om barn i barnehage ligger på udir.no/statistikk.

91,7 prosent av barn mellom 1 og 5 år går i barnehage i 2018. Det er en svak økning fra 2017. Den største økningen er blant ett-åringer. 

Det er 50 900 minoritetsspråklige barn i barnehage i 2018, en økning på 4,6 prosent fra 2017. De siste fem årene har det vært en jevn økning i minoritetsspråklige barn i barnehage i alle aldersgrupper.

82,8 prosent av innvandrerbarn går i barnehage (SSB) i 2018. Det er en økning på 2,5 prosentpoeng fra 2017.

Totalt er 18 prosent av barn i barnehagen minoritetsspråklige. De fleste av de 10 største kommunene ligger over landsgjennomsnittet. Drammen og Oslo har størst andel minoritetsspråklige barn i barnehage.

Det er flere minoritetsspråklige barn i kommunale barnehager enn i private. I private barnehager er 14 prosent av barna minoritetsspråklige, mens andelen er 22 prosent i kommunale barnehager.

11 600 minoritetsspråklige barn i barnehage får styrket norskopplæring i form av ekstra personalressurser. Det utgjør 23 prosent av de minoritetsspråklige barna som går i barnehage. 

I 2018 fikk 8800 barn spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Det tilsvarer 3,2 prosent av barna i barnehagen. Det har vært en svak, men jevn økning i andelen barn som får spesialpedagogisk hjelp de siste fem årene. 

71 prosent av de som får spesialpedagogisk hjelp i barnehagen er gutter. Overvekten av gutter er større i aldersgruppen 3-5 år enn for de yngste barna. 2018 er første gang vi samler inn tall på spesialpedagogisk hjelp fordelt på kjønn.

Andelen barn som får spesialpedagogisk hjelp øker med alder. 6,1 prosent av 5-åringer i barnehagen får spesialpedagogisk hjelp. Til sammenligning får bare 3,7 prosent av elevene på 1.trinn spesialundervisning (GSI 2018). 

Blant 6-åringer, barn med utsatt skolestart, får 76,1 prosent spesialpedagogisk hjelp.

148 barn som ikke går i barnehage fikk spesialpedagogisk hjelp i 2018, en nedgang på 95 barn fra 2016. Blant disse er det flest 1- og 2-åringer. 

I 2018 ble det utført 77 100 årsverk i barnehagene. De fleste årsverkene, 64 100 går til pedagogiske ledere og annen grunnbemanning.

Flere årsverk i barnehagene

Det har vært en økning på nesten 3400 årsverk til stillingstypen pedagogiske leder fra 2017 til 2018. 10 prosent av de pedagogiske lederne (målt i årsverk) har dispensasjon fra utdanningskravet. Samtidig har det vært en nedgang på omtrent 2000 årsverk til annen grunnbemanning. Økningen i årsverk til grunnbemanning har ført til økt bemanningstetthet i barnehagen (Nye barnehagenormer - hva er status?). 

Du finner mer statistikk om årsverk på udir.no/statistikk.

Det er totalt 40 prosent barnehagelærere i grunnbemanningen, i tillegg har 1 prosent annen pedagogisk utdanning som tilsvarer kravet til pedagogisk leder. 20 prosent er barne- og ungdomsarbeidere. Andelen med barnehagelærerutdanning er like høy i private og kommunale barnehager, mens andelen barne- og ungdomsarbeidere er vesentlig høyere i kommunale barnehager (udir.no/statistikk). I familiebarnehager er andelen barnehagelærere på 19 prosent. Nær en tredjedel av de ansatte har ikke høyere utdanning eller fagarbeiderutdanning, andelen er høyest i private barnehager.

Det er 5788 barnehager i Norge, nesten 100 færre enn i 2017. Det blir først og fremst færre av de minste barnehagene, både familiebarnehager og ordinære barnehager med under 26 barn.

47 prosent av barnehagene er kommunale og 53 prosent er private. 50 prosent av barna går i kommunale barnehager.

98,6* prosent av alle barn i barnehage går i en ordinær barnehage. Tallet på barn i familiebarnehage har gått ned flere år på rad. I 2018 gikk 3900 barn i familiebarnehage.  De fleste barn som går i familiebarnehage er under 3 år.

*rettet 01.04.2019

Per 15.12.2018 var det totalt 5395 barn på venteliste for å få barnehageplass. Det er 2162 færre enn i 2016. Barn på venteliste viser til barn det er søkt plass for, men som ikke har fått innvilget plass per 15. desember 2018.

Alle landets kommuner oppfyller retten til plass. 2400 av barna på venteliste er 0 år eller 1-åringer født etter fristen.

At et barn står på venteliste sier ikke noe om hvor lenge det er siden barnet har søkt om plass. Etterhvert som retten til plass er utvidet ser det ut til at søking og tildeling av plasser i større grad skjer fortløpende i stedet for at det er knyttet til et hovedopptak. Nesten alle kommuner har ulike varianter av supplerende opptak. 

Les mer om rett til plass på udir.no.

44 prosent av barnehagene har hatt stedlig og/eller skriftlig tilsyn etter barnehagelovens § 16 i løpet av de siste tolv månedene. Dette er en nedgang på 5 prosentpoeng fra 2017. Det er nesten 600 flere private barnehager enn kommunale som har hatt tilsyn. 

15 prosent av barnehagene har hatt stedlig tilsyn, som vil si at kommunen har gjennomført intervjuer eller vært på befaring i barnehagen. 

Du finner statistikk om tilsyn i barnehager på udir.no/statistikk.

1511 barnehager oppgir å ha en profil som legger føringer for det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Friluftsbarnehage er den vanligste profilen – totalt oppgir 479 barnehager at de er en friluftsbarnehage eller har en friluftsavdeling. Det utgjør 8 prosent av alle barnehager.

Foreldre skal ikke betalte mer enn maksprisen for en barnehageplass. For 2018 er maksprisen 2910 kroner per måned, og totalt 32 010 kroner per år. I tillegg til makspris kan barnehagen ta kostpenger som dekker mattilbudet i barnehagen. Det er også lovpålagt med søskenmoderasjon.

For å sikre at barn fra familier med lav inntekt har anledning til å gå i barnehage er det innført moderasjonsordninger. Ingen skal betale mer enn 6 prosent av inntekten til barnehagen. For 2018 gjelder denne ordningen for familier med en samlet inntekt under 533 500 kroner. Familier med inntekt under 450 000 kroner hadde også rett til 20 timer gratis tid i barnehagen per uke i 2018.

Alle kommuner følger det nasjonale minstekravet til redusert foreldrebetaling. I tillegg har en del kommuner mer generøse ordninger for husholdninger med lav inntekt.

Totalt 33 459 husholdninger har fått reduksjon i foreldrebetaling grunnet lav inntekt i 2018. Til sammen har 41 900 barn fått lavere oppholdsbetaling og 26 000 barn fått gratis kjernetid på grunn av lav inntekt. Det er 4500 flere husholdninger og nærmere 6200 flere barn som får inntektsredusert foreldrebetaling sammenlignet med 2017. Det er også 5000 flere barn som får gratis kjernetid i barnehage. 1868 barn har i tillegg friplass i barnehage. 

Kommunene brukte over 644 millioner kroner til redusert foreldrebetaling grunnet lav husholdningsinntekt i 2018. Det er 146 millioner kroner mer enn i 2017.

88 prosent av kommunene har 30 prosent søskenmoderasjon for barn 2, som er kravet i forskrift. De andre kommunene har ordninger som går utover minimumskravet. 44 027 barn får søskenmoderasjon som barn nummer 2. og 2050 barn får søskenmoderasjon som barn nummer 3. Alle kommuner har 50 prosent eller høyere søskenmoderasjon for barn nummer 3, som er kravet i loven.