4. Dette bør skolen og kommunen gjøre ved udokumentert fravær
For å sørge for at kommunen oppfyller elevenes opplæringsplikt og elevenes opplæringsrett, bør kommunen be skolene følge saksbehandlingsprosedyren nedenfor, eventuelt andre tilsvarende prosedyrer. Skolen vurderer saksbehandlingen fra sak til sak og ut fra lokale forhold.
Den foreslåtte prosedyren bør være gjennomført i løpet av en uke.
Den foreslåtte prosedyren må ikke føre til forsinkelser og den fritar ikke den enkelte ansatte for sitt selvstendig ansvar for at opplysningene blir formidlet til barnevernstjenesten når vedkommende har kommet til at vilkårene for meldeplikt er oppfylt.
Prosedyrer for skolen når en elev er borte uten at fraværet er dokumentert
Skolen bør dokumentere tiltakene, henvendelser og resultater i en sak om udokumentert fravær. Det kan skolen gjøre ved å ta kopier av brev, møtereferater, notater og andre dokumenter. Dokumentasjonen oppbevares på skolen i elevens mappe.
1. Skolen kontakter foreldrene eller hjemmet.
2. Dersom skolen ikke får kontakt med foreldrene eller hjemmet, bør den
- skrive et brev eller en e-post til hjemmet, med informasjon om opplæringsplikten og straffeansvar
- kontakte andre skoler og barnehager, dersom eleven er registrert med søsken eller skolen kjenner annen familie
- oppsøke hjemmet
- kontakte foreldrenes arbeidsgiver(e)
- kontakte folkeregistret for å kontrollere adressen
3a. Skolen finner barnet, og han eller hun får opplæring i Norge
Skolen avslutter saken.
3b. Skolen finner barnet i Norge, men han eller hun får ikke opplæring
Skolen har meldeplikt overfor barneverntjenesten etter opplæringsloven § 15-3 hvis det er «grunn til å tru» at det foreligger alvorlig omsorgssvikt eller et annet forhold som nevnt i andre ledd bokstav a, b eller c, eventuelt bokstav d.
Skolen skal sende bekymringsmeldinger til barneverntjenesten etter en konkret vurdering i det enkelte tilfellet. Det vil si at meldeplikten skal begrunnes på en slik måte at det kommer tydelig frem at vilkårene for å melde er oppfylt i det konkrete tilfellet. Bekymringsmeldinger skal ikke bli meldt rutinemessig.
Skolen ved rektor skal sende bekymringsmelding til barnevernet med beskrivelse av hvilke tiltak skolen har gjennomført (punktene over), samt resultat. Se kapittel fem.
Meldeplikten inntrer når den ansatte blir kjent med opplysningene som gir grunn til alvorlig bekymring for eleven. Det vil si at den enkelte har et selvstendig ansvar for å formidle opplysningene til barnverntjenesten dersom rektor skulle unnlate å videreformidle opplysningene.
3c. Skolen finner barnet i utlandet
Skolen avslutter saken.
Skolen kan også ta kontakt med integreringsrådgivere på utenriksstasjoner og minoritetsrådgivere i skoler, som har erfaringer med bistand til elever etterlatt i utlandet. Dette kan gjøres i samarbeid med eleven, skolen, foreldre når mulig, og barnevern og/eller politi når det er relevant. I mange tilfeller kan eleven få bistand til å returnere til Norge.
3d. Skolen finner ikke barnet
Skolen ved rektor sender bekymringsmelding til barnevernet, med beskrivelse av hvilke tiltak skolen har gjennomført (punktene over), samt resultat. Se kapittel fem.
Skolen oversender saken til kommunen for videre oppfølging, se under for prosedyrer for kommunen.
Prosedyrer for kommunen
Kommunen
- må sørge for at skolene informerer foreldrene om gjeldende regelverk om opplæringsplikt og fravær, også minoritetsspråklige foreldre
- skal ha oversikt over alle barn i opplæringspliktig alder i kommunen, inkludert elever i private skoler og barn som får privat hjemmeundervisning
- har ansvar for å føre tilsyn med hjemmeundervisningen.
Dersom en elev ikke har møtt opp til pliktig grunnskoleopplæring, har skolen sendt bekymringsmelding til barnevernet i henhold til rutinen over. Dersom skolen har funnet barnet i Norge, men han eller hun får ikke opplæring, må kommunen arbeide målrettet for å få eleven tilbake til skolen.
Kommunen vurderer om det er grunnlag for politianmeldelse, og anmelder dersom det foreligger slikt grunnlag. Foreldrene kan ikke straffes dersom årsaken til fraværet ikke er manglende aktivitet fra foreldrene, men andre utenforliggende forhold, for eksempel sykdom. Det samme gjelder dersom foreldrene har vært uvitende om fraværet og ikke kan lastes som uaktsomme.
Rapport om barn etterlatt i utlandet
For en mer grundig omtale av barn etterlatt i utlandet, regelverk og oppfølging se rapporten Transnasjonal oppvekst: Om lengre utenlandsopphold blant barn og unge med innvandrerbakgrunn, kapittel 6 Skolens erfaringer og tilnærminger.