Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir-1-2020

Dette rundskrivet erstatter Rundskriv Udir-01-2019 

Kunnskapsløftet ble innført høsten 2006 i grunnskole og i videregående opplæring. Bestemmelser om fag- og timefordelingen og tilbudsstrukturen som gjelder skoleåret 2020-2021, går fram av vedleggene til dette rundskrivet.

For skoleåret 2020-2021 er det gjort følgende endringer i fag- og timefordelingen og tilbudsstrukturen:

For 1.-9. trinn blir nye læreplaner i alle fag innført fra 1.8.2020. For 10. trinn blir nye læreplaner først innført fra 1.8.2021, med unntak av læreplaner i valgfag som innføres fra 1.8.2020. Elever på 10. trinn skal altså benytte læreplaner fra LK06 skoleåret 2020-21 i alle fag unntatt i valgfag.

Enkelte fag endrer navn i forbindelse med LK20:

• Engelsk for hørselshemmede endrer navn til engelsk for elever med tegnspråk
• Norsk for hørselshemmede endrer navn til norsk for elever med tegnspråk

Enkelte valgfag endrer navn i forbindelse med innføringen av nye læreplaner 1.8.2020. Se kapittel 2.1.2.

Læreplaner for LK20 innføres trinnvis, slik at elever på Vg2 og VG3 følger læreplanene for LK06 skoleåret 2020-2021. Vg1 følger nye læreplaner i alle fag.

Tilbudsstrukturen på Vg1 yrkesfag endres. Fire nye utdanningsprogram innføres fra skoleåret 2020-2021:

• Håndverk, design og produktutvikling
• Informasjonsteknologi og medieproduksjon
• Salg, service og reiseliv
• Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign

Som følge av Fagfornyelsen har noen yrkesfaglige utdanningsprogram endret navn:

• Elektrofag endrer navn til Elektro og datateknologi
• Teknikk og industriell produksjon endrer navn til Teknologi- og industrifag

Endringer i fellesfag som følge av Fagfornyelsen:

• Samfunnsfag i videregående opplæring endrer navn til samfunnskunnskap*
• Engelsk for hørselshemmede endrer navn til engelsk for elever med tegnspråk
• Norsk for hørselshemmede endrer navn til norsk for elever med tegnspråk.
• Timefordelingen for engelsk og norsk er endret for yrkesfaglige utdanningsprogram, slik at alle engelsktimene samles på Vg1 og alle norsktimene samles på Vg2. Det totale timetallet i norsk og engelsk er ikke endret.

Endringer i programfag på yrkesfag Vg1 som følge av Fagfornyelsen:

• Flere programfag i Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram endrer navn (se kap 3.1 og tabell 18).
• Årstimetallene i programfagene er endret, men summen av årstimene totalt er den samme.

* I tabellene brukes begge navnene for samfunnsfag og samfunnskunnskap, men det er kun Vg1 som skal bruke læreplan for samfunnskunnskap skoleåret 2020-2021.

Fra 1.8.2020 innføres det nye læreplaner for grunnskolen 1. - 9. trinn og videregående opplæring Vg1. Samtidig innføres også ny tilbudsstruktur for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.

All opplæring i fag skal være etter læreplanene for Kunnskapsløftet. Fornyede læreplaner for Kunnskapsløftet (LK20) blir trinnvis innført. For 1.-9. trinn og Vg1 blir de nye læreplanene (LK20) innført august 2020. For 10. trinn og Vg2 blir fornyede læreplaner (LK20) innført august 2021, og for Vg3 august 2022. Unntak for 10. trinn er læreplanene i valgfagene som innføres fra august 2020.

Oppdaterte læreplaner. 

Tabellene i dette rundskrivet viser hvilke fag elevene skal ha. Både læreplaner og tabellene med fag- og timefordelinger er forskrifter.

Timetallet er fastsatt som 60-minutters enheter for hovedtrinn i grunnskolen og for årstrinn i videregående opplæring.

Skoleeier kan omdisponere inntil 25 prosent av timene som er fastsatt i det enkelte fag for enkeltelever. Omdisponeringen skal kunne føre til bedre måloppnåelse i fagene samlet sett for eleven. Den enkelte elev eller forelder må samtykke til omdisponeringen. Omdisponeringen av timer forutsetter at eleven får opplæring i alle kompetansemålene i læreplanene for fag. Hvis eleven ikke skal få opplæring i alle kompetansemålene, må regelverket for spesialundervisning følges. 

Skoleeier kan ikke omdisponere timer for hele grupper av elever eller skoler innenfor denne ordningen. 

Omdisponeringen er ikke en rettighet, men forutsetter en administrativ beslutning, ikke et enkeltvedtak. Skoleeier avtaler omdisponering av timer skriftlig med eleven eller foreldrene. Avtalen skal vanligvis ikke vare lenger enn for ett skoleår av gangen og med utgangspunktet i timetallet i fagene på hvert årstrinn. 

I særlige tilfeller kan skoleeier i grunnskolen, på grunnlag av lokalt fastsatt fordeling av timer på årstrinn, omdisponere innenfor de nivåene det er fastsatt kompetansemål for (etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn) for den enkelte elev¹.

1) Hovedregelen er at omdisponeringer skal skje for ett skoleår om gangen, men i grunnskolen kan en lage en omdisponeringsplan for 1. + 2. under ett, for 3. + 4. under ett, for 5. + 6. + 7. under ett og for 8. + 9. + 10. under ett, men bare i særlige tilfeller.

Flere steder er det beskrevet at elever kan velge fag. I tillegg til de vilkårene som er beskrevet til hvert valg, må valgene skje innenfor de fagene som skoler/skoleeiere tilbyr. For eksempel gjelder dette valg av fremmedspråk/fordypning/arbeidslivsfag og valgfag på ungdomstrinnet, og valg av programfag i videregående opplæring. 

Forskrift til opplæringsloven §§ 1-9 og 1-10.

Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt språkopplæring til de har tilstrekkelige kompetanse i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. 

Elever som har rett til særskilt språkopplæring, skal få opplæring etter læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter, opplæring etter læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid, eller særskilt opplæring etter ordinær læreplan i norsk. Når elevene ikke lenger har rett til særskilt språkopplæring, skal de følge ordinær læreplan i norsk.

Elever som har rett til særskilt språkopplæring har også etter behov, rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring (opplæring i fag på to språk). Morsmålsopplæringen skal følge læreplan i morsmål for språklige minoriteter. Når elevene er i stand til å følge den ordinære opplæringen på norsk, har de ikke lenger rett på opplæring i morsmål. 

Morsmålsopplæringen kommer i tillegg til den vanlige opplæringstiden og gis innenfor en lokalt fastsatt timeramme. 

Opplæringsloven §§ 2-8 og 3-12. 

Grunnleggende norsk for språklige minoriteter

Det er utarbeidet læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Elever med et annet morsmål enn samisk og norsk, som har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringsloven §§ 2-8 eller 3-12, kan få opplæring etter denne læreplanen hvis de ikke har tilstrekkelige kompetanse til å følge opplæringen etter den ordinære læreplanen i norsk, eller læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid. Når elevene ikke lenger har rett til særskilt språkopplæring, skal de følge ordinær læreplan i norsk.

Det er utviklet kartleggingsmateriell i tilknytning til læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Dette skal gjøre det enklere å avgjøre hvilket nivå eleven er på og dermed gi bedre grunnlag for å gi tilpasset opplæring. Kartleggingsmateriellet skal også gjøre det enklere å avgjøre når eleven har tilstrekkelig kompetanse i norsk til å kunne følge opplæringen etter den ordinære læreplanen i norsk. 

Innføringstilbud

Kommunen/fylkeskommunen kan organisere særskilte opplæringstilbud/ innføringstilbud for nyankomne elever i egne grupper, klasser eller skoler.

Ordningen med innføringstilbud er frivillig for skoleeier og gjelder bare for nyankomne elever. 

Opplæring i et innføringstilbud må fremgå av den enkelte elevs enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringsloven § 2-8 (grunnskolen) og § 3-12 (videregående opplæring). 

I enkeltvedtaket om innføringstilbud kan det gjøres avvik fra læreplanverket for den aktuelle eleven. Dette innebærer at det kan gjøres avvik fra læreplanene, fag- og timefordelingen og vurdering. Dette kan bare gjøres på bakgrunn av den enkelte elevens behov og kun i den utstrekning det er nødvendig for å ivareta elevens behov

Skolen/skoleeier må informere om eventuelle konsekvenser ved avvik fra læreplanverket. 

Opplæringsloven § 2-8 femte ledd og § 3-12 femte ledd 

Norsk i videregående opplæring for språklige minoriteter med kort botid i Norge

Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring gjelder for elever i videregående opplæring, privatister og deltakere i videregående opplæring spesielt organisert for voksne.

Skoleeier kan omdisponere inntil 5 prosent av timene i fagene til andre fag. Det innebærer at den nasjonale fag- og timefordelingen for 1.-10.trinn vil være veiledende for inntil 5 prosent av timene. Minstetimetallet i det enkelte fag vil være på 95 prosent, mens inntil 5 prosent av timene kan omdisponeres fra et fag til et eller flere andre fag. Elevene har fremdeles rett til samlet minstetimetall som fremgår av tabellene 1, 2 og 3. 

Det er opp til skoleeier å bestemme fordelingen av de fleksible timene på det enkelte årstrinn. Omdisponering av timer mellom fag kan likevel bare skje innenfor de enkelte hovedtrinnene. Med hovedtrinn mener vi 1.-4., 5.-7. og 8.–10. årstrinn, jf. tabell 1,2 og 3. 

Hvis skoleeier benytter seg av muligheten for å omdisponere inntil 5 prosent av timene i fagene, skal den endrede fag- og timefordelingen fastsettes som en lokal forskrift. 

Forskrift til opplæringsloven § 1-1 andre ledd 

Det er skoleeier som bestemmer hvilke valgfag den enkelte skole skal tilby. Skoleeier plikter å sette i gang to ulike valgfag per skoleår ved hver skole. 

Timene som er avsatt til valgfag kan i stedet brukes til å ta fag fra videregående opplæring (jf. punkt 2.1.5). 

Følgende valgfag tilbys skoleåret 2020-2021:

• Demokrati i praksis
• Design og redesign
• Friluftsliv (tidligere Natur, miljø og friluftsliv)
• Fysisk aktivitet og helse
• Idéer og praktisk forskning (tidligere Forskning i praksis) 
• Innsats for andre
• Internasjonalt samarbeid
• Kulturarv (tidligere Levande kulturarv)
• Medier og kommunikasjon (tidligere Media og informasjon) 
• Praktisk håndverksfag
• Produksjon for scene (tidligere Sal og scene)
• Programmering
• Reiseliv
• Teknologi og design (tidligere Teknologi i praksis 
• Trafikk
• Utvikling av produkter og tjenester (tidligere Produksjon av varer og tjenester)

Forskrift til opplæringsloven § 1-14 og § 1-15. 

Rundskriv Udir 7-2012

Det er fastsatt et samlet minstetimetall for elever på 1.-7. trinn og for elever på 8.-10. trinn som elevene har rett til. Skoleeier har plikt til å gi dette timetallet, men står fritt til å tilby flere timer.

Friskoler som er godkjent for å følge LK06 fullt ut, jf. forskrift til friskoleloven §2A-4b, står også fritt til å tilby flere timer. Et utvidet timetall utløser ikke økt tilskudd, og timene kan kun brukes til opplæring etter læreplanene i Kunnskapsløftet. Fag- og timefordelingen fastsettes av skolens styre. Friskoler som er godkjent for å drive etter alternative læreplaner, jf. forskrift til friskoleloven §§ 2A-2, 2A-3, 2A-4 og 2A-4a, må få fag- og timefordelingen godkjent som en del av skolens læreplaner.

Timetallet i fag er fastsatt for hovedtrinn. For alle fag unntatt norsk/samisk, matematikk, engelsk og naturfag er timetallet fastsatt for barnetrinnet (1.-7. årstrinn) og for ungdomstrinnet (8.-10. årstrinn). For fagene norsk/samisk, matematikk, engelsk og naturfag er timene fastsatt for 1.-4. årstrinn, 5.-7. årstrinn og 8.-10. årstrinn. På 5.-7. trinn er det avsatt 76 timer til fysisk aktivitet. 

Timetallet i fag er gjort veiledende med inntil 5 prosent, jf. punkt 2.1.1, men elevene skal likevel ha det samlede minstetimetallet. Innenfor minstetimetallet fastsetter skoleeier fag- og timefordelingen på årstrinn. Den enkelte skole har frihet til å tilrettelegge undervisningsenheter innenfor det fastsatte timetallet. Dersom skoleeier har gjort bruk av 5 prosent fleksibilitet (jf. punkt 2.1.1), må skolen følge den lokale fag- og timefordelingen som skoleeier har fastsatt.

Det er en felles læreplan i fremmedspråk som gjelder for alle fremmedspråk bortsett fra engelsk, svensk og dansk. Nordsamisk, sørsamisk, lulesamisk, finsk eller tegnspråk kan være fremmedspråk for elever som ikke har språket som første- eller andrespråk. 

Elever på 8.–10. årstrinn skal enten ha arbeidslivsfag, fremmedspråk eller fordypning i engelsk, norsk, samisk eller matematikk. 

Når en elev har valgt enten arbeidslivsfag, fremmedspråk eller fordypning i engelsk, norsk, samisk eller matematikk, skal eleven normalt ha faget på hele ungdomstrinnet. I løpet av første semester på 8. trinn kan elevene, i samråd med skolen, gjøre omvalg. Når særlige hensyn tilsier det, kan skoleeier innvilge overgang på et senere tidspunkt. Uansett når omvalget foretas, skal eleven ved slutten av 10. årstrinn bare vurderes i det nye faget og etter fastsatte kompetansemål etter 10. årstrinn. 

Forskrift til opplæringsloven § 1-8 første ledd.

Hvilke fremmedspråk skal skoleeier tilby?

Skoleeier skal tilby opplæring i fremmedspråk etter læreplanen i fremmedspråk på nivå I i minst ett av de fire språkene tysk, fransk, spansk eller russisk. I tillegg kan skoleeier tilby andre språk, også ikke-europeiske, etter samme læreplan. Skoleeier bestemmer hvilke fremmedspråk elevene skal få tilbud om, og hvordan tilbudet/tilbudene skal organiseres. Elever som velger fremmedspråk på ungdomstrinnet, må velge ett av de fremmedspråkene som skoleeier tilbyr. 

Forskrift til opplæringsloven § 1-8 andre ledd. 

Fordypning i engelsk, norsk, samisk eller matematikk

Muligheten til fordypning i engelsk, norsk, samisk eller matematikk er et alternativ for elever som ønsker å øke sin kompetanse i ett av disse fagene i stedet for å begynne med et nytt fremmedspråk. Skoleeier bestemmer hvilke fordypningsfag elevene skal få tilbud om, og hvordan dette skal organiseres. 

Forskrift til opplæringsloven § 1-8 tredje ledd. 

Konsekvenser for elever som velger fordypning i norsk, engelsk, samisk eller matematikk eller arbeidslivsfag

Elever som ikke er fritatt fra kravet om opplæring i fremmedspråk, og som ikke har hatt opplæring i andre fremmedspråk enn engelsk i grunnskolen, skal begynne med ett fremmedspråk i tillegg til engelsk i videregående opplæring ved studieforberedende utdanningsprogram. Disse elevene skal, i tillegg til 113 timer på Vg1 og 112 timer på Vg2, ha 140 timer i fremmedspråket på Vg3. Timer til valgfrie programfag på Vg3 reduseres tilsvarende. Se egne kolonner i tabellene 4, 7, 9, 13 og 15. 

Elever med opplæring i samisk, kvensk eller finsk, og som ikke har fremmedspråk i grunnskolen, kan velge fremmedspråk i videregående opplæring. 

Forskrift til opplæringsloven § 1-10.

Forklaring til tabellen:

Vi viser til punkt 3.3.1.3.

Elever som har hatt nivå I et fremmedspråk i grunnskolen, og som fortsetter med opplæring i det samme språket i videregående opplæring, skal ha opplæring etter læreplanens nivå II i videregående skole. 

Elever som har hatt nivå I i et fremmedspråk i grunnskolen, men velger et nytt fremmedspråk i videregående opplæring, skal ha opplæring etter læreplanens nivå I i det nye fremmedspråket. 

Elever som ikke har hatt fremmedspråk i grunnskolen skal ha fremmedspråk på nivå II på studieforberedende utdanningsprogram. Opplæringen er lagt over tre år. 

Forskrift til opplæringsloven § 1-10. 

Elever som har tilstrekkelig kompetanse i grunnskolefag kan følge opplæringen i ett eller flere fellesfag eller programfag på videregående nivå. Fagene på videregående nivå må bygge på fag i grunnskolen. 

Kommunen gjør enkeltvedtak om at eleven på ungdomstrinnet skal ta et eller flere fag i videregående opplæring. Statsforvalteren er klageinstans. Før kommunen gjør enkeltvedtaket, skal det innhentes samtykke fra eleven eller foreldrene til eleven. 

Elever som følger opplæring på videregående nivå kan ta i bruk timene i valgfag, og inntil 60 % av timene i faget utdanningsvalg til denne opplæringen. 

Eleven skal ha underveisvurdering og sluttvurdering etter kapittel 3 i faget, både på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Elever på ungdomstrinnet som avslutter et fag tidligere enn det som følger av fag- og timefordelingen og læreplanen, skal være med i trekket til eksamen i faget det opplæringsåret faget blir avsluttet. Om eleven blir trukket ut til eksamen, kommer denne eksamenen i tillegg til de eksamener som departementet har fastsatt at eleven skal ha på 10. årstrinn. 

Forskrift til opplæringsloven § 1-15 og § 3-25

Elever som tar fag fra videregående opplæring på ungdomstrinnet Udir-4-2013

Elever på 5.-7. årstrinn har rett til jevnlig fysisk aktivitet utenom kroppsøvingsfaget. Til sammen utgjør dette 76 timer. Formålet er å legge til rette for en mer variert og aktiv skoledag for alle elever uavhengig av funksjonsnivå. Aktiviteten er ikke ment å være opplæring i fag, men skal omfattes av retten og plikten til grunnskoleopplæring.

Forskrift til opplæringsloven § 1-1a.

Fag- og timefordelingen for 1.–7. trinn omfatter 38 fleksible timer. Disse timene skal brukes til opplæring i de fagene og på det trinnet skoleeier mener er mest tilrådelig ut fra lokale behov. De fleksible timene må brukes på fag som inngår i fag- og timefordelingen i tabell 1, 2 eller 3.

Det er utarbeidet spesielle fag- og timefordelinger for elever som følger Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk (Kunnskapsløftet samisk), jf. punkt 2.3.

Elever som ikke følger Kunnskapsløftet samisk, men skal ha opplæring i samisk som første- eller andrespråk eller kvensk eller finsk som andrespråk, skal følge ordinær fag- og timefordeling etter tabell 1 med tilpasninger (jf. punkt 2.2).

Elever som får opplæring etter læreplaner i samisk som første- eller andrespråk er unntatt fra kravet om opplæring i fremmedspråk/fordypning. Elever som får opplæring etter læreplaner i samisk som første- eller andrespråk har likevel rett til opplæring i fremmedspråk eller fordypning dersom de ønsker det.

Elever som følger læreplanen i kvensk eller finsk som andre språk kan etter søknad få fritak fra opplæring og vurdering i fremmedspråk/fordypning.

Forskrift til opplæringsloven § 1-9.

Læreplan i samisk

Elever med opplæring i samisk følger enten læreplan i samisk som førstespråk eller læreplan i samisk som andrespråk. Elever som følger læreplan i samisk som andrespråk, må velge samisk 2, 3 eller 4.

Norsk for elever med samisk som førstespråk eller andrespråk

Elever som har opplæring i samisk som førstespråk, følger normalt læreplanen i norsk for elever med samisk som førstespråk. Elever med opplæring i samisk som andrespråk følger ordinær læreplan i norsk, med fritak fra opplæring og vurdering i skriftlig sidemål.

Læreplan i kvensk eller finsk som andrespråk

Elever med opplæring i kvensk eller finsk følger læreplanen i kvensk eller finsk som andrespråk. Elever med opplæring i kvensk eller finsk som andrespråk følger ordinær læreplan i norsk, med fritak fra opplæring og vurdering i skriftlig sidemål.

Elever kan få opplæring i både samisk og norsk som førstespråk.

Skoleeier fastsetter hvordan tilbudet skal organiseres. For å oppnå tilstrekkelig timetall i begge språkene, gis skoleeier myndighet til å omdisponere inntil 5 prosent fra andre fag til samisk og norsk. Dette kommer i tillegg til den generelle fleksibiliteten på 5 prosent (jf. punkt 2.1.1). Elever med to førstespråk bør få tilbud om timer i tillegg til ordinært timetall. Tilrettelegging av tid skal drøftes med eleven og foreldrene.

Fag- og timefordelingen i tabell 1 gjelder for alle som ikke skal ha spesiell fag- og timefordeling (jf. punkt 2.3 og 2.4). 

² Skoleeier kan omdisponere inntil 5 prosent av timetallet i fag til andre fag, jf. punkt 2.1.1. Elevene har fremdeles rett til det samlede totale minstetimetallet.

³ Timetallet i valgfag skal fordeles med 57 timer på hvert trinn.

Elever som har opplæring i samisk som første- eller andrespråk, eller kvensk eller finsk som andrespråk og ikke følger Kunnskapsløftet-Samisk, skal følge ordinær fag- og timefordeling etter tabell 1.

Elevene følger læreplanene i samisk som første- eller andrespråk. Opplæringen i kvensk eller finsk følger læreplanen i kvensk eller finsk som andrespråk. Elever som har opplæring i samisk som førstespråk følger normalt læreplanen i norsk for elever med samisk som førstespråk. Elever med opplæring i samisk som andrespråk eller kvensk eller finsk som andrespråk følger læreplanen i norsk, med fritak fra opplæring og vurdering i skriftlig sidemål.

Opplæringen i alle andre fag skal følge læreplanene i Kunnskapsløftet.

Skoleeier bestemmer organiseringen av opplæringen i samisk eller kvensk eller finsk og eventuelt fremmedspråk, men skal drøfte ulike løsninger med eleven og foreldrene.

For elever med samisk, kvensk eller finsk på barnetrinnet

Elever som har opplæring i samisk, kvensk eller finsk skal ha minst 1562 timer samlet i første- og andrespråket fordelt på minst 954 timer til førstespråket og minst 608 timer til andrespråket. Dette er 190 timer mer enn ordinære elever har i norsk (jf. tabell 1). Organiseringen av opplæringen i samisk, kvensk eller finsk kan gjøres på ulike måter:

1. Elever med samisk, kvensk eller finsk kan ha 190 timer mer enn ordinære elever (samlet timetall 5234 + 190 = 5424)
2. Den ordinære ordningen med inntil 5 prosent fleksibilitet (jf. punkt 2.1.1) kan brukes til opplæring i samisk, kvensk eller finsk
3. Ordningene i punkt 1 og punkt 2 kan kombineres: Bruk av inntil 5 prosent omdisponering fra andre fag (jf. punkt 2.1.1) kan kombineres med tilleggstimer

For elever med samisk, kvensk eller finsk på ungdomstrinnet

Elever som har opplæring i samisk er fritatt fra opplæring i fremmedspråk, men kan likevel velge fremmedspråk.

Elever som får opplæring etter læreplanen i kvensk eller finsk som andrespråk, kan søke om fritak fra opplæring og vurdering i fremmedspråk/fordypning. I timene som er fastsatt for fremmedspråk/fordypning, skal elever som har fått fritak, ha opplæring i norsk og/eller kvensk eller finsk. Skoleeier bestemmer hvilke språk eleven skal ha opplæring i, og hvordan tilbudet skal organiseres.

Elever som har opplæring i samisk, kvensk eller finsk skal ha minst 512 timer i første- og andrespråket fordelt på minst 284 timer til førstespråket og minst 228 timer til andrespråket. Dette er 114 timer mer enn ordinære elever har i norsk (jf. tabell 1). Organiseringen av opplæringen i samisk

vil avhenge av om eleven velger fremmedspråk eller ikke. For elever som ikke velger fremmedspråk, omdisponeres timer fra dette faget til første- og andrespråket.

Elever med samisk, kvensk eller finsk kan velge et lavere minstetimetall i fremmedspråk enn 222 timer, men ikke lavere enn 190 timer. For elever som velger fremmedspråk/fordypning kan timer til dette faget organiseres på ulike måter:

1. Skoleeier kan gi inntil 114 timer tillegg til ordinært minstetimetall.
2. Den generelle ordningen med omdisponering av 5 prosent av timetallet kan brukes til fremmedspråk (jf. punkt 2.1.1).
3. Punkt 1 og punkt 2 kan kombineres. Bruk av inntil 5 prosent omdisponering fra andre fag (se punkt 2.1.1) kan kombineres med tilleggstimer

Alle elever i samiske distrikt (forvaltningsområdet for samiske språk) skal følge
Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk etter tabell 2.

Kommuner i samiske distrikt kan vedta lokal forskrift⁴ om opplæring i samisk for alle elever i grunnskolealder. Kommuner kan likevel ikke pålegge opplæring i samisk som første- eller andrespråk. Et eventuelt pålegg om opplæring i samisk for alle grunnskoleelever forutsetter kommunalt fastsatte planer for opplæring og tilleggstimer for de berørte elevene.

Spesielt for elever på 8.-10. trinn som velger fremmedspråk/ fordypning

Elever som velger fremmedspråk/fordypning/arbeidslivsfag skal ha 171 timer i faget. For å få tilstrekkelig antall timer til faget, kan inntil 63 timer omdisponeres fra andre fag til fremmedspråk/fordypning gjennom den generelle adgangen til omdisponering av inntil 5 prosent av timene mellom fag (se punkt 2.1.1). Skoleeier kan gi inntil 114 timer i tillegg til ordinært minstetimetall for elever som velger fremmedspråk/fordypning/arbeidslivsfag.

Spesielt for elever på 1.-7.trinn som ikke har opplæring i samisk

Elever som følger Kunnskapsløftet samisk, men ikke har opplæring i samisk, skal ha 1372 timer norsk (jf. tabell 1). Disse elevene har rett til alternative opplegg i de 190 timene som er differensen mellom timetallet i samisk + norsk (jf. tabell 2) og timetallet i norsk for elever uten opplæring i samisk (1562 – 1372 = 190).

Spesielt for elever på 8.-10.trinn som ikke har opplæring i samisk

Elever som følger Kunnskapsløftet samisk og ikke har opplæring i samisk, skal ha minst 398 timer norsk og minst 222 timer fremmedspråk. De følger fag- og timefordelingen etter tabell 1.

Fleksibel pott

En fleksibel pott på 108 timer for elever uten fremmedspråk, skal brukes til å styrke opplæringen i første- og/eller andrespråket. Skoleeier skal i samråd med elevene og foreldrene, avgjøre hvordan timene skal fordeles.

4) Opplæringsloven § 6-2 fjerde ledd
5) Skoleeier kan omdisponere inntil 5 prosent av timetallet i fag og fleksibel pott til andre fag, jf. punkt 2.1.1. Elevene har fremdeles rett til det samlede totale minstetimetallet.
6) Elever som velger fremmedspråk/språklig fordypning skal ha 171 timer i faget
7) Timene i valgfag skal fordeles med 57 timer på hvert trinn.

Fag- og timefordelingen i tabell 3 gjelder for elever som har tegnspråk som førstespråk.

Timetall for elever med tegnspråk som førstespråk

Elever som får opplæring etter læreplanen i norsk tegnspråk som førstespråk, skal i andre fag enn norsk og norsk tegnspråk ha samme timetall som andre elever.

I norsk for elever med tegnspråk er det fastsatt et felles timetall som skoler og skoleeiere skal fordele med utgangspunkt i læreplanene i disse fagene. Timetallet for 1.–7. trinn er delt i et minstetimetall på 1.–4. årstrinn og et minstetimetall på 5.–7. årstrinn.

Den lokale fordelingen av timene mellom norsk for elever med tegnspråk skal legge til grunn en best mulig samlet måloppnåelse for den enkelte elev. Det er en forutsetning at målene i læreplanene i norsk for elever med tegnspråk ikke blir fraveket. Den enkelte elev og foreldrene må samtykke i fordelingen.

Læreplaner for elever med tegnspråk som førstespråk

Elevene skal ha opplæring etter de ordinære læreplanene i alle fag, men har i fagene tegnspråk, norsk, engelsk og musikk rett til opplæring i samsvar med

• Læreplan i norsk tegnspråk
• Læreplan i norsk for elever med tegnspråk med fritak fra vurdering i skriftlig sidemål¹¹
• Læreplan i engelsk for elever med tegnspråk
• Læreplan i drama og rytmikk for elever med tegnspråk (erstatter musikk)

Kunnskapsløftet for elever med tegnspråk som førstespråk

Fritak fra fremmedspråk / fordypning/ arbeidslivsfag

Elever som får opplæring etter læreplanen i norsk tegnspråk, kan søke om fritak fra opplæring og vurdering i fremmedspråk eller fordypning. I timene som er fastsatt for fremmedspråk/fordypning/ arbeidslivsfag, skal elever som er innvilget fritak, ha forsterket opplæring i norsk, engelsk eller tegnspråk. Skoleeier fastsetter i hvilket språk eleven skal få forsterket opplæring og hvordan tilbudet skal organiseres.

Forskrift til opplæringsloven § 1-9 andre ledd

Elever med både tegnspråk og samisk som førstespråk

Elever kan få opplæring i både tegnspråk og samisk som førstespråk. Elevene skal følge fag- og timefordelingen i tabell 3 for elever med tegnspråk som førstespråk.

Elever som har opplæring i samisk som førstespråk etter tabell 2, skal ha 1238 timer opplæring i faget. For elever som har opplæring både i tegnspråk og samisk som førstespråk, gis skoleeier myndighet til å omdisponere inntil 5 prosent fra andre fag til samisk. Dette kommer i tillegg til den generelle fleksibiliteten på 5 prosent (se punkt 2.1.1). I tillegg skal 222 timer fra fremmedspråk brukes til opplæring i samisk. Til sammen utgjør dette 1082 timer. For å oppfylle timetallet til samisk som førstespråk, bør elever med samisk få tilbud om timer i tillegg til ordinært timetall. Skoleeier har ansvar for å organisere tilbudet. Tilrettelegging av tid skal drøftes med eleven og foreldrene.

8) Skoleeier kan omdisponere inntil 5 prosent av timetallet i fag til andre fag, jf. punkt 2.1.1. Elevene har fremdeles rett til det samlede totale minstetimetallet.
9) Elever med samisk som førstespråk kan bruke inntil 10 % av timene fra andre fag, i tillegg til 222 timer fra fremmedspråk til opplæring i samisk.
10) Timetallet i valgfag skal fordeles med 57 timer på hvert trinn.
11) Læreplanen i norsk for elever med tegnspråk har ikke kompetansemål i sidemål.

«Den vidaregåande opplæringa skal føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse» (opplæringsloven § 3-3).

Grunnkompetanse betyr i denne sammenheng all opplæring som ikke fører til full studie- eller yrkeskompetanse. Den videregående opplæringen er organisert i studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram.

Det er fem studieforberedende utdanningsprogram:

• Utdanningsprogram for studiespesialisering
• Utdanningsprogram for idrettsfag
• Utdanningsprogram for musikk, dans og drama
• Utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur
• Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Ved innføringen av ny tilbudsstruktur på yrkesfaglige utdanningsprogram kommer det nye utdanningsprogrammer som innføres trinnvis fra skoleåret 2020-2021. Det er kun Vg1 som starter med de nye utdanningsprogrammene 2020-2021.

Det er ti yrkesfaglige utdanningsprogram for elever på Vg1¹²:

• Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk
• Utdanningsprogram for elektro og datateknologi
• Utdanningsprogram for frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign
• Utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag
• Utdanningsprogram for håndverk, design og produktutvikling
• Utdanningsprogram for informasjonsteknologi og medieproduksjon
• Utdanningsprogram for naturbruk
• Utdanningsprogram for restaurant- og matfag
• Utdanningsprogram for salg, service og reiseliv
• Utdanningsprogram for teknologi- og industrifag

Det er åtte yrkesfaglige utdanningsprogram for elever på Vg2 og Vg3 skoleåret 2020-2021:

• Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk
• Utdanningsprogram for design og håndverk
• Utdanningsprogram for elektro og datateknologi
• Utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag
• Utdanningsprogram for naturbruk
• Utdanningsprogram for restaurant- og matfag
• Utdanningsprogram for salg, service og samferdsel
• Utdanningsprogram for teknologi- og industrifag

Opplæringen i skole omfatter normalt videregående trinn 1 (Vg1), videregående trinn 2 (Vg2) og videregående trinn 3 (Vg3). Hvert trinn skal normalt ha en lengde på ett skoleår.

Fagopplæringen omfatter normalt to års opplæring i skole (Vg1 og Vg2) og ett års opplæring (Vg3) fordelt over to års læretid i bedrift (hovedmodellen). Det finnes imidlertid utdanningsløp som avviker fra hovedmodellen, se punktene 3.4.3, 3.4.4, 3.4.5 og 3.5.

Tilbudsstrukturen (vedlegg 2) viser den fastsatte inndelingen av utdanningsprogrammene i årstrinn og programområder for Vg1, Vg2, Vg3 / opplæring i bedrift. Noen programområder på Vg2 har, i tillegg til inntak fra Vg1 i eget utdanningsprogram, også inntak fra Vg1 i andre utdanningsprogram. Dette kalles kryssløp. Gyldige kryssløp framgår av vedlegg 2.

For å få vitnemål som gir studie- eller yrkeskompetanse, må kandidaten ha fullført og bestått ett av løpene i vedlegg 2 (Vg1, Vg2, Vg3 / opplæring i bedrift), med kravene til fagsammensetning og timeomfang.

Alle timetall i teksten og i tabellene er minstetimetall som elevene har rett til å få og som skoleeier må tilby. Skoleeiere står fritt til å tilby flere timer.

Fellesfag, felles programfag og programfag

Fellesfag er obligatoriske fag på yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer. Kravet til fellesfag er mer omfattende på studieforberedende utdanningsprogram enn på yrkesfaglige utdanningsprogram. Felles programfag er fag som er obligatoriske på et gitt utdanningsprogram. Alle utdanningsprogrammene, med unntak av utdanningsprogram for studiespesialisering, har felles programfag. Programfag er fag som tilhører bestemte utdanningsprogram og som elevene kan velge.

Fagene er nærmere beskrevet under hvert utdanningsprogram.

¹²⁾ Kunnskapsdepartementet har fastsatt ny tilbudsstruktur for yrkesfaglige utdanningsprogram som vil gjelde fra skoleåret 2020-2021

Overgangsordninger ved innføring av LK20

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet egne bestemmelser for innføringstakt for LK20 og overgangsordninger fra LK06 til LK20.

Fleksibilitet i fag- og timefordelingen

Skoleeier kan legge fag på andre trinn enn det som framgår av tabellene 4, 7, 9, 13, 15, 17 og 27. Når fag flyttes mellom trinn, skal progresjonen i faget vektlegges. Fag må tas i den rekkefølgen som framgår av læreplanen. Det er bare anledning til å flytte hele fag mellom trinn.

Skoleeier må vedta en lokal forskrift som beskriver den alternative fag- og timefordelingen ved det aktuelle utdanningsprogrammet.

Utdanningsdirektoratet har publisert en veiledning til ordningen.

Se veiledning for fleksibilitet i fag- og timefordeling

Forskrift til opplæringsloven § 1-3, tredje ledd.

Godkjenning av opplæring i utlandet tilsvarende Vg1 og/eller Vg2 i Norge.

Ordningen omfatter både yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer.

En elev som tidligere har bestått et fag som er det samme faget, eller som er likeverdig eller mer omfattende enn et fag etter læreplanverket, skal få godkjent dette faget som bestått etter læreplanverket. Det er det samme om faget er tatt i Norge eller i utlandet. Eleven må søke rektor om slik godkjenning.

En elev som har gjennomført og bestått et opplæringsår i utlandet på nivå med norsk Vg1 og/eller Vg2, kan søke fylkeskommunen om å få denne opplæringen godkjent som en del av norsk videregående opplæring.

I begge tilfeller gjelder at eleven må legge frem den nødvendige dokumentasjonen.

Lenke til rundskrivet:
Rundskriv Udir-6-2012 Godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring i Norge og utlandet

Forskrift til opplæringsloven § 1-16.

Her finner du bestemmelser om krav til fellesfag og programfag. Vi gjør også greie for bestemmelsene som gjelder for

• Elever som har rett til opplæring i samisk (opplæringsloven § 6-3)
• Elever som har rett til opplæring i tegnspråk (opplæringsloven § 3-9)

Hovedbestemmelsene om innhold og omfang i de studieforberedende utdanningsprogrammene går fram av kapittel 3 i opplæringsloven og kapittel 1 i forskrift til opplæringsloven.

Generelle bestemmelser for studieforberedende utdanningsprogram

Tilrettelagt treårig løp for elever fra språklige minoriteter

Elever fra språklige minoriteter kan bruke inntil 280 timer til styrking av den ordinære opplæringen i norsk og engelsk. Disse timene kommer i stedet for 280 timer som i den ordinære fag- og timefordelingen skal brukes til valg av programfag i de studieforberedende utdanningsprogrammene. Timetallet til styrket opplæring i norsk og engelsk kan fordeles over tre år.

Vilkåret for at en elev kan gis anledning til en slik omdisponering av timer fra programfag, er at eleven (ved inntaket) fylte de generelle vilkårene for inntak til videregående opplæring i opplæringsloven § 3-1, og at vedkommende i tillegg har:

• Mangelfull norsk grunnskoleopplæring på grunn av få års opphold i landet
• En språk- og kulturbakgrunn som er fjern fra den norske og som medfører behov for særlig tilrettelegging ut fra dette
• Forutsetninger for å kunne ta videregående opplæring og oppnå studiekompetanse på tre år ut fra denne tilretteleggingen

I tillegg kan disse elevene, dersom det er aktuelt:

• Få opplæring etter læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge (jf. punkt 1.5)
• Nytte den privatistordningen som er gjort greie for under fellesfaget fremmedspråk
• Om nødvendig få opplæring etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter (jf. Punkt 1.5)

Opplæringsloven § 3-12.

Opplæringen i norsk skal følge ordinær læreplan hvis ikke annet er bestemt. I forskrift til opplæringsloven er det fastsatt hvem som er unntatt fra opplæring i norsk sidemål, og hvem som er fritatt fra vurdering i skriftlig sidemål.

Opplæringen skal følge læreplanen i fellesfaget engelsk. For elever som har rett til opplæring i eller på tegnspråk er det en egen læreplan i engelsk.

Opplæringsloven § 3-9.

Opplæringen skal følge læreplanen i fellesfaget fremmedspråk. Læreplanen i fremmedspråk gjelder for alle fremmedspråk bortsett fra engelsk, svensk og dansk. Nordsamisk, sørsamisk, lulesamisk, finsk eller tegnspråk kan være fremmedspråk for de som ikke har samme språk som første- eller andrespråk.

Utdanningsdirektoratet har fastsatt at det i videregående opplæring kan gis opplæring i følgende 43 språk: albansk, amharisk, arabisk, bosnisk, dari, estisk, filipino, finsk, fransk, hebraisk, hindi, islandsk, italiensk, japansk, kantonesisk, kinesisk (tidligere navn mandarin), koreansk, kurdisk (sorani), latvisk, litauisk, lulesamisk, nederlandsk, nordsamisk, nygresk, oromo, panjabi, pashto, persisk, polsk, portugisisk, russisk, serbisk, somali, spansk, sørsamisk, tamil, tegnspråk, thai, tigrinja, tyrkisk, tysk, ungarsk, urdu og vietnamesisk. Disse språkene vil følge gjeldende ordning for vurdering i fremmedspråk med sentralt gitt skriftlig eksamen og lokalt gitt muntlig eksamen både for elever og privatister. Se også omtale av privatistordning i fremmedspråk.

Dersom et språk fjernes fra eksamenstilbudet, vil det være overgangsordninger.

Med fremmedspråk i grunnskolen

Elever som har hatt nivå I i et fremmedspråk i grunnskolen og fortsetter med opplæring i det samme språket, skal ha opplæring etter læreplanens nivå II. Elever som har hatt nivå I i et fremmedspråk i grunnskolen, men velger et nytt fremmedspråk i videregående opplæring, skal ha opplæring etter læreplanens nivå I i det nye fremmedspråket.

Uten fremmedspråk i grunnskolen

Elever som ikke er unntatt fra kravet til fremmedspråk, og som ikke har hatt opplæring i andre fremmedspråk enn engelsk i grunnskolen, må velge ett fremmedspråk i tillegg til engelsk i videregående opplæring. Disse elevene skal i tillegg til 113 timer på Vg1 og 112 timer på Vg2 ha 140 timer i fremmedspråket på Vg3. En konsekvens av dette er at timer til valg av programfag på Vg3 reduseres tilsvarende med 140 timer. Se egne kolonner i tabell 4, 7, 9, 11, 15 og 17.

Privatistordning

Elever som ønsker det kan i stedet for å følge opplæringen i fremmedspråk, oppfylle kravet om fremmedspråk ved å ta eksamen som privatist i ett av språkene som eleven ikke får tilbud om opplæring i. Det er bare privatisteksamen for de språkene Utdanningsdirektoratet har fastsatt at det kan gis opplæring i.

En elev som har en standpunktkarakter i fellesfaget fremmedspråk og som går opp til privatisteksamen i det samme fremmedspråket, vil få det timetallet i fellesfaget fremmedspråk som vedkommende hadde som elev. Hvis vedkommende hadde fellesfaget fremmedspråk i tre år (I +II), er omfanget 365 timer. Dette skal påføres kompetansebeviset/vitnemålet sammen med karakteren for privatisteksamen.

En vanlig privatisteksamen i fellesfaget fremmedspråk på nivå II gir kun en uttelling på 225 timer. Det betyr at en elev som ikke har fått vurdering i fellesfaget fremmedspråk og som går opp til privatisteksamen, kun får et omfang på 225 timer på vitnemålet/kompetansebeviset.

På studieforberedende utdanningsprogram er det obligatorisk med matematikk på Vg1 og Vg2.

På Vg1 skal alle elever ha fellesfag matematikk på 140 timer. De kan velge mellom to ulike fag; praktisk matematikk (1P) eller teoretisk matematikk (1T).

På Vg2 skal eleven velge ett matematikkfag. De kan velge mellom tre ulike fag:

• Praktisk matematikk (2P), 84 timer
• Samfunnsfaglig programfag i matematikk (S1), 140 timer
• Realfaglig programfag i matematikk (R1), 140 timer

For å få vitnemål må eleven ha minimum 224 timer matematikk som skal omfatte 140 timer fellesfag i matematikk 1T/1P på Vg1 og i tillegg enten 84 timer fellesfag i matematikk 2P eller programfag i matematikk R1/S1 på Vg2.

Erstatningsfag for elever som ikke velger fellesfag i matematikk på Vg2 (2P)

Elever som velger ett av programfagene i matematikk (R1 eller S1) på Vg2 i stedet for fellesfaget matematikk 2P, må ta ett ekstra programfag på minst 84 timer for å oppfylle kravet til minstetimetall over tre år, se tabellene 4, 7, 9, 11, 13 og 15. Dette programfaget kan enten være 84 timer programfag i matematikk, geofag eller teknologi og forskningslære (fagnavn merket X i tabell 5) eller et ordinært programfag på 140 timer fra studieforberedende utdanningsprogram.

Elever med samisk som første- eller andrespråk

• For elever som har rett til opplæring i samisk (opplæringsloven § 6-3), er det utarbeidet egne læreplaner i samisk som første- og andrespråk. Opplæring i samisk som førstespråk skal normalt kombineres med opplæring i norsk etter læreplanen i norsk for elever med samisk som førstespråk. Elever som ønsker det, kan likevel få opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk, men da med rett til fritak fra opplæring og vurdering i skriftlig sidemål.
• Opplæring i samisk som andrespråk skal kombineres med opplæring i norsk etter ordinær læreplan i norsk, men med rett til fritak fra opplæring og vurdering i skriftlig sidemål.
• Elever som ikke har hatt opplæring i samisk i grunnskolen, kan velge opplæring i samisk i videregående. Disse elevene kan bruke 140 timer valgfritt programfag til samisk. Dette gjelder bare elever som velger samisk som andrespråk - samisk 4. Samisk 4 er et tilbud for nybegynnere i samisk i videregående opplæring som ikke har hatt samisk i grunnskolen.

Se for øvrig eget oppsett for samisk fag- og timefordeling i tabellene 4, 7, 9, 13 og 15.

Elever med norsk tegnspråk og norsk for elever med tegnspråk

For elever som har rett til opplæring i tegnspråk (opplæringsloven § 3-9), er det egne læreplaner i norsk tegnspråk og norsk for elever med tegnspråk. Normalt skal opplæringen etter læreplanen i norsk tegnspråk kombineres med opplæring etter læreplanen i norsk for elever med tegnspråk. Elever som ønsker det, kan få opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk, men med fritak fra opplæring og vurdering i skriftlig sidemål. Se for øvrig egen fag- og timefordeling for elever med tegnspråk i tabellene 4, 7, 9, 13 og 15.

Elever med kvensk eller finsk som andrespråk

Det er en egen læreplan i kvensk eller finsk som andrespråk. Opplæring i kvensk eller finsk som andrespråk skal kombineres med opplæring i norsk etter ordinær læreplan i norsk, men med rett til fritak fra opplæring og vurdering i skriftlig sidemål.

Unntak fra kravet om fremmedspråk

Noen elever er unntatt fra kravet om fremmedspråk. Dette gjelder elever som får opplæring etter læreplaner i:

• Samisk som første- eller andrespråk
• Kvensk eller finsk som andrespråk
• Norsk tegnspråk

Elever som har opplæring etter én av disse læreplanene, men som likevel ønsker fremmedspråk, må ta dette utenfor timerammen.

Forskrift til opplæringsloven § 1-10 andre ledd.

Særskilt for elever med opplæring i samisk som velger fremmedspråk

Elever med opplæring i samisk er fritatt fra opplæring i fremmedspråk. Elever som likevel velger fremmedspråk i videregående opplæring uten å ha hatt faget i grunnskolen, skal ha 225 timer fremmedspråk eller nivå 1. For å få timer til fremmedspråk brukes 140 timer fra valgfritt programfag, og de øvrige timene (85 timer) tas som tilleggstimer. Kravet til fordypning innenfor studiespesialiserende utdanningsprogram opprettholdes, se punkt 3.3.2.1.

Utdanningsprogram for studiespesialisering er inndelt i to programområder på Vg2 og Vg3:

• Programområde for realfag
• Programområde for språk, samfunnsfag og økonomi 

¹⁴ I tabellene brukes begge navnene for samfunnsfag og samfunnskunnskap, men det er kun Vg1 som skal bruke læreplan for samfunnskunnskap skoleåret 2020-2021.

Se nærmere beskrivelse av fagene norsk, samisk, kvensk, finsk, tegnspråk, matematikk, engelsk, fremmedspråk og fordypning i punkt 3.3.1 og 3.3.2.1.

Elevene skal ordinært ha totalt 2 523 timer over tre år. Det framgår av fag- og timefordelingen i tabell 4 hvordan disse timene skal fordeles. Det er en forutsetning at opplæringen på hvert årstrinn organiseres i fellesfag og programfag slik som fastsatt i tabell 4 og i den enkelte læreplan. Fagene kan ikke deles opp i enheter av annet omfang enn det som er beskrevet i læreplanene for fellesfag og programfag.

I tabell 4 er det, i tillegg til de kolonnene som viser ordinær fag- og timefordeling (kolonne 1, 4, 7 og 11), egne kolonner for elever som

• ikke har hatt fremmedspråk i grunnskolen (kolonne 8 og 12)
• har samisk som første- eller andrespråk eller kvensk eller finsk som andrespråk (kolonne 2, 5, 9 og 13)
• har norsk tegnspråk og norsk for elever med tegnspråk (kolonne 3, 6, 10 og 14)

Krav til fagsammensetning

Fellesfag

Elevene i programområdene for realfag og for språk, samfunnsfag og økonomi skal på hvert årstrinn ha opplæring i de fagene som er satt opp i fag- og timefordelingen i tabell 4 under fellesfag, ordinært totalt 1683 timer over tre år.

Programfag

Elevene i programområdene for realfag og for språk, samfunnsfag og økonomi skal ordinært i løpet av tre år ha 840 timer programfag.

I noen læreplaner står det at et programfag bygger på et annet programfag. Det betyr at eleven bør ha den faglige kompetansen som beskrives i læreplanen for å starte med faget på et høyere nivå. En elev kan likevel ta programfaget på høyere nivå uten å ha tatt faget på lavere nivå dersom rektors vurdering er at eleven har tilstrekkelig kompetanse. Eleven vil i disse tilfellene, med enkelte unntak, ikke få godskrevet faget på lavere nivå. Unntakene er omtalt i Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet 2020.

Krav til fordypning, programfag fra eget programområde

Minst 560 av de 840 timene skal nyttes til programfag fra eget programområde. Elevene skal ta to programfag á 140 timer fra hvert av to fagområder innen eget programområde (fordypning). Elever kan velge fordypning i to ulike fremmedspråk selv om de ligger innenfor samme fagområde.

Hvilke programfag som inngår i hvert av programområdene, går fram av tabellene 5 og 6.

Programfag fra studieforberedende utdanningsprogram

280 av de 840 timene skal nyttes til programfag fra eget programområde eller fra andre programområder innen utdanningsprogrammene for studiespesialisering, idrettsfag, musikk, dans og drama, medier og kommunikasjon og kunst, design og arkitektur. Elevene skal minst ha to programfag à 140 timer.

Tilpassede ordninger

Uten fremmedspråk i grunnskolen

Elever som ikke har hatt fremmedspråk i grunnskolen, skal i tillegg til å ha fremmedspråk på Vg1 og Vg2 også ha 140 timer på Vg3. En konsekvens av dette er at antall timer til programfag blir tilsvarende redusert med 140 timer. Til sammen skal disse elevene ha 1 823 timer fellesfag, 560 timer programfag fra eget programområde og 140 timer til valg av programfag fra studieforberedende utdanningsprogram, totalt 2 523 timer over tre år. Se tabell 4 (kolonne 8).

Programfag som inngår i det enkelte programområde

Programfag i programområde for realfag

Tabell 5 viser programfagene som inngår i programområde for realfag. Hvert fagområde består av to eller flere programfag.

Matematikk S (for samfunnsfag) og R (for realfag)

Det er ikke anledning til å kombinere programfag matematikk S1 med programfag matematikk R2 eller programfag matematikk R1 med programfag matematikk S2. Det er heller ikke anledning til å føre både matematikk S og matematikk R på samme vitnemål.

Særskilt om programfagene

Geofag X og teknologi og forskningslære X inneholder noen av de samme kompetansemålene som geofag 1 og teknologi og forskningslære 1. Det vil derfor ikke være anledning til å føre X-varianten i disse to fagene på samme vitnemål som de respektive 140 timers programfagene. Matematikk X er et eget programfag og inneholder ikke kompetansemål fra de andre programfagene i matematikk. Matematikk X kan derfor stå på samme vitnemål som andre programfag i matematikk (R1/R2 eller S1/S2).

Programfag i programområde for språk, samfunnsfag og økonomi

Tabell 6 viser programfagene som inngår i programområde for språk, samfunnsfag og økonomi. Et fagområde består av flere programfag. 

Programfag i flere fremmedspråk

To ulike fremmedspråk regnes som to ulike programfag og kan inngå i kravet til fordypning.

Særskilt for elever som velger fremmedspråk som programfag nivå III

Elever som tar fellesfaget fremmedspråk II kan ta 140 timer fremmedspråk III som programfag innen det samme språket, og la dette telle som ett av to fordypningsfag innenfor programområdet. I tillegg til de to fordypningsfagene, må disse elevene ta ett programfag til fra eget programområde. Til sammen utgjør dette 560 timer programfag innen eget programområde.

Eksempler på godkjente fagsammensetninger:

• Programfag fransk III med 140 timer i tillegg til fellesfaget fransk II, pluss fordypning i programfaget rettslære med 140+140 timer, og kommunikasjon og kultur 1 med 140 timer, til sammen 560 timer programfag fra eget programområde. I tillegg må det inngå to valgfrie programfag innenfor studieforberedende utdanningsprogram.
• Programfag tysk III med 140 timer i tillegg til fellesfaget tysk II, pluss kommunikasjon og kultur 1, 2 og 3 med 140+140+140 timer, til sammen 560 timer programfag fra eget programområde. I tillegg må det inngå to valgfrie programfag innenfor studieforberedende utdanningsprogram.

Elevene skal totalt ha 2 943 timer over tre år. Det fremgår av fag- og timefordelingen i tabell 7 hvordan disse timene skal fordeles. Det er en forutsetning at opplæringen på hvert årstrinn organiseres i fellesfag og programfag slik som fastsatt i tabell 7 og i den enkelte læreplan. Fagene kan ikke deles opp i enheter av annet omfang enn det som er beskrevet i læreplanene som fellesfag og programfag.

I tabell 7 er det, i tillegg til de kolonnene som viser ordinær fag- og timefordeling (kolonne 1, 4, 7 og 11), egne kolonner for elever som

• ikke har hatt fremmedspråk i grunnskolen (kolonne 8 og 12).
• har samisk som første- eller andrespråk eller kvensk eller finsk som andrespråk (kolonne 2, 5, 9 og 13).
• har norsk tegnspråk og norsk for elever med tegnspråk (kolonne 3, 6, 10 og 14).

¹⁴ I tabellene brukes begge navnene for samfunnsfag og samfunnskunnskap, men det er kun Vg1 som skal bruke læreplan for samfunnskunnskap skoleåret 2020-2021.

Se nærmere beskrivelse av fagene norsk, samisk, kvensk, finsk, tegnspråk, matematikk, engelsk og fremmedspråk i punkt 3.3.1 og programfag i punkt 3.3.3.

Krav til fagsammensetning

Fellesfag

Elevene i utdanningsprogram for idrettsfag skal på hvert årstrinn ha opplæring i de fagene som er satt opp i fag- og timefordelingen i tabell 9 under fellesfag, dvs. ordinært totalt 1 515 timer over tre år.

Programfag

Elevene i utdanningsprogram for idrettsfag skal ordinært i løpet av tre år ha 1 428 timer programfag.

• Felles programfag fra eget utdanningsprogram. 1 008 av de 1 428 timene skal nyttes til felles programfag fra eget utdanningsprogram. De felles programfagene går fram av tabell 8.
• Programfag fra studieforberedende utdanningsprogram. 420 av de 1 428 timene skal nyttes til programfag enten fra eget utdanningsprogram (se tabell 8) eller fra programområdene innen de fire andre studieforberedende utdanningsprogrammene. Elevene skal ha tre programfag á 140 timer.

Matematikk som fellesfag og programfag

Det vises til punkt 3.3.1.4.

Tilpasset ordning

Uten fremmedspråk i grunnskolen
Elever som ikke har hatt fremmedspråk i grunnskolen, skal i tillegg til fremmedspråk på Vg1 og Vg2 også ha 140 timer på Vg3. En konsekvens av dette er at timer til valg av programfag på Vg3 reduseres tilsvarende med 140 timer. Til sammen skal disse elevene ha 1 655 timer fellesfag, 1 008 timer felles programfag og 280 timer til valg av programfag fra studieforberedende utdanningsprogram, totalt 2 943 timer over tre år. Se tabell 7 (kolonne 12).

Programfag som inngår i utdanningsprogram for idrettsfag

Tabell 8 viser hvilke programfag som inngår i utdanningsprogram for idrettsfag. De fleste fagområdene består av to eller flere programfag.

Utdanningsprogram for musikk, dans og drama har felles Vg1 og er inndelt i tre programområder på Vg2 og Vg3:

• Programområde for musikk
• Programområde for dans
• Programområde for drama

Elevene har etter fullført Vg1 rett til inntak til ett av programområdene på Vg2 uavhengig av hvilke programfag som er valgt innenfor de 196 timene til valg elevene har på Vg1. Kravet til timetall og sammensetning av fag over tre år er tilpasset dette.

Elevene skal totalt ha 2 943 timer over tre år. Det fremgår av fag- og timefordelingen i tabell 9 hvordan disse timene skal fordeles. Det er en forutsetning at opplæringen på hvert årstrinn organiseres i fellesfag og programfag slik som fastsatt i tabell 9 og i den enkelte læreplan. Fagene kan ikke deles opp i enheter av annet omfang enn det som er beskrevet i læreplanene for fellesfag og programfag.

I tabell 9 er det, i tillegg til de kolonner som viser ordinær fag- og timefordeling (kolonne 1, 4, 7 og 11), egne kolonner for elever som

• ikke har hatt fremmedspråk i grunnskolen (kolonne 8 og 12).
• har samisk som første- eller andrespråk eller kvensk eller finsk som andrespråk (kolonne 2, 5, 9 og 13).
• har norsk tegnspråk og norsk for elever med tegnspråk (kolonne 3, 6, 10 og 14).

¹⁴ I tabellene brukes begge navnene for samfunnsfag og samfunnskunnskap, men det er kun Vg1 som skal bruke læreplan for samfunnskunnskap skoleåret 2020-2021.

Se nærmere beskrivelse av fagene norsk, samisk, kvensk, finsk, tegnspråk, matematikk, engelsk og fremmedspråk i punkt 3.3.1 og programfag i punkt 3.3.4.

Krav til fagsammensetning

Fellesfag

Elevene i programområdene for musikk, dans og drama skal på hvert årstrinn ha opplæring i de fagene som er satt opp i fag- og timefordelingen i tabell 9 under fellesfag, dvs. ordinært totalt 1 515 timer over tre år.

Programfag

Elevene i programområdene for musikk, dans og drama skal ordinært i løpet av tre år ha opplæring i 1 428 timer programfag.

• Felles programfag fra eget programområde. 952 av 1 428 timene skal nyttes til felles programfag fra eget programområde. De felles programfagene for programområde for musikk går fram av tabell 12. De felles programfagene for programområde for dans går fram av tabell 11. De felles programfagene for programområde for drama går fram av tabell 12.
• Programfag fra studieforberedende utdanningsprogram. 476 av de 1 428 timene skal nyttes til programfag fra eget programområde eller fra andre programområder innen de fem studieforberedende utdanningsprogrammene, dvs. utdanningsprogrammene for studiespesialisering, idrettsfag, musikk, dans og drama, kunst, design og arkitektur og medier og kommunikasjon. Elevene må ta tre programfag á 140 timer og et programfag på minst 56 timer.

Matematikk som fellesfag og programfag

Det vises til punkt 3.3.1.4.

Tilpasset ordning uten fremmedspråk i grunnskolen

Elever som ikke har hatt fremmedspråk i grunnskolen, skal i tillegg til å ha fremmedspråk på Vg1 og Vg2 også ha 140 timer på Vg3. En konsekvens av dette er at timer til valg av programfag på Vg3 reduseres tilsvarende med 140 timer. Til sammen skal disse elevene ha 1 655 timer fellesfag, 952 timer felles programfag og 336 timer til valg av programfag fra studieforberedende utdanningsprogram, totalt 2 943 timer over tre år. Se tabell 11 (kolonne 12).

Programfag som inngår i utdanningsprogram for musikk, dans og drama

• Tabell 10 viser hvilke programfag som inngår i programområde for musikk. Hvert fagområde består av ett eller to programfag.
• Tabell 11 viser hvilke programfag som inngår i programområde for dans. Hvert fagområde består av ett, to eller flere programfag.
• Tabell 12 viser hvilke programfag som inngår i programområde for drama. Hvert fagområde består av ett eller to programfag.

Elevene skal ordinært ha totalt 2 943 timer over tre år. Det framgår av fag- og timefordelingen i tabell 13 hvordan disse timene skal fordeles. Det er en forutsetning at opplæringen på hvert årstrinn organiseres i fellesfag og programfag slik som fastsatt i tabell 13 og i den enkelte læreplan. Fagene kan ikke deles opp i enheter av annet omfang enn det som er beskrevet i læreplanene for fellesfag og programfag.

¹⁴ I tabellene brukes begge navnene for samfunnsfag og samfunnskunnskap, men det er kun Vg1 som skal bruke læreplan for samfunnskunnskap skoleåret 2020-2021.

Se nærmere beskrivelse av fagene norsk, samisk, kvensk, finsk, tegnspråk, matematikk, engelsk og fremmedspråk i punkt 3.3.1 og programfag i punkt 3.3.5.

Krav til fagsammensetning

Fellesfag

Elevene i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur skal på hvert årstrinn ha opplæring i de fagene som er satt opp i fag- og timefordelingen i tabell 13 under fellesfag, dvs. ordinært totalt 1 683 timer over tre år.

Programfag

Elevene i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur skal ordinært i løpet av tre år ha 1 260 timer programfag.

• Felles programfag fra eget utdanningsprogram. 840 av de 1260 timene skal nyttes til felles programfag fra eget utdanningsprogram. De felles programfagene går fram av tabell 14.
• Programfag fra studieforberedende utdanningsprogram. 420 av de 1260 timene skal nyttes til programfag enten fra eget utdanningsprogram (se tabell 14) eller fra programområdene innen de fire andre studieforberedende utdanningsprogrammene. Elevene skal ha tre programfag á 140 timer.

Matematikk som fellesfag og programfag

Det vises til punkt 3.3.1.4.

Tilpasset ordning uten fremmedspråk i grunnskolen

Elever som ikke har hatt fremmedspråk i grunnskolen, skal i tillegg til fremmedspråk på Vg1 og Vg2 også ha 140 timer på Vg3. En konsekvens av dette er at timer til valg av programfag på Vg3 reduseres tilsvarende med 140 timer. Til sammen skal disse elevene ha 1 655 timer fellesfag, 1 008 timer felles programfag og 280 timer til valg av programfag fra studieforberedende utdanningsprogram, totalt 2 943 timer over tre år. Se tabell 13 (kolonne 12).

Programfag som inngår i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Tabell 14 viser hvilke programfag som inngår i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur. De fleste fagområdene består av to eller flere programfag.

Elevene skal ordinært ha totalt 2 943 timer over tre år. Det framgår av fag- og timefordelingen i tabell 15 hvordan disse timene skal fordeles. Det er en forutsetning at opplæringen på hvert årstrinn organiseres i fellesfag og programfag slik som fastsatt i tabell 15 og i den enkelte læreplan. Fagene kan ikke deles opp i enheter av annet omfang enn det som er beskrevet i læreplanene for fellesfag og programfag.

 ¹⁴  I tabellene brukes begge navnene for samfunnsfag og samfunnskunnskap, men det er kun Vg1 som skal bruke læreplan for samfunnskunnskap skoleåret 2020-2021.

Se nærmere beskrivelse av fagene norsk, samisk, kvensk, finsk, tegnspråk, matematikk, engelsk og fremmedspråk i punkt 3.3.1 og programfag i punkt 3.3.6.

Krav til fagsammensetning

Fellesfag

Elevene i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon skal på hvert årstrinn ha opplæring i de fagene som er satt opp i fag- og timefordelingen i tabell 15 under fellesfag, dvs. ordinært totalt 1 683 timer over tre år.

Programfag

Elevene i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon skal ordinært i løpet av tre år ha 1 260 timer programfag.

• Felles programfag fra eget utdanningsprogram. 840 av de 1260 timene skal nyttes til felles programfag fra eget utdanningsprogram. De felles programfagene går fram av tabell 16.
• Programfag fra studieforberedende utdanningsprogram. 420 av de 1260 timene skal nyttes til programfag enten fra eget utdanningsprogram (se tabell 16) eller fra programområdene innen de fire andre studieforberedende utdanningsprogrammene. Elevene skal ha tre programfag á 140 timer.

Matematikk som fellesfag og programfag

Det vises til punkt 3.3.1.4.

Tilpasset ordning uten fremmedspråk i grunnskolen

Elever som ikke har hatt fremmedspråk i grunnskolen, skal i tillegg til fremmedspråk på Vg1 og Vg2 også ha 140 timer på Vg3. En konsekvens av dette er at timer til valg av programfag på Vg3 reduseres tilsvarende med 140 timer. Til sammen skal disse elevene ha 1 655 timer fellesfag, 1 008 timer felles programfag og 280 timer til valg av programfag fra studieforberedende utdanningsprogram, totalt 2 943 timer over tre år. Se tabell 15 (kolonne 12).

Programfag som inngår i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Tabell 16 viser hvilke programfag som inngår i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon.

Yrkesfaglig videregående opplæring består normalt av to år i skole og to år i bedrift, hvorav ett år verdiskaping (hovedmodellen). Noen utdanningsløp blir avsluttet med Vg3 i skole. Det finnes noen yrkesfaglige utdanningsløp som avviker fra dette, se punktene 3.3.5 og 3.4. For øvrig henvises til vedlegg

¹³Elever som bruker yrkesfaglig fordypning til fellesfag eller programfag fra studieforberedende utdanningsprogram, trenger bare 420 timer i yrkesfaglig fordypning dersom de tar tre fag hvert på 140 timer. Det betyr at det totale timetallet reduseres fra 1963 timer til 1962 timer for disse elevene.

¹⁴ I tabellene brukes begge navnene for samfunnsfag og samfunnskunnskap, men det er kun Vg1 som skal bruke læreplan for samfunnskunnskap skoleåret 2020-2021.

¹⁵ For elever som går fra Vg1 studiespesialisering til Vg2 IKT-servicefag eller laboratoriefag: Timene kan disponeres til et programfag på 140 timer og de resterende 56 timene kan brukes i yrkesfaglig fordypning. For elever som går fra Vg1 studiespesialisering til alle andre Vg2 yrkesfag: Timene skal brukes til faget yrkesfaglig opphenting.

Se nærmere beskrivelse av fagene norsk, samisk, kvensk, finsk, tegnspråk, matematikk, engelsk og fremmedspråk i punkt 3.4.1.

Felles bestemmelser

Hovedbestemmelsene knyttet til innhold og omfang i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene går fram av kapittel 3 i opplæringsloven og kapittel 1 i forskrift til opplæringsloven. Her har vi beskrevet den nærmere inndelingen i fag og bestemmelser om krav til fellesfag og programfag. Vi gjør også greie for de egne bestemmelsene som gjelder for

• Elever som har rett til opplæring i samisk (§ 6-3 i opplæringsloven)
• Elever som har rett til opplæring i tegnspråk (§ 3-9 i opplæringsloven)

I tabellene brukes begge navnene for samfunnsfag og samfunnskunnskap, men det er kun Vg1 som skal bruke læreplan for samfunnskunnskap skoleåret 2020-2021. 

Se nærmere beskrivelse av fagene norsk, samisk, kvensk, finsk, tegnspråk, matematikk, engelsk og fremmedspråk i punkt 3.3.1 og programfag i punkt 3.3.6.

Se nærmere beskrivelse av fagene norsk, samisk, kvensk, finsk, tegnspråk, matematikk, engelsk og fremmedspråk i punkt 3.4.1.

Opplæringen i norsk skal følge ordinær læreplan hvis ikke annet er bestemt. I forskrift til opplæringsloven er det fastsatt hvem som er unntatt fra opplæring i norsk sidemål, og hvem som er fritatt fra vurdering i skriftlig sidemål.

Elever med samisk som første- eller andrespråk

For elever som har rett til opplæring i samisk i henhold til opplæringsloven § 6-3, er det utarbeidet egne læreplaner i samisk som første- og andrespråk. Læreplanen i samisk som andrespråk har to alternativer; samisk 2 og samisk 3.

• Opplæring i samisk som førstespråk skal kombineres med opplæring i norsk etter læreplanen i norsk for elever med samisk som førstespråk. Elever som ønsker det, kan få opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk, men da med rett til fritak fra opplæring og vurdering i skriftlig sidemål.
• Opplæring i samisk som andrespråk skal kombineres med opplæring i norsk etter ordinær læreplan i norsk, men med rett til fritak fra opplæring og vurdering i skriftlig sidemål.

Elever med kvensk eller finsk som andrespråk

Det er utarbeidet en egen læreplan i kvensk eller finsk som andrespråk. Opplæring i kvensk eller finsk som andrespråk skal kombineres med opplæring i norsk etter ordinær læreplan i norsk, men med rett til fritak fra opplæring og vurdering i skriftlig sidemål.

Norsk tegnspråk og norsk for elever med tegnspråk

For elever som har rett til opplæring i norsk tegnspråk i henhold til opplæringsloven § 3-9, er det utarbeidet egne læreplaner i norsk tegnspråk og norsk for elever med tegnspråk. Normalt skal opplæringen etter læreplanen i norsk tegnspråk kombineres med opplæring etter læreplanen i norsk for elever med tegnspråk, men elever som ønsker det, kan få opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk, men med fritak fra opplæring og vurdering i skriftlig sidemål.

Opplæringen skal følge læreplanen i fellesfaget engelsk om ikke annet er bestemt. For elever som har rett til opplæring i/på norsk tegnspråk, er det utarbeidet en egen læreplan i engelsk.

Opplæringsloven § 3-9.

Opplæringen skal følge læreplanen i fellesfaget matematikk. Denne læreplanen har to alternativ: matematikk P (1P-Y, praktisk rettet) og matematikk T (1T-Y, teoretisk rettet).

Opplæringen i disse fellesfagene skal følge de fastsatte læreplanene. Ny læreplan i samfunnskunnskap (LK20) på Vg2 innføres skoleåret 2021-2022.

Elevene skal ordinært ha totalt 1 963 timer i løpet av Vg1 og Vg2. Det går fram av fag- og timefordelingen i tabell 17 hvordan disse timene skal fordeles. Det er en forutsetning at opplæringen i fellesfag og programfag på hvert årstrinn blir gitt slik det er fastsatt i tabell 17 og i den enkelte læreplanen. Fagene kan ikke deles opp i enheter av annet omfang enn det som er bestemt i læreplanene i fellesfag og felles programfag.

I tabell 17 er det, i tillegg til de kolonnene som viser ordinær fag- og timefordeling (kolonne 1, 5 og 9), egne kolonner for elever som

• har samisk som første- eller andrespråk eller kvensk eller finsk som andrespråk (kolonne 3, 7, og 11)
• har norsk tegnspråk og norsk for elever med tegnspråk (kolonne 4, 8 og 12)
• i samsvar med tilbudsstrukturen fastsatt i vedlegg 2 kan tas inn til Vg2 på grunnlag av Vg1 i utdanningsprogrammet for studiespesialisering (kolonne 2, 6, og 10).

Krav til fagsammensetning

Fellesfag

Elevene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene skal på hvert av årstrinnene Vg1 og Vg2 ha opplæring i de fagene som er satt opp i fag- og timefordelingen i tabell 17 under fellesfag, dvs. ordinært totalt 588 timer. Elever på Vg2 skoleåret 2020-2021 følger læreplaner LK06, elever på Vg1 følger LK20.

Felles programfag fra eget programområde

Elevene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene skal i løpet av to år ha 954 timer felles programfag fra eget programområde. Felles programfag på Vg1 etter LK20 går fram av tabell 18 og Vg2 i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene går fram av tabellene 19a–19h.

Yrkesfaglig fordypning

Elevene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene skal i løpet av Vg1 og Vg2 ordinært ha 421 timer innenfor yrkesfaglig fordypning. Detaljerte bestemmelser er gitt av Utdanningsdirektoratet i forskrift om yrkesfaglig fordypning.

Les mer om yrkesfaglig fordypning

Tilpassede ordninger

Med samisk, kvensk, finsk eller norsk tegnspråk på Vg1 og Vg2
Elever med samisk som første- eller andrespråk, kvensk eller finsk som andrespråk eller norsk tegnspråk har egne timetall i yrkesfaglig fordypning. Se tabell 17.

Kryssløp fra Vg1 i studieforberedende utdanningsprogram til Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram
Enkelte Vg2 har, i samsvar med tilbudsstrukturen fastsatt i vedlegg 2, også inntak fra Vg1 i et studieforberedende utdanningsprogram (kryssløp)

• Elever som har hatt 842 timer på Vg1 i utdanningsprogram for studiespesialisering, har fullført alle fellesfag som elever i yrkesfaglige utdanningsprogram har på Vg2, unntatt kroppsøving. Disse elevene skal ha 196 timer med andre fag i stedet for disse fellesfagene på Vg2, slik at timetallet totalt på Vg2 blir minst 982 timer. Totalt skal omfanget over to år være minst 1 824 timer.
  • Elever som går fra Vg1 studiespesialisering til Vg2 IKT-servicefag eller laboratoriefag kan disponere timene til et programfag på 140 timer og de resterende 56 timene kan brukes i yrkesfaglig fordypning.
  • Elever som går fra Vg1 studiespesialisering til alle andre Vg2 yrkesfag skal bruke timene til faget yrkesfaglig opphenting. 

• Elever som har hatt 982 timer på Vg1 i ett av de studieforberedende utdanningsprogrammene og som velger kryssløp til IKT-servicefag, skal ha samfunnsfag på Vg2. Kravet til valg av programfag og/eller yrkesfaglig fordypning på Vg2 blir derfor 112 timer. Fag- og timefordeling på Vg1 for disse elevene følger den som gjelder for det aktuelle studieforberedende utdanningsprogrammet. Totalt skal omfanget over to år for disse elevene være minst 1 963 timer.

Felles programfag på Vg1 i yrkesfaglige utdanningsprogram etter LK20

Felles programfag på Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram etter LK06

Tabellene 19a–19-h viser felles programfag på Vg2 i hvert av programområdene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.

Noen utdanningsløp innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene avviker fra hovedmodellen ved at det kun er ett års opplæring i skole. Lærekontrakt tegnes etter Vg1. Dette kalles særløp. Læreplanene for opplæring i bedrift har bare kompetansemål på Vg3-nivå. To års opplæring kombineres med ett års verdiskaping, og lærlingene har totalt 3 års læretid i bedrift. Særløp fremgår av tilbudsstrukturen i vedlegg 2.

¹⁴ I tabellene brukes begge navnene for samfunnsfag og samfunnskunnskap, men det er kun Vg1 som skal bruke læreplan for samfunnskunnskap skoleåret 2020-2021.

Fellesfag

Lærlinger som følger særløp, skal ha opplæring i fellesfagene på Vg2-nivå som angitt i tabell 20. Lærlinger som følger særløp er fritatt for kroppsøving på Vg2, og avslutter faget etter Vg1.

Yrkesfaglig fordypning

Lærlinger som følger særløp er fritatt for yrkesfaglig fordypning på Vg2, og avslutter faget etter Vg1.

Yrkesfaglig videregående opplæring omfatter normalt to års opplæring i skole før opplæringen avsluttes som lærefag i bedrift med en kombinasjon av opplæring og verdiskapning (læretid). Noen yrkesfaglige utdanningsløp blir avsluttet med Vg3 i skole. Det finnes også yrkesfaglige utdanningsløp som har Vg3 i skole før de avsluttes med verdiskaping i bedrift, disse er vist i tabell 22b og 24f

Yrkesfaglige utdanningsprogram – programfag på Vg3 i skole

I noen yrkesfaglige utdanningsprogram finnes det utdanningsløp som avsluttes med Vg3 i skole og fører til yrkeskompetanse uten fag-/svennebrev. Andre utdanningsløp har Vg3 i skole før opplæringen avsluttes i bedrift og fører til fag-/svennebrev. Det er utarbeidet programfag for Vg3 i skole, se tabell 22a–22e.

Fylkeskommunen kan i det enkelte tilfellet godkjenne lærekontrakter som inneholder unntak fra den fastsatte opplæringsordningen. Det betyr at lærebedriften kan ta ansvar for en større del av opplæringen i faget enn det som følger av læreplanverket. Det kan bety at opplæring som ordinært blir gitt i skole på Vg1, Vg2 og for noen fag Vg3, i stedet blir gitt i bedrift.

Opplæringsloven § 3-3 fjerde ledd jf. forskrift til opplæringsloven § 6A-7.

¹⁴ I tabellene brukes begge navnene for samfunnsfag og samfunnskunnskap, men det er kun Vg1 som skal bruke læreplan for samfunnskunnskap skoleåret 2020-2021.

Se den nærmere beskrivelsen av fagene norsk, samisk, kvensk, finsk, tegnspråk, matematikk og engelsk under punkt 3.3.5. 

Fellesfag

Elever som tar Vg1 og Vg2 eller Vg2 i bedrift, skal fortsatt likevel ha fellesfagene som framgår av tabell 23. Fylkeskommunen har ansvar for at den enkelte elev får opplæring i fellesfagene.

Opplæringsloven § 3-3 fjerde ledd.

Lærlingene er fritatt fra fagene kroppsøving og yrkesfaglig fordypning når opplæringen i programfag som ordinært gis i skole skjer i bedrift. Det samme gjelder lærlinger som følger fastsatte særløp i tilbudsstrukturen (1+3).

Fritak fra kroppsøving

• Lærlinger uten Vg1, Vg2 og eventuelt Vg3 i skole er fritatt for kroppsøving.
• Lærlinger uten Vg2 i skole avslutter faget med standpunktkarakter på Vg1.
• Lærlinger uten Vg3 i skole i lærefag som har Vg3 i skole (f.eks. dataelektronikerfaget, automatiseringsfaget), avslutter faget med standpunktkarakter på Vg2.

Fritak fra yrkesfaglig fordypning

• Lærlinger uten Vg1 og Vg2 i skole er fritatt for yrkesfaglig fordypning på Vg1 og Vg2.
• Lærlinger uten Vg2 i skole er fritatt for yrkesfaglig fordypning på Vg2, og avslutter faget med standpunktkarakter på Vg1.

¹⁴I tabellene brukes begge navnene for samfunnsfag og samfunnskunnskap, men det er kun Vg1 som skal bruke læreplan for samfunnskunnskap skoleåret 2020-2021.

Se den nærmere beskrivelsen av fagene norsk, samisk, kvensk, finsk, tegnspråk, matematikk og engelsk under punkt 3.3.5.

Utdanningsprogram for naturbruk har et eget studieforberedende Vg3 som bygger på Vg1 og Vg2 i utdanningsprogrammet eller et fastsatt kryssløp, se tilbudsstrukturen i vedlegg 2.

Elevene på studieforberedende Vg3 for naturbruk skal ordinært ha totalt 981 timer i løpet av dette året. Det går fram av fag- og timefordelingen i tabell 24 hvordan disse timene skal fordeles. Det er en forutsetning at opplæringen blir organisert i fellesfag og programfag slik det er fastsatt i tabell 24 og i den enkelte læreplanen. Fagene kan ikke deles opp i enheter av annet omfang enn det som går fram av læreplanene i fellesfag og programfag.

I tabell 24 er det, i tillegg til de kolonnene som viser ordinær fag- og timefordeling (kolonne 1 og 4), egne kolonner for elever som

• har samisk som første- eller andrespråk (kolonne 2 og 5).
• har norsk tegnspråk og norsk for elever med tegnspråk (kolonne 3 og 6).

Fellesfag

Elevene skal ha opplæring i de fellesfagene som er satt opp i fag- og timefordelingen i tabell 24, dvs. ordinært totalt 701 timer.

• For fagene norsk, samisk, kvensk, finsk, norsk tegnspråk, matematikk, naturfag og kroppsøving, vises det til det som står om disse fagene under punkt 3.3.1.
• I historie følger opplæringen læreplanen gjeldende for Vg3 påbygging til generell studiekompetanse.
• Etter samisk fag- og timefordeling skal opplæringen i historie følge egen samisk læreplan gjeldende for Vg3 påbygging til generell studiekompetanse.
• De særlige bestemmelsene for fellesfaget matematikk for elever som tar matematikk programfag, står under punkt 3.3.1.4.

Programfag

Elevene på de studieforberedende Vg3 i utdanningsprogram for naturbruk skal i løpet av opplæringen ordinært ha 280 timer programfag.

• Programfag fra eget programområde. 140 av de 280 timene skal brukes til felles programfag fra eget programområde. Felles programfag på Vg3 naturbruk går fram av tabell 22. Felles programfag på Vg3 medier og kommunikasjon går fram av tabell 25.
• Programfag fra eget programområde eller studieforberedende utdanningsprogram. 140 av de 280 timene skal brukes til programfag som finnes enten i eget programområde eller i noen av de andre programområdene innenfor de fem studieforberedende utdanningsprogram, dvs. utdanningsprogram for studiespesialisering, idrettsfag eller musikk, dans og drama, medier og kommunikasjon og kunst, design og arkitektur. De egne programfagene utarbeidet for studieforberedende Vg3 naturbruk står i tabell 27. De egne programfagene utarbeidet for studieforberedende Vg3 medier og kommunikasjon står i tabell 25.

Tilpassede ordninger

Yrkesfaglig fordypning på Vg1 og/eller Vg2 brukt til fellesfag eller programfag
Elever som på Vg1 og/eller Vg2 har brukt av timer fra yrkesfaglig fordypning til fellesfag/programfag, må på Vg3 ta et tilsvarende timetall i programfag enten fra eget utdanningsprogram eller fra studieforberedende utdanningsprogram. Det totale timetallet på Vg3 skal ordinært være 981 timer, og det ordinære totale timeomfanget over tre år skal være 2 944 timer.

Med samisk, kvensk, finsk og norsk tegnspråk på Vg3
Elever som får opplæring etter læreplanene for samisk, kvensk, finsk eller norsk tegnspråk, har ikke timer til valg av programfag på Vg3 påbygging. Se tabell 24.

Med norsk tegnspråk på Vg3
Elever som får opplæring etter læreplanen i norsk tegnspråk, skal ha minst 27 timer til yrkesfaglig fordypning på Vg3. Se tabell 24. Andre elever skal ikke ha yrkesfaglig fordypning på Vg3.

Programfag som inngår i studieforberedende Vg3 i utdanningsprogram for naturbruk